Helsedirektoratet endrer sine retningslinjer og anbefaler nå kortere antibiotikakurer for å bekjempe antibiotikaresistens. Tidligere anbefalinger om å fullføre lange kurer utfordres av ny forskning som viser at kortere kurer er like effektive for flere typer infeksjoner, som lungebetennelse og urinveisinfeksjon.
Dette vil redusere medisinbruken og kostnadene for pasientene. Norge er blant de landene med minst antibiotikaresistens, men globalt utgjør superbakterier en økende trussel.
Mindre bruk av antibiotika er derfor essensielt for å unngå en fremtid der vanlige infeksjoner blir dødelige.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Helsedirektoratet innfører nye retningslinjer for antibiotikabruk, med anbefaling om kortere kurer for å bekjempe antibiotikaresistens. Bakgrunnen er en økning i antibiotikabruken i Norge, til tross for tidligere anbefalinger. De nye rådene innebærer at leger skal skrive ut mindre doser for vanlige infeksjoner, og vente lengre før de foreskriver antibiotika. Forskning viser at kortere kurer er like effektive og bidrar til å redusere resistens. Helsedirektoratet understreker at retningslinjene er forskningsbaserte og trygge, og håper på redusert antibiotikaresistens som følge av endringene.
2 måneder siden
Antibiotikabruken i Norge har økt med 19 prosent fra 2021 til 2024. Fagfolk er bekymret fordi antibiotikaresistens anses som en av de største truslene mot global helse. Under pandemien ble bruken redusert grunnet smitteverntiltak, men har siden økt igjen. I 2024 ble det utlevert 25,5 millioner definerte døgndoser antibiotika, en økning fra 21,4 millioner doser i 2021. Fagdirektør Hanne Andresen understreker viktigheten av riktig bruk av antibiotika for å unngå resistens.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av antibiotika i Norge og faren for antibiotikaresistens. Kreftpasienten Janne er et eksempel på hva resistente bakterier kan føre til. Helsepersonell er bekymret for utviklingen og frykter at flere vil dø av resistente bakterier i fremtiden. Det er foreslått tiltak som kurs for leger for å redusere bruken og øke bevisstheten rundt problemet. Problemet er globalt og krever samarbeid mellom land.
1 måned siden
Artikkelen belyser faren for økt antibiotikaresistens som følge av medisinsk turisme, spesielt kosmetisk kirurgi i utlandet. Utenlandske sykehus har ofte lavere hygienestandarder og høyere antibiotikabruk, noe som øker risikoen for å bli smittet med resistente bakterier. Dette kan true folkehelsen i Norge, da slike bakterier kan spre seg og gjøre vanlige infeksjoner vanskeligere å behandle. Artikkelen oppfordrer til å redusere risikoen for smitte ved å unngå unødvendige inngrep i utlandet, praktisere god hygiene og være forsiktig med antibiotikabruk.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den økende risikoen for import av antibiotikaresistente bakterier til Norge, hovedsakelig gjennom kosmetiske operasjoner utført i utlandet. En klinisk mikrobiolog advarer om at dette kan sette både den enkeltes helse og folkehelsen i fare, spesielt for sårbare grupper. Selv om Norge har en relativt lav forekomst av slike bakterier, truer global spredning denne fordelen. Artikkelen understreker viktigheten av å begrense unødvendige utenlandsreiser for kosmetiske inngrep og oppfordrer til å vurdere lokale alternativer for å minimere risikoen for spredning av resistente bakterier.
4 måneder siden
En studie ledet av Havforskningsinstituttet avdekket 1580 antibiotika-resistente bakterier i kloakken i Bergen, langt mer enn forventet. Forskerne undersøkte avløpsvann fra fem anlegg, inkludert sykehuskloakk fra Haukeland og Haraldsplass, og fant bakterier som tåler selv de sterkeste antibiotika. Dette vekker bekymring for spredning til miljøet og tilbake til mennesker via sjømat og bading. Forslag til tiltak inkluderer desinfisering av sykehusavløp og bruk av ozon eller UV-stråling. EU-reguleringer vil snart kreve overvåkning av slike bakterier. Bergen kommune har oppgradert flere renseanlegg, men utfordringer gjenstår med mindre lokale anlegg.
21 dager siden
Alvorlig syke pasienter i Norge får nå mulighet til å søke om å få dekket livsviktige medisiner, selv om Beslutningsforum tidligere har sagt nei til nasjonal godkjenning. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre understreker at dette gjelder kun i «klinisk eksepsjonelle» tilfeller, hvor pasientens situasjon vurderes individuelt. Pasientorganisasjonen LHL hyller endringen og mener det kan være avgjørende for mange alvorlig syke.
3 måneder siden
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har endret anbefalingene for hostesaftene Cosylan og Solvipect comp, og fraråder nå bruk for barn under 12 år, ammende kvinner og pasienter med ultrarask legemiddelomsetting på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger. Etylmorfin i hostesaften omdannes til morfin i kroppen, noe som kan føre til pusteproblemer. Immunolog Gunnveig Grødeland understreker at kosttilskudd ikke styrker immunforsvaret, med mindre det er påvist mangel. Hun anbefaler et sunt kosthold, regelmessig trening og god søvn. Eksponering for virus og bakterier kan styrke immunforsvaret, men man bør ikke isolere seg helt.
14 timer siden
Lange helsekøer har preget norske sykehus, men nå viser tallene en positiv utvikling. Ventetidene for helsehjelp er på vei ned over store deler av landet.
2 måneder siden
Helseminister Jan Christian Vestre kunngjør en nedgang i ventetiden for godkjenning av nye medisiner i Norge. Saksbehandlingstiden er redusert med nesten 20 prosent, takket være mer effektive prosesser i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Beslutningsforum. Legemiddelindustrien (LMI) er delvis positiv, men understreker at pasienter fortsatt venter for lenge. LMI mener at Norge krever for lave priser, noe som fører til forsinkelser, og kritiserer også beregningen av saksbehandlingstiden, da de mener urimelig mye tid blir ført på selskapene.
23 dager siden
Kommuner over hele landet ansetter fastleger for å løse rekrutteringsutfordringene, men dette fører til økonomisk press og nødvendighet for å kutte i andre kommunale tjenester. Fredrikstad er et eksempel der kommunen bruker millioner på å lønne fastleger og drive legekontor. Dette har ført til kortere ventelister, men også til mindre penger til andre viktige tjenester som hjemmesykepleie. Kommunesektorens organisasjon (KS) mener ordningen ikke er bærekraftig og at det er nødvendig med strukturelle endringer. Helse- og omsorgsministeren påpeker at situasjonen har blitt bedre og at regjeringen jobber med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten.
23 dager siden
Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser en nedgang i klamydiatilfeller i Norge, med det laveste antallet siden 2013. Gynekolog Siri Kløkstad ved Sex og samfunn ser dette som et tegn på økt kondombruk og en endring i holdninger blant unge. Samtidig opplever Norge en økning i gonorétilfeller, spesielt blant menn som har sex med menn. Til tross for nedgangen i klamydia, oppfordrer helsemyndighetene til fortsatt fokus på forebygging og testing for å redusere smitte av seksuelt overførbare sykdommer.
1 måned siden
En artikkel om bakterier på tastaturer viser at de kan inneholde mer bakterier enn toalettseter. Smittevernoverlegen anbefaler renhold og håndhygiene for å redusere risikoen for spredning av sykdomsfremkallende bakterier og virus. Det understrekes at det er usikkert hvor stor risikoen er for å bli syk, men studier viser at desinfeksjon reduserer bakteriemengden. Vanlige bakterier er gule stafylokokker, men også antibiotikaresistente bakterier og virus kan finnes på tastaturet.
1 måned siden
Regjeringen har lansert et vaksineprogram for voksne, men følger ikke Folkehelseinstituttets anbefaling om å vaksinere personer over 65 år mot pneumokokkbakterier hvert sjette år. Regjeringen vil kun vaksinere 65-åringer én gang, noe som vekker bekymring hos fagfolk og interesseorganisasjoner. De mener at eldre bør vaksineres oftere for å opprettholde immuniteten. Folkehelseinstituttets data viser en økning i slike infeksjoner blant eldre, og Helsedirektoratet påpeker at vaksinasjon er viktig for å redusere antibiotikabruk. Regjeringen begrunner avgjørelsen med kostnadshensyn, men Kreftforeningen frykter at sårbare pasienter ikke vil få tilstrekkelig beskyttelse.
21 dager siden
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har kunngjort en ny ordning som gir alvorlig syke pasienter mulighet til å få livsviktige medisiner, selv om Beslutningsforum tidligere har sagt nei. For å kvalifisere må pasientens situasjon vurderes som «klinisk eksepsjonell», noe som gir håp for dem som tidligere er blitt nektet livsforlengende behandling. Samtidig åpnes det for at klinikere og brukerorganisasjoner kan delta i diskusjonene i Beslutningsforum, men uten beslutningsrett. Regjeringen vil også prioritere medisiner og vaksiner som reduserer behovet for helsepersonell, for å effektivisere ressursbruken i helsevesenet.