Totalt 133 artikler.
SV-leder Kirsti Bergstø kritiserer finansminister Jens Stoltenbergs beslutning om å sette Oljefondets etikkråd på pause. Bergstø mener Stoltenberg skyver tek-selskaper foran seg for å svekke det etiske rammeverket, og at dette ikke styrker samarbeidsklimaet på rødgrønn side.
Den norske kronen svekkes mot dollar og euro som følge av børsfall og lavere energipriser. Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management peker på global markedsnedgang og endrede valutatransaksjoner fra Norges Bank som årsaker. Han ser en tendens til korreksjon i aksjemarkedene og forventer mulig styrking i 2026.
Historikere for Palestina hevder Oljefondet fortsatt eier aksjer i minst 15 israelske selskaper som bryter fondets etiske retningslinjer. Dette kommer frem i en ny gjennomgang av selskapene. Oljefondet viser til dialog og et nytt etisk rammeverk.
Nordeas økonomer peker på et historisk skifte i valutamarkedet som hovedårsak til den svake norske kronen. Tre store norske aktører gikk fra å være nettokjøpere til nettoselgere av NOK, noe som førte til en nettoendring på 125 milliarder kroner per måned. Dette innenlandske fenomenet forklarer kronefallet fra sommeren 2022 til sommeren 2023.
Oljefondssjef Nicolai Tangen støtter finansminister Jens Stoltenbergs beslutning om å sette Oljefondets Etikkråd på pause. Han avviser å føle seg overkjørt og mener gjennomgangen er fornuftig gitt geopolitiske endringer. Tangen understreker fondets ikke-politiske rolle og fokus på avkastning.
Norsk økonomi preges av EUs nye toll på jernlegeringer, som har ført til fall på Oslo Børs og sterke reaksjoner fra regjeringen. Samtidig spår Danske Bank en betydelig svekkelse av kronekursen mot euro. Oljefondets etikk-pause vekker også kritikk.
Oljefondssjef Nicolai Tangen hyller den sparkede Nav-sjefen Hans Christian Holte som «beste leder i offentlig sektor». Han understreker at han ikke blander seg inn i den politiske avgjørelsen. Tidligere Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund kritiserer også avgjørelsen.
Stortinget har satt Oljefondets etiske utelukkelser på pause i minst ett år mens nye regler utarbeides. Dette møter sterk kritikk fra organisasjoner som Amnesty og Norsk Folkehjelp, som frykter at profitt prioriteres over etikk og menneskerettigheter. En gjennomgang av regelverket er ventet ferdig i 2027.
Norges Banks representantskap kritiserer sentralbanken for mangelfull informasjon om Oljefondets handlingsrom for Israel-investeringer. Tilsynsorganet, oppnevnt av Stortinget, tok opp saken på fem av seks møter i 2024. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache erkjenner at tiltak burde vært iverksatt tidligere.
Norges Banks representantskap kritiserer sentralbanken for mangelfull informasjon om handlingsrommet for Oljefondets Israel-investeringer. Kritikken gjelder spesielt ekstern forvaltning og kommer etter at Oljefondet avsluttet samarbeid med israelske forvaltere. Norges Bank erkjenner at tiltak burde vært iverksatt tidligere.
Finansminister Jens Stoltenberg har satt Etikkrådets anbefalinger om etiske utelukkelser fra Oljefondet på pause. Dette vekker reaksjoner fra blant annet Storebrand og KLP, som mener rådet er viktig for ansvarlige investeringer. Et utvalg skal vurdere regelverket i over ett år.
Et forslag om at Norge skal stille Oljefondet som sikkerhet for et EU-lån på 140 milliarder euro til Ukraina har dominert debatten. Artikkelen argumenterer sterkt mot dette, og peker på juridisk risiko og brudd med fondets forvaltningsprinsipper. Dette kan skape en farlig presedens for Norges fremtidige økonomiske sikkerhet.
Etikkrådet for Oljefondet er satt på pause etter et forslag fra Jens Stoltenberg, som fryktet utelukkelser av amerikanske tek-giganter. Medlem Vigdis Vandvik og tidligere leder Johan Andresen kritiserer begrunnelsen som uklar og mangelfull. Dette er den største endringen i rådets 20-årige historie.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble forrige måned nektet adgang til Israel av politiske årsaker. Israelske myndigheter begrunnet dette med manglende tid, men Støre peker på Norges holdning til Gaza-krigen og anerkjennelse av Palestina som mulige årsaker. Dette hindrer Norges ønskede bidrag til oppbyggingen av Gaza.
Statsminister Jonas Gahr Støre ble forrige måned nektet adgang til Israel av politiske årsaker, bekrefter kilder til Dagens Næringsliv. Israels statsminister Benjamin Netanyahu ville ikke ha besøk fra Norge. Støre antyder at Norges holdning til Gaza-krigen og anerkjennelse av Palestina kan være årsakene.
Regjeringen har endret Oljefondets etiske regler uten høring, noe som fjerner Etikkrådets mulighet til å anbefale utelukkelse av selskaper av etiske hensyn. MDG-leder Arild Hermstad kaller dette et alvorlig brudd på praksis og frykter fondet kan investere i selskaper som bryter folkeretten. Finansdepartementet forsvarer endringen og mener høring ikke er nødvendig.
Norsk økonomi står overfor flere utfordringer, inkludert EUs varslede toll på jernlegeringer som kan ramme 2000 arbeidsplasser, og en ICJ-uttalelse som åpner for søksmål mot Norges oljeformue. Samtidig advarer Riksrevisjonen om økt statlig pengebruk, mens debatten om skatt og kommuneøkonomi pågår.
Johan Andresen, tidligere leder av Etikkrådet, kritiserer Stortingets beslutning om å fryse rådets arbeid med Oljefondets etiske retningslinjer. Han mener argumentasjonen er svak og frykter for rådets uavhengighet og internasjonale anseelse. Beslutningen kom etter frykt for utelukkelse av amerikanske teknologiselskaper.
Johan H. Andresen, tidligere leder av Etikkrådet, kritiserer sterkt stortingsflertallets beslutning om å sette rådets mandat i bero. Han mener argumentasjonen er svak og at dette svekker rådets uavhengighet og Oljefondets troverdighet internasjonalt. Andresen foreslår å la rådet fortsette arbeidet på andre områder.
Rødt legger frem sitt alternative budsjett med skattekutt for inntekter under 800.000 kroner og økte skatter for de rikeste. Partiet kritiserer samtidig Arbeiderpartiet og finansminister Jens Stoltenberg for håndteringen av Oljefondet og usosiale kutt. Dette skjer like før budsjettforhandlingene starter.