Totalt 18 artikler.
Martin Bech Holte lanserer boken «Alternativt statsbudsjett» hvor han foreslår å kutte offentlige utgifter med 225 milliarder kroner over fire år. Han mener Norge er et «udisiplinert arvesamfunn» som lener seg for mye på oljeformuen. Forslaget inkluderer kutt i subsidier og bistand, men ikke helse og utdanning.
Arbeidsledigheten i Norge øker, med 144 000 uten arbeid ifølge SSB, et nivå som sist ble sett under pandemien. Finn.no melder om 12 prosent færre stillingsannonser og 30 prosent flere søkere per annonse. Spesielt unge og nyutdannede opplever vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, mens offentlig sektor viser vekst.
Grensehandelen mellom Norge og Sverige er halvert siden før pandemien, ifølge SSB og DNB. Årsaken er en sterkere svensk krone og redusert prisforskjell, som gjør det mindre lønnsomt for nordmenn å handle i Sverige. Dette endrer handlemønsteret for mange forbrukere.
Eksperter fra Sparebank1 Markets spår ingen rentekutt fra Norges Bank før tidligst 2027. Dette kommer etter at ferske tall viser en total prisvekst på 3,3 prosent, betydelig høyere enn sentralbankens anslag. Den vedvarende høye inflasjonen, drevet av faktorer som lønnsvekst og svak krone, gjør det krevende å få prisveksten varig ned.
Norges Bank holder styringsrenten uendret på fire prosent, da norsk økonomi fortsatt trenger innstrammende pengepolitikk. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache forventer at de fleste husholdninger vil få mer å rutte med fremover, til tross for at prisveksten fortsatt er over målet.
Presidentene Donald Trump og Xi Jinping møttes i Busan, Sør-Korea, og ble enige om å redusere toll og lempe på eksportkontroll. Økonomer karakteriserer avtalen som en midlertidig våpenhvile, ikke en varig løsning, med fortsatt høye tollsatser.
Den europeiske sentralbanken (ESB) og Norges Bank forventes å holde styringsrentene uendret, mens USAs sentralbank (Fed) kuttet sin rente onsdag. Norges Bank kuttet sist i september, men sjeføkonom Harald Magnus Andreassen ser ingen nye kutt i år uten dramatiske hendelser.
Wall Street åpnet med oppgang etter ferske inflasjonstall for september, som viste en prisvekst på 3,0 prosent i USA. Samtidig steg databrikkeselskapet Intel over 5 prosent etter å ha levert sterke resultater for tredje kvartal, drevet av økt AI-etterspørsel.
Wall Street-indeksene Dow Jones, S&P 500 og Nasdaq nådde nye rekordnivåer, med Dow Jones over 47.000 poeng for første gang. Dette skjedde etter ferske inflasjonstall fra USA, som viste en prisvekst på 3 prosent i september. Markedet tolker tallene som et signal om mulige rentekutt fra sentralbanken.
Prisveksten i USA steg til 3 prosent i september, opp fra 2,9 prosent måneden før, men lavere enn forventet. Kjerneinflasjonen landet også på 3 prosent, noe som gir sentralbanken begrenset tallgrunnlag før neste ukes rentemøte.
Nvidia er verdt 43.000 milliarder kroner, mer enn dobbelt så mye som oljefondet, og investorer frykter en kollaps i KI-aksjer. Situasjonen sammenlignes med dotcom-boblen i 1999, men økonomer peker på at dagens selskaper har sterk inntjening.
Norsk krone styrker seg mot euro og dollar, med en eurokurs på 11,63 kroner onsdag. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen forklarer dette med stigende oljepris, men påpeker at kronen fortsatt er relativt svak og gjør Norge «billig» for europeere.
Kina begrenser eksport av sjeldne jordarter til USA, som svarer med varsel om 100 prosent toll. Dette utløste et kraftig børsras og avdekker dyp mistillit mellom landene.
Europeiske aksjer har i år steget rundt dobbelt så mye som amerikanske, med Oslo Børs opp 30 prosent og Dax-indeksen opp 36 prosent, mot S&P 500s 13 prosent. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener investorer flytter penger fra USA til Europa grunnet lavere prising og politisk usikkerhet i USA.
Donald Trumps tollsatser fører til betydelig kostnadspress for amerikanske bransjer, og kostnadene veltes nå over på forbrukerne. Prisene på importvarer som lydutstyr og møbler har allerede steget, og bedriftene forventes å overføre opptil 60 prosent av tollregningen til kundene i løpet av måneder.
En nedstengning av statsapparatet i USA utsetter viktige jobb- og inflasjonstall, noe som gjør det vanskeligere for sjeføkonomer å vurdere økonomien. Manglende data kan påvirke USAs sentralbanks beslutning om rentekutt i oktober, og eksperter ser nå mot alternative kilder.
USA stenger ned statsapparatet for første gang på seks år etter at Kongressen ikke ble enige om en budsjettavtale. Dette fører til bred nedgang på Wall Street, med S&P 500 ned 0,42 prosent, og bekymrer investorer.
USAs president Donald Trump varslet nye tollsatser på legemidler, møbler og lastebiler fra 1. oktober. Norske sjeføkonomer mener USA vil tape mest på grepene. De uttrykker bekymring for uforutsigbarheten og de økonomiske konsekvensene for amerikanske forbrukere.