Totalt 12 artikler.
Åtte økonomer spår svært ulik rentefremtid for Norge, med anslag fra null til fire kutt i 2026. Norges Bank har uttalt at de ikke har hastverk med å sette ned renten, og et nylig inflasjonssjokk har ikke økt troen på raskere kutt. Usikkerheten er stor om både tidspunkt og antall kutt.
Norges Bank og sjeføkonomer varsler en helomvending for norsk oljebransje, med fallende investeringer på sokkelen fra neste år. Dette forventes å dempe norsk økonomi og kan føre til tap av 300-400 oljejobber månedlig i flere år fremover.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika spår at Norges Bank kan kutte renten allerede i desember. Dette avhenger av at regjeringen holder oljepengebruken under 600 milliarder kroner i budsjettforhandlingene. Andre økonomer er uenige i tidspunktet for første kutt.
Økonomer forventer enstemmig at Norges Bank holder styringsrenten uendret på torsdagens mellommøte. Sentralbanken signaliserte i september at det er lenge til neste rentekutt, og ønsker å se effekten av tidligere kutt. Dette til tross for at noen faktorer peker mot tidligere lettelser.
Norges Bank forventes å holde styringsrenten på 4 prosent, mens Sveriges Riksbank har kuttet til 1,75 prosent. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen tror den store renteforskjellen vil tvinge Norges Bank til å kutte renten flere ganger neste år. Dette skaper debatt om Norges Banks fremtidige pengepolitikk.
Sjeføkonomer forventer færre rentekutt i Norge enn i USA, med tre til fire kutt mot USAs fem, primært grunnet Norges høyere lønnsvekst på fem prosent. Dette skaper et større inflasjonspress og forsinker rentekuttene her hjemme.
Den føderale staten i USA nærmer seg én måneds nedstengning, noe som fører til at ansatte går glipp av lønn og tar ekstrajobber. Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie peker på et høyere konfliktnivå mellom partiene som årsak til den langvarige situasjonen. Nedstengningen påvirker økonomien med lavere BNP-vekst og forsinker viktige nøkkeltall.
Prisveksten i USA steg til 3 prosent i september, opp fra 2,9 prosent måneden før, men lavere enn forventet. Kjerneinflasjonen landet også på 3 prosent, noe som gir sentralbanken begrenset tallgrunnlag før neste ukes rentemøte.
Prisveksten i USA steg til 3 prosent i september, opp fra 2,9 prosent måneden før, ifølge amerikanske statistikkmyndigheter. Tallet var lavere enn forventet, noe som gir sentralbanken et begrenset, men viktig, datagrunnlag etter en føderal nedstengning.
Det offentlige USA er stengt for tredje uke på rad, men økonomer undrer seg over den manglende offentlige oppmerksomheten. Eksperter peker på en mulig «nummenhet» i befolkningen og økonomiens motstandsdyktighet, selv om nedstengingen påvirker tilgangen på nøkkeltall og sentralbankens rentebeslutning.
Ap-regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2026 15. oktober. Økonomer forventer et stramt budsjett med oljepengebruk rundt 2,7-2,8 prosent av Oljefondet, rigget for forhandlinger med støttepartiene. Regjeringen må balansere pengebruk for å unngå renteøkning.
