Ny forskning knytter magefett, spesielt visceralt fett, til tidlige tegn på Alzheimers sykdom. Studien viser at økt magefett er forbundet med redusert hukommelsessenter i hjernen, opphopning av amyloid og tau-proteiner, samt mindre blodtilstrømning og krymping i hjernen.
Disse endringene kan oppstå allerede i 40- og 50-årene, lenge før kognitiv svikt. Forskere understreker at reduksjon av magefett kan være et viktig verktøy i kampen mot Alzheimers.
Studien viser også at overvekt og fedme har økt i Norge de siste tiårene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Amerikanske forskere har funnet indikasjoner på at kognitive funksjoner kan begynne å svekkes rundt 44-årsalderen. En studie viser at insulineffekten i hjernen reduseres med alderen, noe som fører til dårligere energiomsetning i nervecellene. Forskere foreslår at ketoner kan brukes som et alternativt drivstoff for hjernen, spesielt i alderen 40–59 år, for å motvirke denne nedgangen. NTNU-forsker Maryam Ziaei understreker at en sunn livsstil og metabolsk terapi kan bidra til å holde hjernen sunn lenger, selv om individuelle variasjoner kan forekomme. Enkelte forskere mener at timingen er viktig og at man bør starte tidlig i 40-årene med ketoner.
1 måned siden
Ny forskning antyder at fettceller har en form for "hukommelse" av fedme, noe som kan forklare jojo-slanking. En studie sammenlignet fettceller fra personer før og etter fedmeoperasjon og fant at fedme forandrer cellene på en måte som vedvarer selv etter vekttap, noe som kan føre til at kroppen lettere legger på seg igjen. Forskere understreker viktigheten av forebygging og anerkjennelse av fedme som et biologisk fenomen, samt behovet for å inkludere psykisk helse i behandlingen.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Neuroscience viser en sammenheng mellom daglig inntak av bearbeidet rødt kjøtt, som bacon og pølser, og økt risiko for demens. Studien indikerer at en daglig porsjon øker risikoen med 13 prosent. Selv ubehandlet rødt kjøtt kan øke risikoen for kognitiv tilbakegang, som er en tidlig indikator på demens. Forskningen antyder at det å erstatte rødt kjøtt med andre proteinkilder som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen. Professor Geir Selbæk understreker at forskningen er på gruppenivå, og at det er viktig å følge de generelle kostholdsrådene. Han oppfordrer også til å ikke stresse for mye med kostholdsrådene.
4 måneder siden
Ny britisk forskning viser at menn med økt risiko for hjerte- og karsykdommer kan utvikle demens opptil ti år tidligere enn kvinner med samme risiko. Studien, som omfatter 34 000 personer, analyserte data fra UK Biobank og fant at menn er mest utsatt i aldersgruppen 55-64 år, mens kvinner er mest utsatt i alderen 65-74 år. Forskningen understreker viktigheten av å forebygge hjerte- og karsykdommer, som er den vanligste dødsårsaken globalt, for å redusere risikoen for demens. Risikofaktorer inkluderer fedme, høyt blodtrykk, røyking og mangel på fysisk aktivitet. Studien konkluderer med at forebyggende tiltak bør iverksettes tidligere for menn enn for kvinner.
3 måneder siden
En omfattende studie fra Harvard-universitetet viser at selv små mengder bearbeidet rødt kjøtt, som bacon, kan øke risikoen for demens. Forskere fulgte over 133 000 helsearbeidere i opptil 43 år og fant at de som spiste en kvart porsjon eller mer bearbeidet rødt kjøtt daglig hadde 13 prosent høyere risiko for å utvikle demens. Studien viste også at regelmessig inntak av rødt kjøtt kan føre til raskere aldring av hjernen. Det er imidlertid gode nyheter: Å erstatte bearbeidet rødt kjøtt med sunnere alternativer som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen for demens betydelig. Studien er bemerkelsesverdig på grunn av sitt store omfang.
2 dager siden
Flere personer rammes av demens, men den individuelle risikoen har gått ned. Forskere peker på livsstil og utdanning som mulige årsaker.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Nature Medicine viser en betydelig økning av nanoplast i menneskehjerner. Forskere fant opptil 0,48 prosent plast i hjernevev, en økning på 50 prosent siden 2016. Funnene indikerer at hjernen kan være mer utsatt for opphoping av mikroplast enn andre organer. Studien avdekket også at personer med demens hadde tre til fem ganger mer plast i hjernen sammenlignet med friske. Forskerne understreker at det er uklart om plasten forårsaker skade, men oppfordrer til mer forskning på langtidseffektene.
1 måned siden
En ny studie publisert i Nature Medicine antyder en sammenheng mellom økende nivåer av mikroplast i hjernen og demensrisiko. Forskere fant at demenspasienter hadde seks ganger mer mikroplast i hjerne- og leverprøver sammenlignet med friske individer. Selv om studien er for liten til å trekke endelige konklusjoner, antyder funnene en urovekkende sammenheng som bør undersøkes nærmere. En forsker anbefaler å redusere eksponeringen for mikroplast ved å unngå svart plast i kjøkkenredskaper og begrense inntak av mat fra plastemballasje, da mikroplastpartiklene i seg selv kan være helseskadelige.
12 dager siden
Hjerneforsker Marte Roa Syvertsen fremhever at hjernen når sin gullalder i midten av 40-årene, en periode hvor livserfaring og kunnskap kulminerer. I motsetning til kroppens fysiske forfall, fortsetter hjernen å utvikle seg og ta til seg kunnskap. Kognitive utfordringer og fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde og forbedre hjernefunksjonen gjennom livet. Maria Bjørdal Kostopoulos, en kvinne i 40-årene, deler sin opplevelse av økt ro og stabilitet sammenlignet med sine 20-år. Selv om aldringsprosessen starter rundt midten av 40-årene, understrekes det at det fortsatt er mulig å bygge videre på erfaringer og kunnskap.
2 måneder siden
En ny studie viser at Norges helseutgifter vil stige markant innen 2050, hovedsakelig på grunn av demens, hjerneslag og diabetes. Demenskostnadene alene kan øke med over 55 milliarder kroner. Forskere understreker viktigheten av forebygging, og peker på boliger, teknologi og helsepersonell som kritiske faktorer. Nasjonalforeningen for folkehelsen uttrykker bekymring for Norges beredskap, mens Helse- og omsorgsdepartementet mener Norge er forberedt, men fremhever utfordringer knyttet til personellmangel og behovet for å styrke folkehelsen.
9 dager siden
En ny amerikansk studie publisert i tidsskriftet «Alzheimer’s & Dementia» viser at ugifte personer har minst 50 prosent lavere risiko for å utvikle demens sammenlignet med gifte. Studien fulgte over 24.000 eldre voksne i alderen 50 til 104 år i opptil 18 år. Resultatene viste at både aldri gifte, skilte og enker hadde lavere risiko for demens, inkludert Alzheimers sykdom og Lewy body demens. Dette står i kontrast til en norsk studie fra 2022 som viste at ekteskap kunne beskytte mot demens. Forskerne antyder at ugifte ofte opprettholder bredere sosiale nettverk og sunnere livsstil, noe som kan bidra til lavere risiko. Studien understreker at det er en sammenheng, men ikke nødvendigvis en direkte årsak mellom sivilstatus og demensutvikling.
3 måneder siden
En dansk studie publisert i Aging Cell viser at moderat trening gjennom livet bidrar til å bevare motoriske nevroner, som er avgjørende for muskelstyrke og bevegelse. Studien indikerer at tap av disse nevronene er irreversibelt og begynner rundt 60-70 års alder. Forskere understreker viktigheten av å starte med fysisk aktivitet før nevronene begynner å forsvinne, og fremhever styrketrening som spesielt effektivt for å motvirke tap av muskelstyrke. Studien konkluderer med at det er en fordel å trene jevnlig gjennom livet for å oppnå optimal aldring.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
2 måneder siden
En ny studie antyder at visse legemidler kan påvirke risikoen for demens. Antibiotika, vaksiner og betennelsesdempende midler er knyttet til redusert risiko, mens diabetesmedisiner, vitaminer og antipsykotika kan øke risikoen. Den britiske regjeringen støtter funnene og investerer i en plattform for å teste medisiner mot Alzheimers. Forskere spekulerer i at betennelsesdempende medisiner kan ha en positiv effekt, da Alzheimer utløser betennelse i hjernen. En overlege understreker at det er for tidlig å anbefale antibiotika mot demens, men ser positivt på fremtidige behandlingsmuligheter.
1 måned siden
En studie publisert i The Lancet anslår at seks av ti voksne globalt vil ha overvekt eller fedme i 2050. Utviklingen går raskt, og en tredjedel av barn og unge vil være rammet hvis ikke tiltak iverksettes. Fedme øker risikoen for alvorlige sykdommer, og helsevesenet i mange land vil slite med å håndtere dette. Afrika sør for Sahara er spesielt utsatt. Norge ligger bedre an enn mange andre land, men også her øker fedmeforekomsten. Tiltak som fremmer sunn livsstil og kosthold anbefales for å snu utviklingen.