Artikkelen omhandler regjeringens forslag om å gjeninnføre kravet om tilfluktsrom i nye bygg fra 2026, men med den endringen at kostnaden skal dekkes av boligkjøperne. Dette vil potensielt påføre kjøpere en ekstrautgift på rundt 30 000 kroner per person.
Forslaget kommer som følge av økt usikkerhet i verden og lav dekningsgrad av tilfluktsrom i Norge. Sivilforsvaret understreker at private tilfluktsrom kun er ment for beboere, og at eventuelle offentlige tilfluktsrom må bygges separat.
Det er foreløpig uklart hvordan kravet vil påvirke kostnadene for den enkelte boligkjøper, spesielt ved kjøp av større leiligheter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter, et krav som ble fjernet i 1998. Dette kommer som en del av en stortingsmelding om totalberedskap. Bakgrunnen er den uforutsigbare sikkerhetssituasjonen, spesielt krigen i Ukraina, som har vist viktigheten av slike rom. Det foreslås to typer tilfluktsrom: en med høy standard som beskytter mot kjemiske, radioaktive stoffer og eksplosiver, og en enklere variant som gir vern mot konvensjonelle våpen. Kostnaden for tilfluktsrom er estimert til 30.000 kroner per person og vil bli dekket av kjøpere av nye boliger oppført etter 1. januar 2026.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å oppheve byggestopp for tilfluktsrom og gjøre det obligatorisk i nye store bygg. Eiendomsaktører frykter at dette vil føre til mindre boligbygging og økte boligpriser, noe justisminister Emilie Enger Mehl ikke er bekymret for. Hun mener det er nødvendig for sikkerheten og at alle må bidra til beredskap. Det er usikkerhet rundt kostnadene, med estimater fra 30.000 til 50.000 kroner per person. Regjeringen vil vurdere ulike krav til ulike prosjekter, inkludert bruk av beredskapsrom, og åpner for innspill til ordningen. Samtidig er boligbyggingen på et historisk lavt nivå, og det forventes en prisvekst på 10 prosent i år.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å gjeninnføre en plikt til å bygge tilfluktsrom, som ble avskaffet i 1998, for å forberede Norge på en potensiell krigssituasjon. Det foreslås to typer tilfluktsrom: avanserte for beskyttelse mot kjemiske og radioaktive stoffer, og enklere for beskyttelse mot konvensjonelle våpen. Kravet vil gjelde for bygg over 1000 kvadratmeter, både offentlige og private, og kan også omfatte sårbare virksomheter. Kostnaden for tilfluktsrom er estimert til 30 000 kroner per personplass, noe som vil påvirke prisen på nye boliger. Boligprodusentenes forening mener kostnadene bør dekkes av samfunnet, ikke enkeltprosjekter.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter. Dette har skapt bekymring i eiendomsbransjen, som frykter at det vil føre til økte boligpriser og redusert boligbygging. Eiendom Norge, Prognosesenteret og Norsk Eiendom argumenterer med at det vil øke kostnadene for utbyggere, redusere antall salgbare kvadratmeter og gjøre det mindre lønnsomt å starte nye prosjekter. Bransjen mener dette vil forverre den allerede eksisterende boligkrisen, hvor lav boligbygging er en sentral faktor.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forvirringen rundt EUs bygningsenergidirektiv og dets potensielle konsekvenser for norske boligeiere. Det har vært debatt rundt tre ulike versjoner av direktivet, hvorav 2010- og 2018-utgavene anses som uproblematiske da Norge allerede oppfyller kravene. 2024-utgaven, som har skapt mest bekymring, krever at landene reduserer energiforbruket i boligmassen, men ansvaret ligger hos staten. Likevel vil det være behov for omfattende oppgraderinger av boliger, og Huseierne anslår at dette kan koste 0,5-1,5 millioner kroner per bolig. Det understrekes at det er behov for gode støtteordninger for å motivere boligeiere til å gjennomføre nødvendige tiltak.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at staten må ta regningen for nye bomberom, og ikke overføre kostnaden til boligkjøpere. Justisministeren har unngått å svare direkte på hvem som skal betale, men det forventes at boligutbyggere vil legge kostnaden på boligprisen, noe som vil gjøre det vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Artikkelen understreker at staten har hovedansvaret for innbyggernes trygghet og ikke bør privatisere denne oppgaven. Det kritiseres at regjeringen viser en blind tro på markedet ved å la boligkjøpere betale for bomberom, og det oppfordres til at staten tar ansvar for denne kostnaden.
1 dag siden
Stortinget har oppnådd bred enighet om Regjeringens totalberedskapsmelding. Forliket omfatter flere sentrale grep for å styrke Norges beredskap.
1 måned siden
I en episode av «Debatten» diskuterte Fredrik Solvang og gjester finansieringen av tilfluktsrom i nye boliger. Obos anslår merkostnaden til 100.000 kroner per leilighet for å etterkomme regjeringens krav om tilfluktsrom i nybygg over 1000 kvadratmeter. Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj mener staten må dekke denne kostnaden, mens Sandra Borch (Sp) fremholder at det er et felles samfunnsansvar. Programmet berørte også temaet generell beredskap, og en undersøkelse viser at nordmenn frykter cyberangrep, terror og ekstremvær mest.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler det nåværende boligmarkedet, der mange frykter en kommende prisvekst og ønsker å kjøpe bolig før prisene stiger ytterligere. Ann Sofi Nyhagen (36) er en av dem som er på boligjakt, men hun er usikker på om hun skal kjøpe nå eller vente. Hun er bekymret for økte kommunale avgifter i sitt område. Samtidig viser undersøkelser at rekordmange husholdninger forventer boligprisvekst, og lettelser i egenkapitalkravet bidrar til økt etterspørsel, spesielt blant førstegangskjøpere. Nordea spår en boligprisvekst på opptil 20 prosent i Oslo dersom Norges Bank kutter rentene flere ganger i 2025.
1 måned siden
Regjeringen sender mandag ut på høring lovforslaget om en «norgespris» på strøm, som ble presentert i januar. Forslaget innebærer at alle boliger og hytter skal tilbys strøm til fastpris på 40 øre per kilowattime pluss moms. Regjeringen håper lovforslaget blir vedtatt før sommeren, slik at ordningen kan tre i kraft 1. oktober. Etter lanseringen har det kommet spørsmål om ordningen, blant annet knyttet til kostnader. En rapport anslår at ordningen vil koste staten 11,5 milliarder kroner i 2026, og at den kan føre til økt strømforbruk og dyrere strøm for næringslivet. Forslaget har også skapt bekymring i flere bransjer.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny eiendomsmeglingslov som skal gjøre boligkjøp tryggere og mer rettferdig. Lovforslaget forbyr hemmelige bud, innfører minstekrav til akseptfrist på bud, og pålegger meglere å fraråde selgere å akseptere direktebud utenom budrunden. I tillegg skjerpes kravene til eiendomsmeglere, inkludert krav om egnethet og politiattest for fullmektiger og oppgørsmeglere. Finanstilsynet får også mulighet til å gi overtredelsesgebyr for brudd på loven. Endringene kommer etter flere omtaler av konfliktfylte boligsalg.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny eiendomsmeglingslov med endrede regler for budgivning, skjerpede krav til meglere og større sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet. De viktigste endringene for boligkjøpere og -selgere er et forbud mot hemmelige bud, et minstekrav på 30 minutter for akseptfristen, og tiltak mot «kupping». Lovforslaget er basert på anbefalinger fra et regjeringsoppnevnt utvalg fra 2021. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener lovendringene vil skape større trygghet, åpenhet og rettferdighet i budrunder.
1 måned siden
Regjeringen foreslår en maksgrense for strømforbruk i den nye «norgespris»-ordningen, med et mulig tak på 3000, 4000 eller 5000 kilowattimer per måned for boliger, og lavere grenser for hytter, for å stimulere til strømsparing. Strømprisen er satt til 40 øre per kilowattime pluss moms, og skal justeres årlig. De som velger ordningen, får bindingstid ut året. Regjeringen vil også likestille fjernvarme med strøm i en egen ordning. Forslaget har møtt kritikk, blant annet forventninger om økte kostnader for staten og potensiell økning i strømforbruket.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den fjerde energimarkedspakken fra EU, og de motstridende synspunktene rundt den. Noen mener den er ubetydelig, mens andre mener den er så viktig at den kan føre til regjeringskrise. Det argumenteres for at Norge må adlyde EU for å unngå straffetiltak, men det stilles spørsmål ved hvorfor handelsavtaler skal knyttes til boligers isolasjonsstandard. Det påpekes at kostnadene for å oppfylle kravene kan bli 500 milliarder kroner, og at en betydelig del av befolkningen ikke vil klare å oppfylle kravene selv med maksimal gjeld.