Artikkelen er et hjertesukk fra en etterlatt som uttrykker bekymring over den høye selvmordsraten i Norge, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Forfatteren påpeker at til tross for en nullvisjon for selvmord, har situasjonen ikke bedret seg.

Det etterlyses konkrete tiltak og bedre systemer for å fange opp sårbare grupper, spesielt ved utskrivelse fra institusjon. Økningen i mottagere av arbeidsavklaringspenger (AAP) fremheves som en potensiell risikofaktor for utenforskap.

Forfatteren understreker behovet for samfunnsendringer og forebyggende tiltak for å redusere ensomhet og utenforskap.