Totalt 10 artikler.
Statistisk sentralbyrå (SSB) innrømmer en feil i beregningen av oktober måneds konsumprisindeks (KPI), hvor prisveksten var 3,1 prosent, ikke 3,3 prosent som først rapportert. Feilen skyldes dobbelttelling av merverdiavgift for Norgespris-ordningen, men påvirker ikke kjerneinflasjonen. Økonomer mener dette ikke endrer Norges Banks rentesetting, da den underliggende prisveksten fortsatt er høy.
President Donald Trump foreslår å utbetale 2.000 dollar i tollutbytte til de fleste amerikanere, finansiert av tollinntekter. Eksperter, som seniorstrateg Dane Cekov, kritiserer forslaget og mener tollinntektene er for lave til å dekke kostnadene. Dette kan øke statsgjelden og inflasjonen.
Eksperter fra Sparebank1 Markets spår ingen rentekutt fra Norges Bank før tidligst 2027. Dette kommer etter at ferske tall viser en total prisvekst på 3,3 prosent, betydelig høyere enn sentralbankens anslag. Den vedvarende høye inflasjonen, drevet av faktorer som lønnsvekst og svak krone, gjør det krevende å få prisveksten varig ned.
Amerikanske arbeidsgivere varslet 153.074 jobbkutt i oktober, en økning på 175 prosent fra i fjor, og totalt 1,1 millioner hittil i år. Dette er det høyeste oktobertallet siden 2003, og økonomer bekymrer seg for utviklingen i arbeidsmarkedet.
Økonomer forventer enstemmig at Norges Bank holder styringsrenten uendret på torsdagens mellommøte. Sentralbanken signaliserte i september at det er lenge til neste rentekutt, og ønsker å se effekten av tidligere kutt. Dette til tross for at noen faktorer peker mot tidligere lettelser.
USAs sentralbank (Fed) kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,75–4 prosent, det andre kuttet siden Donald Trump tiltrådte. Kuttet var forventet, til tross for at Feds rentekomité har mindre informasjonsgrunnlag grunnet statsapparatets nedstenging og inflasjon over målet.
USAs sentralbank (Fed) setter styringsrenten onsdag, og markedet forventer et rentekutt til tross for manglende økonomiske nøkkeltall grunnet nedstengingen. Nedkjølingen i arbeidsmarkedet er hovedårsaken til forventningene, selv om inflasjonen fortsatt er høy.
Den svenske kronen har styrket seg mest blant G10-valutaene i 2025, med over 18 prosent mot dollaren siden nyttår. Dette skyldes økt investeringsinteresse i Sverige og forventede rentekutt i USA. Samtidig har den norske kronen styrket seg mindre, påvirket av lavere oljepris og ulike renteforventninger.
Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu trakk seg uventet etter tre uker, noe som sendte sjokkbølger gjennom finansmarkedene og svekket euroen mot dollaren og den norske kronen. Eksperter peker på politisk lammelse i Frankrike som årsak, mens Tysklands økonomiske styrke blir avgjørende for euroens fremtid.
Den norske kronen har styrket seg mot flere valutaer, spesielt den tyrkiske liraen (22%), amerikanske dollar (5,5%) og britiske pund (4,2%), noe som gjør høstferien billigere for nordmenn. Reiseoperatører melder om stor etterspørsel til destinasjoner som Tyrkia og Asia, mens eksperter forventer fortsatt valutasvingninger.