Artikkelen argumenterer for at biohacking, definert som en tilnærming til helse basert på individuell innsikt og bruk av teknologi og livsstil, møter unødvendig skepsis fordi det er nytt. Forfatterne trekker paralleller til historiske eksempler der nytenkning innen helse, som håndvask og kostholdets betydning, først ble møtt med motstand.
De adresserer kritikk, blant annet fra en VG-kommentar, og mener forenkling fjerner nyanser. Artikkelen kritiserer samtidig helsevesenets tendens til raskt å ty til legemidler fremfor å adressere livsstil, spesielt for barn og kvinner med diffuse plager.
Biohacking fremstilles ikke som en erstatning for skolemedisin, men som et komplementært verktøy for selvinnsikt, forebygging av sykdommer som type 2-diabetes, og forbedring av livskvalitet gjennom sporing av data, kosthold, søvn, bevegelse og naturlige metoder.