Forskere ved Københavns Universitet har utviklet en metode basert på kunstig intelligens for å tolke dyrelyder. Med 90% sikkerhet kan de fastslå om en lyd fra gris, ku, sau eller hest uttrykker positive eller negative følelser.
Målet er å forbedre dyrevelferden ved å utvikle verktøy som kan varsle bønder om stress eller ubehag hos dyrene. Funnene møter skepsis fra bønder, som mener de allerede forstår dyrenes behov gjennom observasjon og erfaring.
En bonde foreslår at det heller burde forskes på å oversette menneskespråk til dyrelyder for å kommunisere med dyrene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Bane Nor tester et nytt system på Nordlandsbanen for å redusere dyrepåkjørsler, som årlig krever livet til opp mot 2000 dyr. Systemet bruker høyttalere montert på toget som spiller av ulike skremmende lyder for å holde dyr unna jernbanesporet. Forskere filmer og analyserer dyrenes reaksjoner på lydene for å finne de mest effektive. Lokførere har tidligere opplevd at standard signalhorn ikke har ønsket effekt, og ser positivt på tiltaket. Prosjektet er et samarbeid mellom Bane Nor og Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning.
19 dager siden
Stortinget har vedtatt en ny dyrevelferdsmelding, den første på 20 år, som skal bedre velferden for produksjonsdyr, kjæledyr og viltlevende dyr. Meldingen inneholder rundt 70 konkrete tiltak, blant annet bedre plass for griser, ID-merking av hunder og mer lys for kyllinger. Kritikere fra MDG og dyrevernsorganisasjonen Noah mener meldingen er for lite konkret og gir ikke et tilstrekkelig løft for dyrevelferden, særlig for gris, slaktekylling og kalkun. En grisebonde i Løten mener næringen stadig forbedrer seg, men understreker behovet for økonomisk støtte dersom nye krav fører til store endringer i driften.
3 dager siden
En ny rapport hevder bønder bruker uærlige tall i budsjettene for å få investeringstilskudd til nye fjøs. Dette reiser spørsmål om lønnsomheten i norsk matproduksjon og bruken av offentlig støtte.
2 måneder siden
Ny forskning viser en sammenheng mellom bondens helse og dyrevelferd, der dårligere helse hos bonden kan føre til dårligere dyrehold. Funnene er basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og rutinekontroller av husdyr. Bonde Torstein Næss kjenner seg igjen i forskningen og har tatt grep for å bedre sin egen helse gjennom trening og omlegging av driften. Norsk Landbruksrådgivning understreker viktigheten av forskningen og tilbyr krisehjelp til bønder som opplever vanskeligheter.
1 måned siden
En fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger har foreslått å innføre full vegetarisk kantinedrift ved universiteter og høyskoler for å fremme dyrevelferd og redusere kjøttetterspørselen. Han mener universitetene kan gå foran som et godt eksempel. En ernæringsforsker reagerer sterkt på forslaget og kaller det en «elendig idé». Ernæringsforskeren argumenterer med at husdyr spiller en viktig rolle i et bærekraftig matsystem, da de spiser fôr som er uegnet for mennesker eller dyrkes på jord som ikke kan brukes til menneskemat.
1 måned siden
Forskere har funnet ut at elever som bruker kunstig intelligens (KI) i skriveprosessen, oppnår høyere karakterer. KI fungerer som en personlig assistent og gir mer detaljerte tilbakemeldinger enn lærere vanligvis har kapasitet til. Elever i Halden deltar i et forskningsprosjekt hvor de bruker KI til å forbedre tekstene sine. Eksperter understreker at KI må brukes riktig for å unngå juks, og at lærere må lære elevene hvordan de kan bruke KI på en konstruktiv måte. Det advares mot et digitalt skille mellom de som bruker KI og de som ikke gjør det.
18 dager siden
Forskere ved Universitetet i Innlandet foreslår å erstatte kjøtt med åkerbønner for å øke selvforsyningen, redusere klimautslipp og kutte kjøttforbruket. Åkerbønner dyrkes i dag hovedsakelig som dyrefor, men har et stort potensial som menneskemat. Bondelaget er skeptisk til å redusere husdyrproduksjonen, men understreker at bøndene må produsere det markedet etterspør. For å øke forbruket må forbrukerne lære seg å bruke åkerbønner i matlagingen, og næringsmiddelindustrien må ta det i bruk.
3 måneder siden
Sjømatforskere har utviklet en teknologi for å måle stress hos rognkjeks ved hjelp av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens. Denne teknologien testes nå for å diagnostisere hjernesvulster, spesielt glioblastom, en aggressiv form for hjernekreft. Samarbeidet mellom UiT og Nofima har internasjonale forgreininger. Selv om teknologien potensielt kan gi raskere og mer nøyaktig diagnostisering, understreker en ekspert at det er for tidlig å konkludere om den er bedre enn eksisterende metoder. Forskningen fokuserer på diagnostisering, ikke behandling, men tidlig diagnose kan være avgjørende for å gi riktig behandling. Kreftforeningen er positive, men påpeker behovet for mer forskning.
3 måneder siden
Flere bønder i Trøndelag er frustrerte over at de føler seg nedprioritert av strømselskapet Tensio etter et kraftig uvær. Bøndene mener Tensio prioriterer befolkningstette områder og TV-sendinger, mens landbruket blir nedprioritert. Trøndelag Bondelag er bekymret for dyrevelferden dersom strømmen ikke raskt kommer tilbake til gårdsbrukene. Tensio avviser at landbruket er nedprioritert og forklarer at de samarbeider med Statsforvalteren for å prioritere kritiske funksjoner som helseinstitusjoner og basestasjoner for mobil- og nødnett. De understreker at omfanget av skadene gjør at det tar tid å gjenopprette strømforsyningen.
4 måneder siden
En konflikt mellom fjellbønder og reineiere i Østerdalen har blusset opp igjen, etter at reinsdyrflokker flere ganger har kommet inn på dyrket mark. Bøndene føler seg maktesløse og mener reindriften ikke tar ansvar for å holde dyrene innenfor distriktsgrensene. De kritiserer også bruken av droner for å jage rein. Reineiere på sin side mener bøndene må gjerde inn sin egen innmark og viser til en statlig støtteordning for dette. Statsforvalteren forventer at reindriften holder reinen innenfor distriktsgrensene, og understreker at gjerder er en god løsning for å hindre at rein kommer inn på dyrket mark. Bøndene frykter økonomisk tap og føler avmakt over situasjonen.
4 måneder siden
Regjeringen foreslår obligatorisk ID-merking og registrering av hunder, samt regulering av hundeavl, i en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Tiltakene skal sikre at dyreeiere har nødvendig kompetanse og hindre impulskjøp av dyr. Det innføres også registreringsplikt for store kattehold og et forbud mot herptiler, men eksisterende eiere får beholde sine dyr. I tillegg foreslås det et forbud mot oppstalling av hest på spiltau i nye og ombygde staller. Målet er å styrke dyrevelferden i Norge.
2 måneder siden
Bodøbedriften Eagle AI har utviklet et KI-verktøy som bruker satellittdata og maskinlæring for å hjelpe fiskere med å finne fisk raskere og redusere drivstofforbruket. Verktøyet analyserer fangst-, temperatur- og posisjonsdata fra de siste fem årene for å forutsi hvor fisken befinner seg. Fisker Sander Tøllefsen har testet verktøyet og melder om gode fangster. Havforsker Maria Tenningen og marinbiolog Fredrik Myhre i WWF er positive, men understreker behovet for god fiskeriforvaltning og miljøhensyn. Eagle AI har mottatt støtte fra blant annet Innovasjon Norge og sikter mot å få betalende kunder i år.
1 måned siden
Mattilsynet har mottatt et økende antall bekymringsmeldinger om dyrevelferd, men følger opp en stadig mindre andel. Dyrevernorganisasjonen Noah kritiserer Mattilsynet for å nedprioritere dyrevelferd, og mener et eget dyreverntilsyn bør opprettes for å sikre bedre oppfølging av dyrevelferdssaker. Mattilsynet selv forklarer nedgangen i tilsyn med ressursmangel og en mer risikobasert tilnærming. Statssekretæren avviser behovet for et eget tilsyn, og understreker dyreeiers ansvar for god dyrevelferd.
3 måneder siden
Selskapet OceanFarm planlegger å bygge oppdrettsanlegg langt til havs ved hjelp av teknologi fra oljebransjen. Anleggene skal være robuste og kunne heves og senkes for å gi bedre forhold for fisken og de ansatte. Havforskere og Miljødirektoratet er bekymret for at denne typen oppdrett kan skade villaksbestanden, og mener det er behov for mer kunnskap før man setter i gang. SjømatNorge ser derimot store muligheter for verdiskaping og arbeidsplasser med havbruk til havs, og mener Norge har gode forutsetninger for å lykkes med dette.
2 måneder siden
Vaksineforsker Gunnveig Grødeland og hennes team ved UiO utvikler en DNA-vaksine for å være forberedt på fremtidige pandemier. DNA-vaksinen er raskere å produsere og mer stabil enn mRNA-vaksiner, og har vist gode resultater i dyreforsøk på dyr. Grødeland understreker at det alltid er en liten risiko for genomisk integrasjon, men mener fordelene oppveier risikoen i en pandemisituasjon. Hun forventer vaksineskepsis, og viser til at konsekvensene av å ikke vaksinere seg kan være alvorlige. Fugleinfluensa anses som en potensiell trussel, men det er vanskelig å forutsi hva neste pandemi vil være.