Totalt 22 artikler.
Wall Street opplevde ville svingninger, der Nasdaq falt over to prosent, til tross for Nvidias sterke kvartalstall. Indeksene snudde ned etter en kraftig start, drevet av AI-skepsis og dempede rentekuttforventninger. Viktige jobbtall fra USA bidro også til usikkerheten.
USA skapte 119.000 nye stillinger i september, langt over forventede 51.000, mens arbeidsledigheten steg til 4,4 prosent. De forsinkede jobbtallene gir sentralbanken mindre grunnlag for rentebeslutninger, med neste møte 10. desember.
Referatet fra Feds rentemøte i oktober, publisert onsdag kveld, avslører uenighet om fremtidige rentekutt. To medlemmer dissenterte da renten ble satt ned til 3,75–4 prosent, og komiteen er delt om et nytt kutt i desember.
Denne uken byr på viktige makrotall fra USA og resultater fra teknologigiganten Nvidia. Det er vedvarende frykt for at AI-boblen kan sprekke, samtidig som investorer følger med på rentekutt fra Fed.
Den europeiske sentralbanken (ESB) og Norges Bank forventes å holde styringsrentene uendret, mens USAs sentralbank (Fed) kuttet sin rente onsdag. Norges Bank kuttet sist i september, men sjeføkonom Harald Magnus Andreassen ser ingen nye kutt i år uten dramatiske hendelser.
USAs sentralbank (Fed) kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til et intervall mellom 3,75 og 4 prosent. Dette er det andre kuttet i år, og markedet hadde høye forventninger til beslutningen.
USAs sentralbank (Fed) kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,75–4 prosent, det andre kuttet siden Donald Trump tiltrådte. Kuttet var forventet, til tross for at Feds rentekomité har mindre informasjonsgrunnlag grunnet statsapparatets nedstenging og inflasjon over målet.
USAs sentralbank (Fed) setter styringsrenten onsdag, og markedet forventer et rentekutt til tross for manglende økonomiske nøkkeltall grunnet nedstengingen. Nedkjølingen i arbeidsmarkedet er hovedårsaken til forventningene, selv om inflasjonen fortsatt er høy.
Denne uken forventes den amerikanske sentralbanken å kutte renten til 3,75–4,00 prosent, mens president Trump møter Kinas Xi Jinping for handelssamtaler. Samtidig presenterer flere teknologigiganter og norske selskaper sine kvartalsresultater.
Det offentlige USA er stengt for tredje uke på rad, men økonomer undrer seg over den manglende offentlige oppmerksomheten. Eksperter peker på en mulig «nummenhet» i befolkningen og økonomiens motstandsdyktighet, selv om nedstengingen påvirker tilgangen på nøkkeltall og sentralbankens rentebeslutning.
Investorer stiller spørsmål ved den globale børsoppgangen, spesielt i USA, som nærmer seg rekordnivåer. Potensielle risikoer inkluderer en oppblåst KI-boble, usikkerhet rundt sentralbankrenter og vedvarende problemer i regionale banker. Dette krever økt årvåkenhet fra sparere.
Gullprisen har nådd rekordhøye nivåer, med en ukentlig oppgang på rundt 8 prosent, drevet av økende geopolitisk spenning og bekymringer i verdensøkonomien. Investorer søker trygg havn, mens forventninger om rentekutt og rekordhøye sølvpriser også preger markedet.
Denne uken rettes oppmerksomheten mot statsbudsjettet i Norge og utviklingen i handelskrigen mellom USA og Kina. President Trump truer med 100 prosent toll mot Kina, noe som skaper uro i aksjemarkedene og forventes å dominere nyhetsbildet.
Oslo Børs stiger torsdag etter at USA-president Trump annonserte en første fase av en Gaza-avtale mellom Israel og Hamas. Avtalen kan påvirke oljemarkedene, ifølge Rystad Energy, mens Fed-referat viser uenighet om fremtidige rentekutt.
Wall Street opplevde en opptur, med Nasdaq og S&P 500 i pluss. AMD-aksjen steg over 11 prosent etter en milliardavtale med OpenAI, som utfordrer Nvidias dominans i AI-brikkeindustrien. Markedet venter spent på signaler fra Fed om fremtidige rentekutt.
Wall Street åpnet opp etter gårsdagens nedtur, med Dow Jones, Nasdaq og S&P 500 i pluss. Samtidig preges markedet av AI-nyheter, hvor Nvidia, Cisco og Dell ser betydelig vekst, mens Tesla faller.
Økonom Jan Ludvig Andreassen spår at Norges Bank kan kutte styringsrenten fire-fem ganger neste år, ned mot 2,5-3 prosent, som en direkte følge av aggressiv amerikansk pengepolitikk. Denne politikken, drevet av en «Miran-effekt» knyttet til Donald Trump, vil svekke dollaren og kan redusere Oljefondets verdi betydelig.
USA stengte ned statsapparatet natt til onsdag, noe som permitterer rundt 750 000 offentlig ansatte og koster 400 millioner dollar daglig i tapt lønn. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen advarer om at den politiske uenigheten kan skape uro i globale markeder, inkludert Norge, dersom situasjonen vedvarer.
Høyesterett i USA har midlertidig stoppet Donald Trumps forsøk på å sparke sentralbanktopp Lisa Cook. Cook, som anklages for boliglånssvindel, får beholde sin stilling frem til muntlige argumenter føres i januar. Saken om Trumps rett til å fjerne Fed-medlemmer er til behandling.
USA står overfor en potensiell nedstengning av statsapparatet natt til onsdag, dersom Kongressen ikke vedtar en ny budsjettavtale. Dette kan utsette publiseringen av «Nonfarm Payrolls», månedens viktigste arbeidsmarkedstall, som den amerikanske sentralbanken bruker i sine rentebeslutninger.