«Tullestudier» debatt: Høyere utdanning må prioritere vekst
En debatt om «tullestudier» i norsk høyere utdanning reiser spørsmål om prioriteringer og landets lave produktivitetsvekst. Kritikken hevder at feil fokus i akademia kan ha dramatiske konsekvenser for Norges økonomiske fremtid og velferd.
1 dag siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Norges produktivitetsvekst er under 0,5 prosent årlig de siste 15 årene, lavest blant vestlige land, og krever riktig prioritering i høyere utdanning.
Sammendrag
Artikkelen kritiserer prioriteringene i norsk høyere utdanning, spesielt fremveksten av «syltynne studier» med buzzord som bærekraft og mangfold. Forfatteren hevder at dette bidrar til Norges lave produktivitetsvekst, som har vært under 0,5 prosent årlig de siste 15 årene – blant de svakeste i vestlige land. Mens alle er enige om behovet for flere sykepleiere, ingeniører, håndverkere og IT-eksperter, argumenteres det for at det må prioriteres bort andre fag.
NHOs kompetansebarometer viser at næringslivet primært etterspør ingeniører, teknisk utdannede, IKT-eksperter og håndverkere, mens humanistiske fag og spesifikt mangfold/bærekraft nevnes nederst. Kun 14 prosent av norske bachelorstudenter studerer STEM-fag, lavest i OECD. Dette forklares delvis med høyskolers jakt på universitetsstatus, som historisk krevde bredde i doktorgradsprogrammer.
Nylige eksempler fra Fædrelandsvennen viser at studier som «Bærekraft og kultur» og «Interkulturelle relasjoner» legges ned grunnet manglende etterspørsel. Forfatteren understreker at ikke all utdanning må ha næringsverdi, men at politisk styring av ressursbruken er nødvendig for å unngå sløsing og fremme økonomisk vekst, som igjen vil skape flere og bedre betalte jobber.
Kontekst
Bakgrunn
Produktivitetsveksten i Norge har vært under 0,5 prosent årlig de siste 15 årene, noe som er blant de svakeste i vestlige land. Historisk har krav om bredde i doktorgradsprogrammer for universitetsstatus bidratt til å vri ressurser mot fag med diskutabel nytte.
Perspektiver
Shazia Majid: Mener bedriftene «skriker» etter kompetanser innen bærekraft, mangfold og interkulturelle relasjoner.
Forfatteren: Mener Norge prioriterer feil innen høyere utdanning, noe som har dramatiske konsekvenser for produktivitetsveksten.
NHOs kompetansebarometer: Viser at næringslivet primært etterspør ingeniører, teknisk utdannede, IKT-eksperter og håndverkere.
Mulige konsekvenser
Riktig prioritering innen høyere utdanning er avgjørende for å øke produktivitetsveksten i Norge.
Økonomisk vekst vil skape flere og bedre betalte jobber, noe som vil hjelpe folk med minoritetsbakgrunn til en bedre posisjon i arbeidslivet.
Politisk styring over ressursbruken i høyere utdanning vil gi mindre sløsing med kloke hoder og skattebetalernes penger.
Reglene for nye universiteter er endret, men regjeringen har gjort lite for å reparere tidligere skade.
Shazia Majid
Martin Bech Holte
NHO
OECD
VG
Fædrelandsvennen
Norge
USA
Sverige
Danmark
Island
EU
