Ny forskning fra BI viser at lykke ikke nødvendigvis øker med inntekt. Studien viser at relasjoner, helse og genetikk er viktigere faktorer for lykkefølelsen.
Lykkenivået stiger frem til man tjener 800. 000 kroner, men kan synke når inntekten nærmer seg én million.
Forskningen får støtte fra FHI, men sammenhengen mellom utdanning og lykke diskuteres. Begge forskningsinstitusjonene understreker viktigheten av å fokusere på mellommenneskelige relasjoner og aktiviteter som fremmer glede og velvære.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En ny dansk undersøkelse viser at eldre mennesker er lykkeligere enn yngre, med en topp rundt 74 år, noe som bekrefter funn fra en lignende norsk studie fra 2023. Lykkeforsker Meik Wiking forklarer at eldre prioriterer bedre, men antyder også at dødelighet blant ulykkelige kan påvirke resultatene. Økonomisk trygghet, gode pensjoner og tilgang til helsetjenester bidrar til lykkefølelsen i Norden. Menn og kvinner er omtrent like lykkelige, men unge under 25 år er minst lykkelige sammenlignet med de over 65 år. Faktorer som positive tanker og gode relasjoner spiller også en viktig rolle.
1 måned siden
FNs årlige lykkerapport viser at Norge er det minst lykkelige landet i Norden, til tross for god økonomi. Finland topper listen for åttende år på rad. Forskere peker på økende sosiale ulikheter, pessimisme rundt fremtiden og tilvenning til velstand som mulige årsaker. Finnerne scorer høyt på nøkternhet, god fordelingspolitikk og likestilling. Undersøkelser viser at relasjoner og helse er viktigere for lykke enn økonomi. Livskvaliteten i Norge har falt blant de yngre, noe som kan skyldes lavere forventninger til fremtiden.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
4 måneder siden
Tre eksperter diskuterer hva som anses som en god årslønn i Norge i 2024. Gjennomsnittslønnen i 2023 var 668.400 kroner, men forventes å stige til over 700.000 kroner i 2024. En lønn rundt 600.000 kroner før skatt regnes som god, men dette avhenger av flere faktorer, som bosted, familiesituasjon og utgifter. Spesielt i storbyer kan husholdninger med samlet inntekt under 700.000 kroner oppleve økonomiske utfordringer. Lønnsnivået varierer også med yrke, sektor, utdanning og kjønn. Valg av utdanning og karriere påvirker lønnen, men trivsel og et godt arbeidsmiljø er også viktig.
23 dager siden
En ny folkehelseundersøkelse gjennomført av Oslo kommune og Folkehelseinstituttet avdekker et tydelig skille mellom øst- og vestkanten når det gjelder helse og livskvalitet. Undersøkelsen viser at personer med lav utdanning og dårlig økonomi sliter mest med helseproblemer og livskvalitet. Samtidig er det store forskjeller innad i bydelene. Helsebyråd Thea Kristine Schjerven (H) understreker at undersøkelsen gir viktig kunnskap for å forbedre kommunens tilbud. Til tross for forskjellene, viser undersøkelsen også at de fleste voksne i Oslo vurderer egen helse som god og føler seg trygge i sitt nærmiljø.
1 dag siden
Flere personer rammes av demens, men den individuelle risikoen har gått ned. Forskere peker på livsstil og utdanning som mulige årsaker.
1 måned siden
Finland er for åttende gang kåret til verdens lykkeligste land, mens Norge havner på en syvendeplass. Den finske forfatteren Sanna Sarromaa, bosatt i Norge, mener at nøkternhet er oppskriften på lykke og oppfordrer nordmenn til å redusere fokuset på materielle ting. Hun mener nordmenn bør være mer takknemlige for det de har. Per Henrik Stenstrøm mener nordmenns mentalitet er preget av at ting alltid kan bli bedre, mens Sindre Heyerdahl mener oppfatningen om at Norge er verdens rikeste land skaper urealistiske forventninger.
4 måneder siden
Artikkelen reflekterer over hva som er bra med Norge, og stiller spørsmål ved om landets økonomiske velstand gjenspeiles i befolkningens livskvalitet. Den lister opp 15 områder, som skole, helsevesen, politikk og naturvern, der det stilles spørsmål ved om Norge lever opp til sitt potensial. Til tross for landets rikdom, antyder artikkelen at det kan være utfordringer og at penger ikke nødvendigvis er nøkkelen til et godt liv. Den konkluderer med at verdier som omsorg og kjærlighet kan være viktigere enn økonomisk velstand.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot Unge Venstre og Grønn Ungdoms forslag om å kutte en helligdag for å finansiere Forsvaret, og viser til Danmarks erfaring med å fjerne store bededag. Forfatteren fremhever at fridager er avgjørende for folks lykke og livskvalitet, og gir et nødvendig avbrekk fra hverdagen. Han påpeker at samfunnets effektivitet har økt siden forrige arbeidstidsreduksjon, og argumenterer for ytterligere reduksjon. Helligdager har egenverdi da de bidrar til lykkelige mennesker, noe som også er en form for verdiskapning og beredskap.
3 måneder siden
En undersøkelse viser at januar og august er høysesong for jobbskifter i Norge. Lønn er det viktigste for nordmenn ved jobbskifte, mens hjemmekontor ikke lenger er like viktig. Undersøkelsen viser også regionale forskjeller, der østlendinger er mer opptatt av lønn enn vestlendinger. Mange er usikre på om de skal bytte jobb og bør vurdere fordeler og ulemper ved sin nåværende situasjon før de tar en beslutning. Arbeidslivsforskere anbefaler å reflektere over hva man ønsker i en ny jobb.
1 måned siden
Finland er for åttende år på rad kåret til verdens lykkeligste land i World Happiness Report. Norge beholder sin sjuendeplass, men ligger bak de andre nordiske landene. Rapporten viser at USA faller til sin dårligste plassering noensinne, delvis på grunn av en økning i antall mennesker som spiser alene. Ukraina har den laveste plasseringen i Europa, mens Russland har forbedret sin posisjon. Forskere understreker at rapporten måler livstilfredshet heller enn lykke, og at faktorer som tillit, likhet og sosial trygghet bidrar til de nordiske landenes høye plassering.
2 måneder siden
Ny forskning viser en sammenheng mellom bondens helse og dyrevelferd, der dårligere helse hos bonden kan føre til dårligere dyrehold. Funnene er basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og rutinekontroller av husdyr. Bonde Torstein Næss kjenner seg igjen i forskningen og har tatt grep for å bedre sin egen helse gjennom trening og omlegging av driften. Norsk Landbruksrådgivning understreker viktigheten av forskningen og tilbyr krisehjelp til bønder som opplever vanskeligheter.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
4 måneder siden
En internasjonal studie av 70 000 personer over 50 år viser at 30 prosent utviklet depresjon over fem år. De med lav sosioøkonomisk status hadde 34 prosent høyere risiko for å bli deprimerte enn de med høyere status. Studien indikerer at økonomi er en større risikofaktor for depresjon enn ensomhet i denne gruppen. Eksperter understreker at sosioøkonomiske faktorer må tas hensyn til i behandlingen av psykiske lidelser og at det er viktig å forebygge depresjon ved å adressere økonomiske problemer. Forbrukerøkonomer påpeker at økonomiske problemer kan føre til følelse av mislykkethet og at det er viktig å søke hjelp tidlig.
23 dager siden
En oversikt over inntektene til deltakerne i «Kompani Lauritzen» viser store forskjeller. Komiker Henrik Elvestad hadde høyest inntekt med 1,3 millioner kroner, mens Kristian Ødegård har den største formuen på 46 millioner. Anette Trettebergstuen hadde en inntekt på 900.000 kroner i 2023. Dag Otto Lauritzen hadde en inntekt på over 2,4 millioner kroner og en formue på over ni millioner kroner. Inntektene varierer stort, fra Magnus Gruer med 47.573 kroner til Elvestads millioninntekt. Skattelistene for 2023 avslører dermed betydelige økonomiske forskjeller blant de profilerte deltakerne.