Totalt 14 artikler.
Nordeas økonomer peker på et historisk skifte i valutamarkedet som hovedårsak til den svake norske kronen. Tre store norske aktører gikk fra å være nettokjøpere til nettoselgere av NOK, noe som førte til en nettoendring på 125 milliarder kroner per måned. Dette innenlandske fenomenet forklarer kronefallet fra sommeren 2022 til sommeren 2023.
En villa i Kolltveit utenfor Bergen solgte for 14,6 millioner kroner, 27 prosent over prisantydningen på 11,5 millioner. Kjøperen, Daniel Vårdal, var forberedt på budkrig. Salget reflekterer en sterk prisvekst i distriktene rundt Bergen, drevet av et robust arbeidsmarked og svak krone.
Statistisk sentralbyrå (SSB) korrigerte inflasjonstallene for oktober, og den totale prisveksten (KPI) var egentlig 3,1 prosent, ikke 3,3 prosent som først meldt. Feilen skyldtes en feilberegning av Norgespris på strøm. Dette påvirker ikke kjerneinflasjonen, men totalinflasjonen er viktig for husleie og lønnsoppgjør.
Den rekordlange nedstengingen i USA, nå på 40 dager, skaper usikkerhet rundt publiseringen av amerikanske inflasjonstall. Økonomer må derfor benytte alternative indikatorer, som ISM-indeksen, for å vurdere prispresset. Samtidig forventes norske inflasjonstall å vise et fall, men kjerneinflasjonen kan stige.
Norges Bank holder styringsrenten uendret, men et rentekutt på boliglånet er likevel på vei fra bankene. Dette kan bety at vi må vente flere år på et rentekutt fra sentralbanken, med mindre kronen blir en joker.
Økonomer forventer enstemmig at Norges Bank holder styringsrenten uendret på torsdagens mellommøte. Sentralbanken signaliserte i september at det er lenge til neste rentekutt, og ønsker å se effekten av tidligere kutt. Dette til tross for at noen faktorer peker mot tidligere lettelser.
Norges Bank forventes å holde styringsrenten uendret på 4 prosent torsdag 6. november, ifølge eksperter. Samtidig vil bankene snart justere ned boliglånsrenten med 0,25 prosentpoeng som følge av septemberkuttet, noe som gir en romsligere hverdagsøkonomi for mange.
Denne uken forventes den amerikanske sentralbanken å kutte renten til 3,75–4,00 prosent, mens president Trump møter Kinas Xi Jinping for handelssamtaler. Samtidig presenterer flere teknologigiganter og norske selskaper sine kvartalsresultater.
Regjeringen foreslår å bruke rekordhøye 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet i statsbudsjettet for 2026, tilsvarende 2,8 prosent av fondets verdi. Dette inkluderer 85 milliarder kroner til støtte for Ukraina.
Regjeringen foreslår å bruke 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet i 2026, en økning fra 534,2 milliarder i år. Samtidig forventer Finansdepartementet en kraftig nedgang i prisveksten og god økonomisk vekst. Økonomer mener dette ikke vil påvirke Norges Banks renteplaner, som indikerer kutt først neste år.
Inflasjonstallene for september var lavere enn Norges Banks prognoser, med en kjerneinflasjon på 3,0 prosent mot anslåtte 3,2 prosent. Dette får sjeføkonom Kyrre Knudsen til å spå rentekutt allerede i mars, noe som kan styrke privatøkonomien. Andre økonomer er mer avventende og tror på senere kutt.
Kjerneinflasjonen biter seg fast, og seniorstrateger peker på høy lønnsvekst som hovedårsak til at bedrifter må øke prisene. Norges Bank forventer at kjerneinflasjonen holder seg rundt 3,15 prosent, noe som trolig vil holde rentenivået høyt lenger enn antatt.
Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu trakk seg uventet etter tre uker, noe som sendte sjokkbølger gjennom finansmarkedene og svekket euroen mot dollaren og den norske kronen. Eksperter peker på politisk lammelse i Frankrike som årsak, mens Tysklands økonomiske styrke blir avgjørende for euroens fremtid.
Kongressen i USA klarte ikke å enes om en budsjettavtale, noe som har ført til nedstenging av føderale etater. Konsulentfirmaet EY anslår at dette kan koste landet syv milliarder dollar, tilsvarende 70 milliarder norske kroner, per uke i redusert BNP-vekst. Situasjonen kan få stor politisk og økonomisk betydning, og strateger frykter den kan bli langvarig.