Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer.
Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt.
Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen undersøker den økende makten til amerikanske tech-milliardærer og deres nære forhold til president Trump. Flere av de rikeste tech-lederne, som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos, var til stede ved Trumps innsettelse, noe som har ført til spekulasjoner om et mulig oligarki. Det diskuteres hvordan tech-selskaper anklages for å gi etter for Trumps krav, og hvordan dette kan påvirke demokratiet. Artikkelen peker også på USAs lave plassering på demokrati-indeksen, delvis på grunn av finansnæringens og legemiddelindustriens innflytelse. Det uttrykkes bekymring for at tech-gigantenes økende mediemakt og samrøre med politikere kan true et åpent demokrati.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan store pengedonasjoner fra rike enkeltpersoner og selskaper kan undergrave demokratiet. Det argumenteres for at politikere kan bli avhengige av donorer, og dermed prioritere deres interesser fremfor velgernes. Anonyme donasjoner, som den til Frp i 2023, skaper mistillit. Artikkelen peker på at både høyresiden og venstresiden er avhengige av pengestøtte, noe som hindrer dem i å ta et oppgjør med pengemakten. Det advares mot en utvikling mot et oligarki, der de rikeste har uforholdsmessig stor innflytelse.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at Norges rikeste bruker sin makt til å kjempe mot skatt, spesielt formuesskatt og grunnrenteskatt. De tar ut store summer fra sine bedrifter til privat luksusforbruk, som dyre boliger, hytter, biler og båter, samtidig som de hevder at formuesskatten tapper bedriftene for kapital. Artikkelen viser til eksempler på milliardærer som investerer i luksus, og argumenterer for at de rikes kamp mot skatt er en kamp mot det norske fellesskapet. Det påpekes at de rike lyver om hvor pengene går, og at de ikke vil bidra til fellesskapet.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttrykt bekymring over at velstående nordmenn investerer betydelige summer i valgkampen for å avskaffe formuesskatten, og hun trekker paralleller til Elon Musk. Roger Hofseth fra Aksjon for Norsk Eierskap svarer ved å stemple Følsvik som Norges mest innflytelsesrike lobbyist, og anklager henne for å favorisere Arbeiderpartiet gjennom LO. Følsvik understreker at de som genererer inntekt i Norge også må bidra til fellesskapet gjennom skatter, mens Hofseth hevder at formuesskatten skader norsk eierskap. Konflikten omfatter også spørsmål om åpenhet knyttet til finansiering av politiske kampanjer.
2 måneder siden
Den franske økonomen Gabriel Zucman oppfordrer Norge til å ta en lederrolle i innføringen av en global formuesskatt på to prosent for dollarmilliardærer. Han argumenterer for at de superrike betaler for lite skatt, noe som fører til økt ulikhet og reduserte skatteinntekter. Zucman påpeker den betydelige formuesveksten blant verdens dollarmilliardærer og foreslår at en slik skatt kan generere 250 milliarder dollar til blant annet klimafinansiering. Han oppfordrer Norge til å betinge markedsadgang med betaling av minimumsskatt, og selv om han forventer sterk motstand fra de superrike, tror han at demokratiske krefter vil seire for et globalt velferdsperspektiv.
1 måned siden
Høyre-nestleder Henrik Asheim kritiserer LO-leder Peggy Hessen Følsvik for å sammenligne norske bedriftseiere med Elon Musk i debatten om formuesskatten. Asheim mener Følsvik skremmer folk fra å støtte andre partier, og kaller sammenligningen et grovt overtramp. Følsvik står fast på at rike nordmenn forsøker å kjøpe politisk innflytelse for å fjerne formuesskatten, og at Musk er et symbol på økonomisk makts innflytelse. Asheim uttrykker bekymring for at næringslivsledere vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten på grunn av usaklighet, mens Følsvik understreker behovet for å redusere ulikhet.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik advarer mot paralleller mellom Elon Musks politiske innflytelse i USA og rike nordmenns forsøk på å fjerne formuesskatten. Hun mener begge deler er forsøk på å sikre egen økonomisk vinning. Følsvik kritiserer også organisasjoner som skjuler sine bidragsytere, noe Aksjon for Norsk eierskap, som ikke oppgir sine medlemmer, gjør. De svarer at de har samme praksis som LO med lukkede medlemslister.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for å avskaffe det norske monarkiet, og hevder at det er dyrt, udemokratisk og ikke representativt for norsk kultur. Forfatteren påpeker at kongehuset koster over 433 millioner kroner årlig, penger som kunne vært brukt på velferdstjenester. Den siste tidens negative oppmerksomhet rundt kongefamilien har ført til synkende støtte i befolkningen. Forfatteren mener at et demokratisk samfunn bør bygge på likhet, ikke arvede titler og overflødig rikdom, og viser til at over 10 prosent av norske barn vokser opp i fattigdom.
3 måneder siden
Økonomiprofessor Kalle Moene advarer om økende forskjeller mellom fattige og rike, og mener dette er en stor kostnad for Norge. Ifølge en rapport fra Oxfam økte verdens rikeste sin formue med 23.000 milliarder kroner i 2024, en tredobling fra året før. Moene peker på at de nye rike ofte har gode forbindelser med stat og regjering, noe som gir dem store formuesøkninger. Han mener også at Trumps politikk vil øke ulikhetene, og at Elon Musk vil tjene på sin støtte til Trump. En undersøkelse viser at folk flest ser på økende ulikhet som et stort problem, og at de rike får mer makt. Moene mener det er behov for mer spredning av eierskap for å forhindre konsentrasjon av formue.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer faren for demokratisk tilbakegang i USA under Trump, men argumenterer for at demokratiet fortsatt har gode sjanser til å overleve. Forfatteren fremhever at Trump-administrasjonen har satt i gang flere prosesser som undergraver demokratiet innenfra, som å svekke pressen, lovstyret og byråkratiet. Dette kan føre til en situasjon der valg ikke lenger er frie og rettferdige. Samtidig påpekes det at demokratier er robuste, spesielt i rike land med etablerte institusjoner, og at det finnes mange motkrefter som kan mobiliseres for å forsvare demokratiet. Forfatteren tror en for rask fremrykning fra Trumps side kan ha gjort flere oppmerksomme på faren, og at dette kan føre til økt motstand.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at lønnsoppgjøret i Norge er avgjørende for å opprettholde tillit og redusere forskjeller i samfunnet. Økende ulikhet truer tilliten mellom folk og politikere, og lønnsoppgjøret er en viktig mekanisme for å motvirke denne utviklingen. I gode tider bør bedriftene dele overskuddet med arbeidstakerne, og LO krever økt kjøpekraft for sine medlemmer i årets lønnsoppgjør. Artikkelen fremhever at svekket kjøpekraft kan få politiske konsekvenser, og at gode tider for bedriftene må bety mer enn økte lederlønninger.
16 dager siden
En rapport viser at ulikheten i Norge øker, med de rikeste som stadig øker sin formue. Sosiolog Maren Toft påpeker at Norge nærmer seg toppen i Europa når det gjelder formuesulikhet. Salget av luksusvarer som sportsbiler og båter har økt, noe som indikerer en større aksept for å vise frem rikdom. Kritikere mener avskaffelsen av arveavgiften bidrar til økt formueskonsentrasjon. Ulikhetsforsker Rolf Aaberge etterlyser en politisk debatt om hvor grensen for akseptabel ulikhet bør ligge, og mener en arveavgift burde vært forbedret istedenfor avviklet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at høye skatter, spesielt formuesskatten og den rigide exit-skatten, fører til at verdiskapere flykter fra Norge, noe som svekker landets konkurranseevne. Forfatteren fremhever at skattenivået har økt betraktelig siden 2021, og at dette hindrer både norske og utenlandske talenter i å investere og utvikle bedrifter her. Løsningen er et skatteforlik med lavere skatt for næringslivet og en mer fornuftig exit-skatt som ikke hindrer vekst. Det foreslås også å etablere en ordning som tiltrekker utenlandske eksperter og investorer til Norge.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.