Totalt 16 artikler.
Frankrikes regjering kollapset igjen mandag da statsminister Sébastien Lecornu trakk seg etter kun fire uker i embetet. Landet preges av politisk ustabilitet, vedvarende streiker og demonstrasjoner, samt vanskeligheter med å danne et styringsdyktig flertall.
Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu gikk av etter kun 27 dager, den korteste perioden for en fransk statsminister noensinne. Avgjørelsen kommer midt i en politisk krise der regjeringen mangler flertall, og ytre høyre krever nyvalg. Den franske aksjeindeksen falt nesten 2 prosent etter nyheten.
Frankrikes nyutnevnte statsminister Sébastien Lecornu har levert sin avskjedssøknad til president Emmanuel Macron, kun timer etter at den nye regjeringen ble offentliggjort. Dette er den femte statsministerskiftet i Frankrike siden 2024, og skjer midt i store demonstrasjoner mot regjeringens budsjettforslag.
Frankrikes nyutnevnte statsminister Sébastien Lecornu går av, melder franske medier. Han ble utnevnt 9. september og utnevnte ny regjering søndag, men risikerte å bli felt i nasjonalforsamlingen grunnet budsjettvansker.
Til tross for Putins benektelser, diskuterer artikkelen Russlands mulige fremtidige angrepsmønstre og Europas frykt for hybridkrigføring. Potensielle mål som Georgia og Moldova, samt NATOs østlige flanke, belyses i lys av «Gerasimov-doktrinen» og økt russisk militarisering.
Israel forbereder umiddelbar implementering av første fase i USAs fredsplan for Gaza, etter at Hamas har svart positivt på forslaget. Første trinn innebærer løslatelse av alle gisler, og internasjonale ledere oppfordrer til å gripe muligheten for fred.
Franske myndigheter bordet det russisk-tilknyttede tankskipet «Pushpa» nær Saint-Nazaire og pågrep to fra mannskapet, mistenkt for droneaktivitet over Danmark. Dansk statsminister Mette Frederiksen kobler skipet til Russlands «skyggeflåte» og advarer om pågående trusler, mens skipet også etterforskes for manglende dokumentasjon.
To besetningsmedlemmer fra et russisk «skygge»-tankskip er pågrepet i Frankrike, mistenkt for tilknytning til droneflyginger i Danmark. Skipet, som er svartelistet av EU, etterforskes for manglende dokumentasjon og nektelse av å etterkomme instrukser.
Franske militærstyrker bordet onsdag et skip, antatt å tilhøre Russlands skyggeflåte, utenfor Saint-Nazaire. President Macron uttalte at fartøyet hadde begått «svært alvorlige overtredelser», og en etterforskning er igangsatt etter nektet samarbeid.
27 EU-ledere er samlet i København for et uformelt toppmøte om sikkerhet, forsvar og støtte til Ukraina. Statsminister Mette Frederiksen beskriver situasjonen som den mest krevende siden andre verdenskrig, med økende bekymring for hybridkrig og dronetrusler. Danmark styrker sitt luftforsvar etter flere dronehendelser som har stengt luftrommet.
Jens Stoltenberg beskriver interne NATO-konflikter i sin bok «På min vakt», som dekker hans ti år som generalsekretær. Han forteller om Angela Merkels misnøye med en utnevnelse i 2016 og Frankrikes «alvorlige problem» med hans lederskap i 2021.
Jens Stoltenberg beskriver i sin nye bok et dramatisk NATO-toppmøte 12. juli 2018, hvor Donald Trump truet med å forlate møtet uten å fornye sikkerhetsgarantiene. Stoltenberg fryktet da at NATO ville kollapse på hans vakt, men en løsning ble funnet.
Verdensledere som Emmanuel Macron og Jonas Gahr Støre tilpasser seg Donald Trumps uformelle kommunikasjonsstil med direkte telefonsamtaler og tekstmeldinger. Denne metoden, som omgår offisielle kanaler, gir rask tilgang, men krever varsomhet rundt innhold og åpenhet.
Den årlige FN-uka i New York samler statsledere og diplomater i september, preget av kriger i Ukraina og Gaza. USAs president Donald Trumps kaotiske opptreden og kritikk av FN skapte overskrifter, mens norske ledere understreket viktigheten av internasjonalt samarbeid.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu talte fredag til FNs hovedforsamling i New York. Han angrep vestlige ledere som anerkjenner Palestina, noe som utløste sterke reaksjoner fra Midtøsten-historiker Eirik Kvindesland og SV-leder Kirsti Bergstø. Talen sammenlignet en palestinsk stat med al-Qaida og førte til at mange land forlot salen.
Benjamin Netanyahu fløy til FNs hovedforsamling i New York, men tok en 600 kilometer lang omvei for å unngå land som kunne håndheve en arrestordre fra ICC. Han skal tale for å skifte fokus fra Gaza-krigen til Hamas' angrep 7. oktober.