Totalt 16 artikler.
De amerikanske børsene avsluttet uken stabilt fredag, med oppgang for S&P, Dow Jones og Nasdaq. Uken var preget av svingninger og bekymringer for en potensiell KI-boble. Fredagens opptur bidro til å dempe frykten etter en turbulent uke.
Googlesjef Sundar Pichai advarer mot en "irrasjonell" AI-boom og en potensiell boble, og sammenligner situasjonen med internett-boomen. Han mener ingen selskaper, inkludert Alphabet, vil være immune dersom boblen sprekker, til tross for selskapets sterke posisjon.
Wall Street falt mandag, med alle hovedindeksene i rødt, mens investorer venter på Nvidias kvartalstall og viktige amerikanske jobbtall. Nvidias tallslipp onsdag anses som en betydelig risiko for markedet, som preges av debatt om AI-boble og høy prising.
Wall Street åpnet mandag med en liten nedgang, etter at Nasdaq brøt en tre dager lang tapsrekke fredag. Samtidig hoppet Alphabet-aksjen 3,9 prosent etter nyheten om at Berkshire Hathaway har kjøpt seg opp i selskapet. Dow Jones, S&P 500 og Nasdaq falt mellom 0,2 og 0,5 prosent ved åpning.
Wall Street åpnet mandag med en liten nedgang, der Dow Jones, S&P 500 og Nasdaq alle falt. Samtidig hoppet Alphabet-aksjen 4,6 prosent etter nyheten om at Warren Buffetts Berkshire Hathaway har kjøpt aksjer for 4,9 milliarder dollar. Dette skjer mens Buffett planlegger å gi seg som toppsjef ved årsslutt.
Wall Street opplevde et bredt fall torsdag, med S&P 500-indeksen ned 1,25 prosent, etter at USAs lengste regjeringsnedstenging tok slutt. Store teknologiselskaper som Tesla og Nvidia stupte, og investorer uttrykker bekymring for høye verdsettelser og usikkerhet rundt økonomiske data.
Finansminister Jens Stoltenberg har fått flertall for å utsette Etikkrådets anbefalinger for Oljefondet, noe som hindrer utkastelse av store teknologiselskaper. Dette skjer til tross for avsløringer om selskapenes medvirkning til massiv overvåkning i Gaza. Kritikere kaller det prinsippløst, mens Stoltenberg frykter lavere avkastning.
Amazon og Apple steg henholdsvis 14 og 4 prosent i etterhandelen på Wall Street etter kvartalsrapporter, mens de toneangivende indeksene falt. Meta opplevde et betydelig kursfall, og analytikere advarer om en mulig kortsiktig korreksjon i teknologisektoren.
Meta-aksjen falt 12,4 prosent etter tallslipp for tredje kvartal, drevet av en skatteregning på 16 milliarder dollar. Samtidig steg Alphabet 4,1 prosent etter å ha overgått forventningene, mens Wall Street generelt falt.
Asiatiske børser viser blandet utvikling etter et toppmøte mellom Donald Trump og Xi Jinping i Busan, Sør-Korea. Møtet varte under to timer, og ingen detaljer er foreløpig offentliggjort, noe som skaper usikkerhet i markedene. Samtidig kuttet Federal Reserve renten med 0,25 prosentpoeng, noe som også bidrar til uro.
Google-eier Alphabet rapporterte en omsetning på 102,4 milliarder dollar for tredje kvartal, over analytikernes forventninger på 99,9 milliarder dollar. Sterk vekst innen kunstig intelligens bidro til resultatet, og aksjen steg 8 prosent etter kunngjøringen.
Alphabet, Googles eierselskap, rapporterte onsdag kveld inntekter på 102,4 milliarder dollar for tredje kvartal, som overgikk analytikernes forventninger. Aksjen steg nær 8 prosent i etterhandelen, drevet av solide resultater og store AI-investeringer.
Denne uken forventes den amerikanske sentralbanken å kutte renten til 3,75–4,00 prosent, mens president Trump møter Kinas Xi Jinping for handelssamtaler. Samtidig presenterer flere teknologigiganter og norske selskaper sine kvartalsresultater.
OpenAI lanserte nettleseren Atlas med innebygd ChatGPT som en «superassistent». Etter lanseringen falt Alphabet-aksjen 2,21 prosent ved stenging, da markedet reagerte på den potensielle konkurransen mot Googles økosystem. Eksperter mener OpenAI viser vekstbehov.
Politiet i California stoppet en selvkjørende Waymo-taxi som utførte en ulovlig U-sving, men kunne ikke utstede bot da det ikke var noen sjåfør. En ny delstatslov vil fra neste år tillate rapportering av trafikkbrudd til motorvognmyndighetene, som nå utarbeider spesifikke regler.
En innsynsanalyse viser at statlige virksomheter brukte minst 50 millioner kroner på annonsering hos fem store teknologiselskaper i 2024. Dette skjer samtidig som kulturministeren mangler oversikt over statens annonsekroner, og mediebransjen uttrykker bekymring for pengestrømmen til utenlandske plattformer.