Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt.
Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater.
Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at lønnsoppgjøret i Norge er avgjørende for å opprettholde tillit og redusere forskjeller i samfunnet. Økende ulikhet truer tilliten mellom folk og politikere, og lønnsoppgjøret er en viktig mekanisme for å motvirke denne utviklingen. I gode tider bør bedriftene dele overskuddet med arbeidstakerne, og LO krever økt kjøpekraft for sine medlemmer i årets lønnsoppgjør. Artikkelen fremhever at svekket kjøpekraft kan få politiske konsekvenser, og at gode tider for bedriftene må bety mer enn økte lederlønninger.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Europa bør flytte fokus fra amerikansk politikk og heller konsentrere seg om egne utfordringer. Den beskriver en tidsånd preget av pessimisme og en lengsel etter fortiden, som utnyttes av autoritære ledere. Flere kommentatorer har påpekt en negativ utvikling i samfunnet, hvor ytre-høyre får stadig større innflytelse. Artikkelen understreker viktigheten av å beskytte og styrke liberale verdier som rettsstaten og ytringsfrihet, og oppfordrer til samtaler om hvordan Norge og Europa kan sikre demokratiets fremtid. Den trekker frem Arnulf Øverlands engasjement for europeisk samarbeid og demokrati som en inspirasjon, og argumenterer for at Europa må lede an i å hegne om liberale verdier.
1 måned siden
Artikkelen oppfordrer influensere og politikere til å være bevisste på hvem som støtter dem, og advarer mot å la seg beruse av applaus fra grupper med skadelige holdninger. Den argumenterer for at selv om meningsmangfold er viktig, bidrar hyppig publisering av ekstreme meninger til normalisering av farlige holdninger. Artikkelforfatteren understreker at meninger og forslag bør komme fra et ønske om å forbedre samfunnet for alle, ikke fra et ønske om personlig vinning. Den avslutter med en oppfordring om å verdsette respekten fra empatiske mennesker høyere enn støtte fra hatefulle.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at mangfold og inkludering (DEI) bør betraktes som et risikospørsmål, ikke bare veldedighet. Den påpeker at mange selskaper kutter i DEI-programmer, men at dette er en feilaktig tilnærming. Forfatteren hevder at bedrifter som ikke prioriterer mangfold, risikerer å miste viktige impulser fra markedet og samfunnet. Et godt DEI-program handler om å kartlegge risikoer ved enfold og muligheter ved mangfold, og er dermed et strategisk verktøy for å håndtere risiko og gripe muligheter. Oljefondssjef Nicolai Tangen støtter dette synspunktet og mener at mangfold er et strategisk verktøy, ikke bare en moralsk forpliktelse.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler bedriftslederes bekymring for økende sykefravær. Flere ledere understreker viktigheten av tett oppfølging av ansatte og et godt arbeidsmiljø for å redusere fraværet. Det er delte meninger om sykelønnsordningen bør endres; noen mener det er nødvendig, mens andre ønsker mer forskning. Psykiske lidelser er en økende årsak til sykefravær, og flere bedrifter satser på «nærledelse» og kompetanseheving for ledere for å fange opp signaler tidlig. Debatten om sykefravær er aktualisert, men det er uenighet om løsningene.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Frp-leder Sylvi Listhaug for å advare mot en opprivende EU-debatt, da hun selv er kjent for polariserende retorikk. Det fremheves som et paradoks at Listhaug, nå uttrykker bekymring for en tilspisset EU-diskusjon. Artikkelen argumenterer for at EU-debatten fortjener en grundig og nyansert tilnærming, og oppfordrer politikere som Listhaug til å bidra konstruktivt uten å ty til polariserende virkemidler. Det understrekes viktigheten av en debatt basert på respekt for fakta og meningsmotstandere for å styrke demokratiet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot bruken av generasjonsmyter i arbeidslivet, og hevder at de er unøyaktige og skaper unødvendige fordommer. Den understreker at forskjeller innad i generasjoner er større enn forskjellene mellom dem, og at faktorer som livsfase, personlighet og erfaring er viktigere enn fødselsår. Forfatteren kritiserer også kurs og seminarer om generasjonsledelse som profittdrevne, og oppfordrer ledere til å fokusere på å bli kjent med sine ansatte individuelt.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot stereotypen om at Generasjon Z er apatisk og krevende. Den fremhever at unge arbeidstakere stiller spørsmål ved utdaterte ledelsesmodeller og søker fleksibilitet, autonomi og meningsfylt arbeid. Generasjon Z har vokst opp i en verden preget av usikkerhet og raske endringer, og ønsker å bidra med sine digitale ferdigheter og nye perspektiver. Artikkelen understreker behovet for at ledere tilpasser seg et hybridarbeidsliv og gir hyppige tilbakemeldinger for å skape en arbeidsplass hvor Generasjon Z trives og kan utvikle seg.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler rasisme og hets rettet mot folkevalgte, med særlig fokus på SVs Marian Hussein, og fremhever dette som et alvorlig demokratisk problem. Den argumenterer for at politikere med minoritetsbakgrunn er essensielle for et representativt Norge, og understreker nødvendigheten av at samfunnet samler seg for å støtte de som utsettes for rasisme. Forfatteren påpeker at hets kan føre til at politikere trekker seg og begrenser ytringsfriheten. Artikkelen konkluderer med en oppfordring til et kollektivt ansvar for å fremme en mer sivilisert offentlig dialog, hvor rasisme og kvinnehat ikke aksepteres.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør ta en lederrolle innen global helsesikkerhet og beredskap, spesielt etter USAs reduserte engasjement. Koronapandemien har vist hvor sårbare vi er, og sannsynligheten for nye pandemier er stor. Investering i forebygging og helseberedskap globalt er avgjørende, og Norge har både kompetanse og ressurser til å samle Europa i et krafttak for helsesikkerhet. Jonas Gahr Støre oppfordres til å bruke sin erfaring og posisjon til å ta lederskap i denne viktige saken.
2 måneder siden
Artikkelen fremhever viktigheten av frivillighet og breddeidrett i Norge, og peker på at de største bidragsyterne ofte er de som jobber i det stille. Den kritiserer fokuset på toppidrettens stjerner og etterlyser mer oppmerksomhet rundt de som skaper idrettsglede i hverdagen. Artikkelen beskriver et krafttak for mangfold og inkludering, der konkrete tiltak som «håkkihoder» og «handlingskort mot trakassering» er utviklet for å motvirke utenforskap og uønsket adferd. Den understreker at idretten må ta et større ansvar for å løse utfordringer knyttet til rasisme, likestilling og trakassering, og at samarbeid mellom myndigheter og idrettsbevegelsen er viktig for folkehelsen.
22 dager siden
Artikkelen utforsker den økende innflytelsen og spredningen av konspirasjonsteorier globalt og i Norge. Den argumenterer for at konspirasjonsteorier benyttes av politiske regimer for å angripe minoriteter, og at de har vunnet aksept i samfunnet. Med henvisning til boken «Nettforgiftning» understrekes de menneskelige konsekvensene av konspirasjonsteorier, som ødelagte relasjoner og isolasjon. Journalister og statskanalen kritiseres for å ha bidratt til spredningen. Artikkelen etterlyser økt kunnskap om konspirasjonsteorier og bedre støtte til de som rammes.