Totalt 14 artikler.
Åtte økonomer spår svært ulik rentefremtid for Norge, med anslag fra null til fire kutt i 2026. Norges Bank har uttalt at de ikke har hastverk med å sette ned renten, og et nylig inflasjonssjokk har ikke økt troen på raskere kutt. Usikkerheten er stor om både tidspunkt og antall kutt.
Flere partier presenterer alternative statsbudsjett med ulike forslag til skatte- og avgiftsendringer. Samtidig advarer økonomer mot rentekutt og analyserer kronens styrking. Artikkelen dekker også debatter om oljenæringens avgifter, Nav-feil og politiets kompetanse.
Norges prisvekst endte på 3,3 prosent i oktober, mens kjerneinflasjonen overraskende steg til 3,4 prosent. Dette var høyere enn forventet og får økonomer til å spå at Norges Bank vil utsette rentekutt. Matprisene bidro også til den sterke veksten.
Norges Bank forventes å holde styringsrenten uendret på fire prosent under det kommende møtet, til tross for at den er dobbelt så høy som i Europa. Sjefsøkonomer peker på svak krone og for høy inflasjon som hovedårsaker. Dette signaliserer en lengre periode med uendret rente.
Sjeføkonom Morten Lund fra J.P. Morgan mener Norge ikke trenger flere rentekutt og forventer at Norges Bank holder styringsrenten uendret til slutten av 2026. Dette plasserer Norge på rentetoppen sammenlignet med viktige handelspartnere, som har kuttet rentene mer. Norges Bank har selv signalisert færre kutt enn tidligere antatt.
Presidentene Donald Trump og Xi Jinping møttes i Busan, Sør-Korea, og ble enige om å redusere toll og lempe på eksportkontroll. Økonomer karakteriserer avtalen som en midlertidig våpenhvile, ikke en varig løsning, med fortsatt høye tollsatser.
Det offentlige USA er stengt for tredje uke på rad, men økonomer undrer seg over den manglende offentlige oppmerksomheten. Eksperter peker på en mulig «nummenhet» i befolkningen og økonomiens motstandsdyktighet, selv om nedstengingen påvirker tilgangen på nøkkeltall og sentralbankens rentebeslutning.
Regjeringen foreslår å bruke 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet i 2026, en økning fra 534,2 milliarder i år. Samtidig forventer Finansdepartementet en kraftig nedgang i prisveksten og god økonomisk vekst. Økonomer mener dette ikke vil påvirke Norges Banks renteplaner, som indikerer kutt først neste år.
Oslo Børs' hovedindeks falt 0,5 prosent tirsdag, drevet av tollfrykt mellom USA og Kina samt fallende oljepriser. Tankrederiet Frontline var mest omsatt med et fall på 5 prosent, mens Norske Skog falt 6,7 prosent etter varsel om nedbemanning av opptil 200 årsverk.
Oslo Børs' hovedindeks falt 0,31 prosent tirsdag, drevet av fornyet tolluro mellom USA og Kina, samt nedbemanning i Norske Skog. Wallenius Wilhelmsen fortsatte sin nedtur med et fall på 3,7 prosent, mens oljeprisen også sank.
Norges totale prisvekst (KPI) nådde 3,6 prosent i september, en liten økning fra august, mens kjerneinflasjonen falt til 3,0 prosent. Dette er gode nyheter for Norges Bank, som ser kjerneinflasjonen synke mer enn forventet, men økonomer forventer likevel ikke rentekutt før tidligst juni 2026.
Kjerneinflasjonen biter seg fast, og seniorstrateger peker på høy lønnsvekst som hovedårsak til at bedrifter må øke prisene. Norges Bank forventer at kjerneinflasjonen holder seg rundt 3,15 prosent, noe som trolig vil holde rentenivået høyt lenger enn antatt.
Boligprisene i Norge falt 0,6 prosent nominelt i september, men viste en sesongjustert vekst på 0,4 prosent. Eiendom Norge melder om store regionale forskjeller, med Bergen og Ålesund som unntak. Effekten av årets to rentekutt på bruktboligprisene er foreløpig liten, ifølge eksperter.
USAs arbeidsmarked viser svakhetstegn, og fredagens Nonfarm payrolls-rapport blir avgjørende for renten og aksjemarkedet. Økonomer forventer 50.000 nye jobber i september, noe som indikerer en skjør balanse mellom tilbuds- og etterspørselssiden.