Artikkelen handler om periodisk fasting og debatten rundt dette, utløst av influenser Snorre Klanderuds 21-dagers faste. Periodisk faste innebærer å begrense spising til faste tider, for eksempel et 8-timers vindu eller faste to dager i uken. Forskning viser varierende resultater og peker på mulige bivirkninger som tap av muskelmasse og nerveskader.

Professor Bjørn Steen Skålhegg ved Universitetet i Oslo mener kort nattlig faste er bra for kroppens reparasjonsprosesser, men advarer mot langvarig faste som kan gi irreversible skader og svekke immunforsvaret. Overlege Niels Møller ved Aarhus Universitetssykehus understreker at lang faste tærer på fett og muskler, viktig for immunforsvar og nervesystem.

Han anbefaler 12-16 timers faste for vektnedgang og helse, og at visse grupper som syke, eldre, barn, ungdom og gravide ikke bør faste. Ketonstoffer dannet under faste kan ha positive effekter på hjerte og hjerne og motvirke diabetes og kreft, men diabetikere må være forsiktige.