En rapport viser at ulikheten i Norge øker, med de rikeste som stadig øker sin formue. Sosiolog Maren Toft påpeker at Norge nærmer seg toppen i Europa når det gjelder formuesulikhet.
Salget av luksusvarer som sportsbiler og båter har økt, noe som indikerer en større aksept for å vise frem rikdom. Kritikere mener avskaffelsen av arveavgiften bidrar til økt formueskonsentrasjon.
Ulikhetsforsker Rolf Aaberge etterlyser en politisk debatt om hvor grensen for akseptabel ulikhet bør ligge, og mener en arveavgift burde vært forbedret istedenfor avviklet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Økonomiprofessor Kalle Moene advarer om økende forskjeller mellom fattige og rike, og mener dette er en stor kostnad for Norge. Ifølge en rapport fra Oxfam økte verdens rikeste sin formue med 23.000 milliarder kroner i 2024, en tredobling fra året før. Moene peker på at de nye rike ofte har gode forbindelser med stat og regjering, noe som gir dem store formuesøkninger. Han mener også at Trumps politikk vil øke ulikhetene, og at Elon Musk vil tjene på sin støtte til Trump. En undersøkelse viser at folk flest ser på økende ulikhet som et stort problem, og at de rike får mer makt. Moene mener det er behov for mer spredning av eierskap for å forhindre konsentrasjon av formue.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at Norges rikeste bruker sin makt til å kjempe mot skatt, spesielt formuesskatt og grunnrenteskatt. De tar ut store summer fra sine bedrifter til privat luksusforbruk, som dyre boliger, hytter, biler og båter, samtidig som de hevder at formuesskatten tapper bedriftene for kapital. Artikkelen viser til eksempler på milliardærer som investerer i luksus, og argumenterer for at de rikes kamp mot skatt er en kamp mot det norske fellesskapet. Det påpekes at de rike lyver om hvor pengene går, og at de ikke vil bidra til fellesskapet.
2 måneder siden
Den franske økonomen Gabriel Zucman oppfordrer Norge til å ta en lederrolle i innføringen av en global formuesskatt på to prosent for dollarmilliardærer. Han argumenterer for at de superrike betaler for lite skatt, noe som fører til økt ulikhet og reduserte skatteinntekter. Zucman påpeker den betydelige formuesveksten blant verdens dollarmilliardærer og foreslår at en slik skatt kan generere 250 milliarder dollar til blant annet klimafinansiering. Han oppfordrer Norge til å betinge markedsadgang med betaling av minimumsskatt, og selv om han forventer sterk motstand fra de superrike, tror han at demokratiske krefter vil seire for et globalt velferdsperspektiv.
2 måneder siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kritiserer det økende skjermingsfradraget, som gir skattefritt utbytte på investeringer i selskaper. Hun mener ordningen er urettferdig fordelaktig for de rikeste og undergraver skattesystemet. Finansdepartementet anslår at den effektive skattesatsen er lavere enn tidligere antatt når skjermingsfradraget tas med i beregningen. Høyre og Frp avviser kritikken og hevder at regjeringen har økt skattene for næringslivet, noe som har ført til utflytting av bedriftseiere og gründere. En NHH-forsker påpeker at skjermingsfradraget gir et mer reelt bilde av faktisk skatt på aksjeinvesteringer, men at formuesskatten kommer i tillegg.
2 måneder siden
En ny rapport fra SSB viser at innvandring har bidratt betydelig til økende ulikhet i Norge fra 1993 til 2022. Som en konsekvens av dette legger Høyre frem en rekke forslag i Stortinget for å stramme inn innvandringspolitikken og integreringskravene. Blant forslagene er strengere krav til inntekt og norskkunnskaper for permanent opphold, samt innstramminger i reglene for familiegjenforening. Høyre mener det er nødvendig å stille strengere krav for å få innvandrere i jobb og integrert i samfunnet, spesielt med tanke på at innvandring fra ikke-vestlige land utenfor EU bidrar mest til økningen i ulikhet.
4 måneder siden
Flere av Norges rikeste, inkludert Bjørn Dæhlie, Kjell Inge Røkke og BikBok-gründeren Kenneth Sandvold, har flyttet til Sveits, noe som har ført til betydelig lavere skatteinntekter for Norge. Formuesskatten er ofte oppgitt som årsak til flyttingen, og mange av de utflyttede står nå oppført med null i formue i norske skattelister. Samtidig viser skattelistene at noen, som Color Line-eier Olav Nils Sunde, har hatt betydelige formuer som ikke har vært synlige på grunn av skatterabatter på unoterte aksjer. Flyttingen har skapt debatt om formuesskattens påvirkning på norsk økonomi.
2 måneder siden
Artikkelen fremhever at innvandring er en viktig faktor i økningen av ulikhet i Norge, ifølge en SSB-rapport. Høyre argumenterer for en strengere innvandringspolitikk med fokus på integrering, inkludert språkkrav og selvforsørgelse. De kritiserer venstresiden for å unngå å diskutere innvandringens konsekvenser og mener at løsningen ligger i en strengere innvandrings- og integreringspolitikk, fremfor økte sosiale ytelser. Høyres forslag inkluderer strengere norskkrav for statsborgerskap, krav til selvforsørgelse ved familiegjenforening, og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med mål om å få flere innvandrere i arbeid og redusere ulikhet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
1 måned siden
Høyres landsmøte er arena for en skattestrid om formuesskatten. Bø-ordfører Sture Pedersen vil fjerne hele formuesskatten for å unngå forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske aktører, og foreslår skatt på luksusgjenstander som kompensasjon. Erna Solberg ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, mens Tina Bru mener det er rimelig å skattlegge annen formue. Frp kritiserer Høyre for å skape usikkerhet for næringslivet ved å ikke fjerne hele formuesskatten.
3 måneder siden
Virke uttrykker bekymring over økningen i grensehandel, som de mener fører til tap av inntekter og arbeidsplasser i Norge. Ifølge deres rapport grensehandlet nordmenn for 9,35 milliarder kroner i 2023, og i tredje kvartal 2024 økte handelen med nesten 18 prosent sammenlignet med året før. Virke påpeker at denne omsetningen kunne ha bidratt til norsk økonomi. Samtidig viser rapporten at prisveksten på mat i Norge har vært lavere enn i Sverige, og at dagligvarekjedenes marginer har gått ned i perioden med høyest prisvekst.
1 måned siden
Høyre-nestleder Henrik Asheim kritiserer LO-leder Peggy Hessen Følsvik for å sammenligne norske bedriftseiere med Elon Musk i debatten om formuesskatten. Asheim mener Følsvik skremmer folk fra å støtte andre partier, og kaller sammenligningen et grovt overtramp. Følsvik står fast på at rike nordmenn forsøker å kjøpe politisk innflytelse for å fjerne formuesskatten, og at Musk er et symbol på økonomisk makts innflytelse. Asheim uttrykker bekymring for at næringslivsledere vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten på grunn av usaklighet, mens Følsvik understreker behovet for å redusere ulikhet.
3 måneder siden
En ny bok som argumenterer for drastiske skattekutt har blitt en bestselger og bidrar til å forsterke en høyrebølge i Norge. Boken kritiserer landets oljeavhengighet og hevder at rikdom har ført til sløvhet, stagnasjon og kapitalflukt. Samtidig viser meningsmålinger at Høyre og Frp får stadig større oppslutning. Forfatteren mener at det er et ønske om en ny politisk retning i befolkningen. Boken har utløst en debatt som kan gi rom for politikere som ønsker en annen politikk enn den som har vært ført de siste årene. Kritikere mener imidlertid at forfatteren gir et for negativt bilde av norsk økonomi og tar for lett på konsekvensene av store kutt i offentlige utgifter. Til tross for høyredreiningen i befolkningen, er det ingen partier som har tatt til orde for de store kuttene forfatteren ønsker.
2 måneder siden
MDG mener en ny rapport fra Finansdepartementets utvalg viser at Norge trygt kan øke sin økonomiske støtte til Ukraina. Partiet fremhever at Norge har tjent betydelig på økte gassinntekter som følge av krigen, og at rapporten tilbakeviser tidligere argumenter om at en økning i støtten vil være uansvarlig. MDG har tidligere foreslått å øke støtten fra 35 til 80 milliarder kroner, og mener nå at regjeringen bør handle raskt for å øke støtten til Ukraina. Flere andre partier støtter også en økning.
4 måneder siden
Skattedebatten i Norge har intensivert seg, med økt misnøye fra næringslivet over formuesskatten og andre nye skatter. Høyresiden har tatt en offensiv rolle, med koordinerte utspill og støtte fra ulike organisasjoner. Regjeringen, derimot, virker usikker på hvordan de skal håndtere kritikken, og deres nye strategi med å fremheve «jobbskapere» har ikke dempet misnøyen. Debatten forventes å spisse seg til, med fokus på fordelingspolitikk og hvem som vil dra nytte av eventuelle skattelettelser. Velgere vil også spørre hva slags skattelette de skal få sammenlignet med bedriftseierne.