Statsbudsjettet: Handlingsregelen under press – Jensen hyllet
24 artikler i saken
8 dager siden siste oppdatering
Laster oppsummering...
Laster hovedpunkter...
24 artikler i saken
8 dager siden siste oppdatering
Laster oppsummering...
Laster hovedpunkter...
Regjeringen har lagt frem statsbudsjettet for 2026, som inkluderer rekordhøy oljepengebruk på 579,4 milliarder kroner og skattekutt for de fleste. Budsjettet møter kritikk for økte utgifter og kutt i familieordninger, samtidig som det varsles et økonomisk vendepunkt tidlig på 2030-tallet.
Regjeringen foreslår å bruke 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet i 2026, tilsvarende 2,8 prosent av fondets verdi, en økning på 45,2 milliarder fra 2025.
Skattekutt på totalt 4,3 milliarder kroner foreslås, med lettelser for de fleste lønnsmottakere, mens avgifter på alkohol, tobakk og drivstoff økes, og moms innføres på elbiler over 300 000 kroner.
Forsvarsbudsjettet økes til 112 milliarder kroner, med ytterligere 70 milliarder til Ukraina, samtidig som NAVs utbetalinger til folketrygden stiger med 38 milliarder til 655 milliarder kroner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
En analyse fremhever at regjeringen er i en budsjettskvis grunnet økende velferdskostnader, forsvarsutgifter og løfte om ingen skatteøkninger. Dette begrenser rommet for nye satsinger og vanskeliggjør forhandlinger med støttepartiene. Artikkelen roser Solberg-regjeringen for å ha endret handlingsregelen fra 4 til 3 prosent, noe som sparer samfunnet for 200 milliarder kroner årlig.
Nasjonalbudsjettet for 2026 varsler et vendepunkt hvor utgiftsveksten overstiger inntektsveksten i neste stortingsperiode. Artikkelen kritiserer Norges høye offentlige utgifter, som har økt til 64 prosent av Fastlands-BNP, og sammenligner med andre velferdsstater som har strammet inn etter Covid-19.
Regjeringen varsler et vendepunkt for norsk økonomi tidlig på 2030-tallet, hvor utgiftsveksten vil overstige inntektsveksten. Dette skyldes primært en aldrende befolkning og økte forsvarsutgifter, noe som vil redusere det økonomiske handlingsrommet betydelig. Ungdomspolitikere forventer tøffere politiske prioriteringer fremover.
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026, som inkluderer billigere strøm for husholdninger og tette skattehull. Samtidig møter budsjettet kritikk for økte utgifter til folketrygden og manglende satsing på enkelte områder.
Regjeringens statsbudsjettforslag for 2025 skal gjennom tøffe forhandlinger i Stortinget, noe som kan endre folks lommebøker. Forslaget, som inkluderer skattelettelser og økte bilkostnader, krever støtte fra fire rødgrønne partier, noe som skaper usikkerhet rundt de endelige konsekvensene.
Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 112 milliarder kroner, i tillegg til 70 milliarder til Ukraina. Dette skal møte et skjerpet trusselbilde og styrke Forsvaret, men fagforbund frykter manglende driftsmidler og personellflukt.
Finansminister Jens Stoltenberg forsvarer regjeringens forslag om å kutte i støtten til enslige foreldre i statsbudsjettet for 2026. Kuttet gjelder nye mottakere, med unntak for spesielle tilfeller, og begrunnes med endrede samfunnsforhold og fremme av arbeidslinjen.
Regjeringen presenterer sitt forslag til statsbudsjett for neste år, med skattekutt for de fleste, men også økte avgifter på varer som alkohol og drivstoff. Budsjettet inkluderer også økt satsing på unge og eldre, samt videreføring av strømstøtteordninger, men en forbrukerøkonom kaller skattekuttene en «dråpe i havet».
Regjeringen foreslår statsbudsjettet for 2026 med skattekutt for 100.000 unge, en 2,1 prosent økning i studiestøtten og færre studentboliger. Samtidig blir alkohol og tobakk dyrere, mens maksprisen for barnehage videreføres.
Finansminister Jens Stoltenberg presenterte regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 den 15. oktober. Budsjettet inneholder flere endringer i personbeskatningen, inkludert justeringer i formueskatt og trinnskatt, samt økt fradrag for IPS. DinSide tilbyr en kalkulator for å se hvordan endringene påvirker din økonomi.
Regjeringen presenterer et statsbudsjett som prioriterer økonomisk ansvarlighet, nasjonal trygghet og velferd. Forslaget inkluderer skattelettelser, økt forsvarsbudsjett og kutt i næringsstøtte samt utfasing av overgangsstønad for enslige forsørgere.
Regjeringen presenterer sitt statsbudsjett for 2026 med 579,4 milliarder kroner i oljepengebruk, ment å trygge økonomien og styrke fellesskapet. Opposisjonen, inkludert Rødt, KrF, FrP og Høyre, kritiserer forslaget for kutt i familieordninger, manglende satsing på politi og helse, samt utilstrekkelig kamp mot forskjeller.
Regjeringen foreslår nesten to milliarder kroner til samiske formål i statsbudsjettet for 2026. Blant tiltakene er 7 millioner kroner til UiT for å utrede et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningen som rammet samer, kvener og skogfinner. Senteret er en del av forsoningsarbeidet etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
Regjeringen la frem statsbudsjettet for neste år, med endringer som direkte påvirker privatøkonomien. Forslagene inkluderer skattelette for de fleste, økte drivstoffpriser og billigere barnehageplasser.
Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2026 med skattekutt for de fleste og dyrere elbiler. Budsjettet inkluderer også gratis fastlege for 16-17-åringer, økt fagforeningsfradrag og en ny strømordning. Endringene vil påvirke privatøkonomien og ulike samfunnsområder for nordmenn over hele landet.
En kommentar kritiserer regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2026, som planlegger å bruke 580 milliarder oljekroner. Artikkelen stiller spørsmål ved budsjettets «ansvarlighet» og hevder den høye oljepengebruken forsterker mangel på arbeidskraft og motvirker rentekutt.
Regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2026 med foreslåtte endringer i skatt og avgifter. Lønnsmottakere får lavere inntektsskatt, formuesskatten får økt bunnfradrag, og flere fradrag justeres. Alkohol- og tobakkavgifter øker med prisstigning.
Regjeringen foreslår et statsbudsjett med 579,4 milliarder oljekroner, tilsvarende 2,8 prosent av Oljefondet. Sjeføkonom Kjetil Olsen frykter at budsjettforhandlingene vil øke pengebruken og bidra til høyere renter, selv om den foreslåtte budsjettimpulsen er nøytral.
Regjeringen presenterer nye økonomiske anslag for statsbudsjettet, med oppjustert vekst for fastlandsøkonomien til 2 prosent i 2025. Samtidig justeres prisveksten ned for 2026, mens arbeidsledigheten forblir stabil. Disse tallene gir et innblikk i Norges økonomiske fremtid.
Regjeringen foreslår å bruke rekordhøye 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet i statsbudsjettet for 2026, tilsvarende 2,8 prosent av fondets verdi. Dette inkluderer 85 milliarder kroner til støtte for Ukraina.
Regjeringen foreslår å bruke 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet i 2026, en økning fra 534,2 milliarder i år. Dette utgjør 2,8 prosent av fondets verdi, som nylig nådde 20.700 milliarder kroner. Forslaget skal forhandles i Stortinget, hvor den økte fondverdien kan gi regjeringen mer handlingsrom.
Regjeringen foreslår å bruke 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet i 2026, en økning fra 534,2 milliarder i år. Samtidig forventer Finansdepartementet en kraftig nedgang i prisveksten og god økonomisk vekst. Økonomer mener dette ikke vil påvirke Norges Banks renteplaner, som indikerer kutt først neste år.
Regjeringen foreslår å bruke 579,4 milliarder oljekroner neste år, tilsvarende 2,8 prosent av Oljefondets verdi. Dette er en ny rekord i oljepengebruk, men innenfor handlingsregelen, og kommer i en periode med god norsk økonomi og fallende inflasjon.
Regjeringen foreslår å øke oljepengebruken til 579,4 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026, en økning på 45,2 milliarder. Bruken tilsvarer 2,8 prosent av Statens pensjonsfond utland, innenfor handlingsregelen, med fokus på forsvar og økonomisk trygghet.