En ny studie antyder at visse legemidler kan påvirke risikoen for demens. Antibiotika, vaksiner og betennelsesdempende midler er knyttet til redusert risiko, mens diabetesmedisiner, vitaminer og antipsykotika kan øke risikoen.
Den britiske regjeringen støtter funnene og investerer i en plattform for å teste medisiner mot Alzheimers. Forskere spekulerer i at betennelsesdempende medisiner kan ha en positiv effekt, da Alzheimer utløser betennelse i hjernen.
En overlege understreker at det er for tidlig å anbefale antibiotika mot demens, men ser positivt på fremtidige behandlingsmuligheter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En ny studie publisert i Nature Medicine antyder en sammenheng mellom økende nivåer av mikroplast i hjernen og demensrisiko. Forskere fant at demenspasienter hadde seks ganger mer mikroplast i hjerne- og leverprøver sammenlignet med friske individer. Selv om studien er for liten til å trekke endelige konklusjoner, antyder funnene en urovekkende sammenheng som bør undersøkes nærmere. En forsker anbefaler å redusere eksponeringen for mikroplast ved å unngå svart plast i kjøkkenredskaper og begrense inntak av mat fra plastemballasje, da mikroplastpartiklene i seg selv kan være helseskadelige.
2 dager siden
Flere personer rammes av demens, men den individuelle risikoen har gått ned. Forskere peker på livsstil og utdanning som mulige årsaker.
9 dager siden
En studie publisert i Nature viser at vaksinasjon mot helvetesild reduserer risikoen for demens senere i livet. Studien er basert på data fra et vaksinasjonsprogram i Wales som startet i 2013, hvor personer som fikk vaksinen hadde 20 prosent lavere sannsynlighet for å utvikle demens innen syv år. Forskerne brukte regresjonsdiskontinuitet for å sammenligne grupper med nesten identisk alder, men ulik tilgang til vaksinen, for å isolere effekten. Immunolog Anne Spurkland omtaler studien som overbevisende, og forskerne håper funnene kan bidra til nye forebyggende tiltak mot demens. Helvetesild kan gi sterke, langvarige smerter og i noen tilfeller føre til synstap, spesielt hvis øyeområdet rammes. Det finnes foreløpig ingen kur, kun symptomlindrende behandling.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Neuroscience viser en sammenheng mellom daglig inntak av bearbeidet rødt kjøtt, som bacon og pølser, og økt risiko for demens. Studien indikerer at en daglig porsjon øker risikoen med 13 prosent. Selv ubehandlet rødt kjøtt kan øke risikoen for kognitiv tilbakegang, som er en tidlig indikator på demens. Forskningen antyder at det å erstatte rødt kjøtt med andre proteinkilder som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen. Professor Geir Selbæk understreker at forskningen er på gruppenivå, og at det er viktig å følge de generelle kostholdsrådene. Han oppfordrer også til å ikke stresse for mye med kostholdsrådene.
27 dager siden
Ny forskning publisert i tidsskriftet Nature viser at vaksine mot helvetesild kan redusere risikoen for å utvikle demens med 20 prosent over sju år. Studien, som undersøkte over 280.000 journaler, indikerer at kvinner har størst nytte av vaksinen. Forskere mistenker at herpesvirus, inkludert vannkoppeviruset som forårsaker helvetesild, kan spille en rolle i utviklingen av demens. Et utbrudd av helvetesild kan øke risikoen for demens, muligens på grunn av betennelse. Det finnes to vaksiner mot helvetesild, Zostavax og den nyere og mer effektive Shingrix, som begge er godkjent i Norge, men må betales av den enkelte.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
15 dager siden
Alzheimermedisinen Leqembi er godkjent for salg i Norge og EU. Legemiddelet er det første som har vist at det kan bremse svekkelsen av hukommelse og tenkning, ved å rette seg mot en underliggende årsak til Alzheimer. Medisinen må gis tidlig i forløpet for å ha effekt. Foreløpige data viser at legemiddelet kan bremse kognitiv svekkelse med 27 prosent over 18 måneder. Behandlingen gis som injeksjon hver fjerde uke og koster mellom 500.000 og 1 million kroner årlig. Godkjenningen er et viktig steg, men det er usikkert om medisinen blir en del av den offentlige helsetjenesten i Norge.
4 måneder siden
Ny forskning knytter magefett, spesielt visceralt fett, til tidlige tegn på Alzheimers sykdom. Studien viser at økt magefett er forbundet med redusert hukommelsessenter i hjernen, opphopning av amyloid og tau-proteiner, samt mindre blodtilstrømning og krymping i hjernen. Disse endringene kan oppstå allerede i 40- og 50-årene, lenge før kognitiv svikt. Forskere understreker at reduksjon av magefett kan være et viktig verktøy i kampen mot Alzheimers. Studien viser også at overvekt og fedme har økt i Norge de siste tiårene.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Nature Medicine viser en betydelig økning av nanoplast i menneskehjerner. Forskere fant opptil 0,48 prosent plast i hjernevev, en økning på 50 prosent siden 2016. Funnene indikerer at hjernen kan være mer utsatt for opphoping av mikroplast enn andre organer. Studien avdekket også at personer med demens hadde tre til fem ganger mer plast i hjernen sammenlignet med friske. Forskerne understreker at det er uklart om plasten forårsaker skade, men oppfordrer til mer forskning på langtidseffektene.
3 måneder siden
En omfattende studie fra Harvard-universitetet viser at selv små mengder bearbeidet rødt kjøtt, som bacon, kan øke risikoen for demens. Forskere fulgte over 133 000 helsearbeidere i opptil 43 år og fant at de som spiste en kvart porsjon eller mer bearbeidet rødt kjøtt daglig hadde 13 prosent høyere risiko for å utvikle demens. Studien viste også at regelmessig inntak av rødt kjøtt kan føre til raskere aldring av hjernen. Det er imidlertid gode nyheter: Å erstatte bearbeidet rødt kjøtt med sunnere alternativer som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen for demens betydelig. Studien er bemerkelsesverdig på grunn av sitt store omfang.
4 måneder siden
Ny britisk forskning viser at menn med økt risiko for hjerte- og karsykdommer kan utvikle demens opptil ti år tidligere enn kvinner med samme risiko. Studien, som omfatter 34 000 personer, analyserte data fra UK Biobank og fant at menn er mest utsatt i aldersgruppen 55-64 år, mens kvinner er mest utsatt i alderen 65-74 år. Forskningen understreker viktigheten av å forebygge hjerte- og karsykdommer, som er den vanligste dødsårsaken globalt, for å redusere risikoen for demens. Risikofaktorer inkluderer fedme, høyt blodtrykk, røyking og mangel på fysisk aktivitet. Studien konkluderer med at forebyggende tiltak bør iverksettes tidligere for menn enn for kvinner.
2 måneder siden
En ny studie viser at Norges helseutgifter vil stige markant innen 2050, hovedsakelig på grunn av demens, hjerneslag og diabetes. Demenskostnadene alene kan øke med over 55 milliarder kroner. Forskere understreker viktigheten av forebygging, og peker på boliger, teknologi og helsepersonell som kritiske faktorer. Nasjonalforeningen for folkehelsen uttrykker bekymring for Norges beredskap, mens Helse- og omsorgsdepartementet mener Norge er forberedt, men fremhever utfordringer knyttet til personellmangel og behovet for å styrke folkehelsen.
1 måned siden
Amerikanske forskere har funnet indikasjoner på at kognitive funksjoner kan begynne å svekkes rundt 44-årsalderen. En studie viser at insulineffekten i hjernen reduseres med alderen, noe som fører til dårligere energiomsetning i nervecellene. Forskere foreslår at ketoner kan brukes som et alternativt drivstoff for hjernen, spesielt i alderen 40–59 år, for å motvirke denne nedgangen. NTNU-forsker Maryam Ziaei understreker at en sunn livsstil og metabolsk terapi kan bidra til å holde hjernen sunn lenger, selv om individuelle variasjoner kan forekomme. Enkelte forskere mener at timingen er viktig og at man bør starte tidlig i 40-årene med ketoner.
1 måned siden
Helsedirektoratet innfører nye retningslinjer for antibiotikabruk, med anbefaling om kortere kurer for å bekjempe antibiotikaresistens. Bakgrunnen er en økning i antibiotikabruken i Norge, til tross for tidligere anbefalinger. De nye rådene innebærer at leger skal skrive ut mindre doser for vanlige infeksjoner, og vente lengre før de foreskriver antibiotika. Forskning viser at kortere kurer er like effektive og bidrar til å redusere resistens. Helsedirektoratet understreker at retningslinjene er forskningsbaserte og trygge, og håper på redusert antibiotikaresistens som følge av endringene.
1 måned siden
Svenske forskere undersøker om legemidler mot Parkinson, som øker dopaminnivået, kan ha effekt på depresjon. En pilotstudie viste lovende resultater, og har ført til en større studie med over 80 deltakere, hvor effekten av pramipeksol sammenlignes med placebo. Forskerne understreker at dagens behandlingsmetoder ikke alltid er tilstrekkelig effektive, og at det er viktig å finne nye, mer individualiserte behandlingsformer for depresjon. MR-undersøkelser og prøver av spinalvæske benyttes for å måle dopaminnivå og aktivitet i hjernen.