Sjømatforskere har utviklet en teknologi for å måle stress hos rognkjeks ved hjelp av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens. Denne teknologien testes nå for å diagnostisere hjernesvulster, spesielt glioblastom, en aggressiv form for hjernekreft.
Samarbeidet mellom UiT og Nofima har internasjonale forgreininger. Selv om teknologien potensielt kan gi raskere og mer nøyaktig diagnostisering, understreker en ekspert at det er for tidlig å konkludere om den er bedre enn eksisterende metoder.
Forskningen fokuserer på diagnostisering, ikke behandling, men tidlig diagnose kan være avgjørende for å gi riktig behandling. Kreftforeningen er positive, men påpeker behovet for mer forskning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny internasjonal studie viser at kunstig intelligens (KI) er bedre enn mennesker til å oppdage eggstokkreft på ultralydbilder. Studien, ledet av Karolinska Institutet, brukte over 17.000 bilder og viste at KI reduserte antall henvisninger med 63 prosent og feilaktig friskmelding med 14 prosent. Dette kan føre til raskere og mer presise diagnoser, spesielt for kvinner som bor i områder uten spesialister. Kreftforeningen mener studien viser at KI har et stort potensial i kreftdiagnostikk, men understreker at teknologien må testes grundig før den tas i bruk i klinisk praksis. Studien er et viktig skritt mot å gjøre tidlig diagnose mer tilgjengelig.
4 måneder siden
Forskere ved University of Edinburgh har utviklet en ny test for tidlig oppdagelse av brystkreft. Testen bruker laserteknologi og kunstig intelligens for å analysere blodplasma. Den identifiserer subtile endringer i blodet som oppstår i de tidligste stadiene av brystkreft, kjent som stadium 1a. Disse endringene er ikke synlige med tradisjonelle metoder. I en pilotstudie identifiserte testen brystkreft med 98 % nøyaktighet og skilte mellom ulike typer med over 90 % nøyaktighet. Forskerne mener testen kan forbedre tidlig diagnose og potensielt brukes for screening av flere kreftformer.
2 måneder siden
Bodøbedriften Eagle AI har utviklet et KI-verktøy som bruker satellittdata og maskinlæring for å hjelpe fiskere med å finne fisk raskere og redusere drivstofforbruket. Verktøyet analyserer fangst-, temperatur- og posisjonsdata fra de siste fem årene for å forutsi hvor fisken befinner seg. Fisker Sander Tøllefsen har testet verktøyet og melder om gode fangster. Havforsker Maria Tenningen og marinbiolog Fredrik Myhre i WWF er positive, men understreker behovet for god fiskeriforvaltning og miljøhensyn. Eagle AI har mottatt støtte fra blant annet Innovasjon Norge og sikter mot å få betalende kunder i år.
4 måneder siden
Forskere har utviklet en ny test som kan oppdage såkalte zombieceller, celler som ikke deler seg, men som kan bidra til utviklingen av kreft. Testen bruker en injiserbar sensor som reagerer med proteiner fra zombieceller, og identifiserer forbindelser i urin som signaliserer deres tilstedeværelse. Dette kan muliggjøre tidlig diagnose av kreft, før symptomer oppstår. Studien fokuserer foreløpig på lungekreft, men forskerne håper å utvide metoden til andre krefttyper. Molekylærbiolog Sigrid Bratlie mener testen er lovende, men understreker viktigheten av treffsikkerhet for å unngå overdiagnostisering. Resultatene fra studien publiseres senere i desember.
2 måneder siden
Kunstig intelligens (KI) tas i bruk for å bekjempe den økende bestanden av pukkellaks i norske elver. Tre prototyper basert på KI-teknologi skal testes i Finnmarkselver for å skille pukkellaks fra andre fiskearter som laks, sjøørret og sjørøye. Pukkellaksen er en uønsket fremmedart som truer lokale fiskebestander og naturmangfold. Maskinene bruker bildegjenkjenning for å sortere ut pukkellaksen for avliving, mens andre arter får passere. Prosjektet er et samarbeid mellom Statsforvalteren i Troms- og Finnmark og flere leverandører, med en kostnadsramme på 15 millioner kroner. Resultatene fra testingen vil avgjøre om teknologien tas i bruk i flere elver i 2027, da forskere frykter at over en million pukkellaks vil gyte i norske elver.
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
20 dager siden
Norske leger ved Oslo universitetssykehus har, i samarbeid med Leger Uten Grenser, utviklet en hurtigtest for å redde liv fra metanolforgiftning. Metanolforgiftning er et globalt problem som rammer de fattigste hardest, ofte på grunn av ulovlig produsert sprit. Den nye testen gir raske resultater på bare fem minutter uten behov for avansert utstyr, noe som gjør den ideell for bruk i ressurssvake områder. Leger Uten Grenser understreker behovet for økt internasjonal oppmerksomhet og politisk støtte for å bekjempe metanolforgiftning, og bistandsministeren hyller oppfinnelsen som en viktig helseinnovasjon.
2 måneder siden
Forskere har utviklet en ny immunterapimetode som kan revolusjonere kreftbehandling. Behandlingen fungerer som en skreddersydd vaksine som trener opp immunforsvaret til å angripe kreftceller ved hjelp av et antistoff. Metoden har vist lovende resultater i tester på mus med vanskelige kreftformer som bukspyttkjertel-, lunge- og magekreft. Forskere håper at metoden kan tilpasses individuelt for å behandle ulike kreftformer mer effektivt og med færre bivirkninger. Samtidig er en ny kreftbehandling, Atezolizumab, godkjent i Norge, som også hjelper immunforsvaret med å bekjempe kreftceller. Kreftforeningen er forsiktig optimistisk, men understreker at det er for tidlig å konkludere før behandlingen er testet på mennesker.
2 måneder siden
En ny kreftstrategi i Norge har som mål å tilby gentesting til alle kreftpasienter. Gentester kan skreddersy behandlingen basert på pasientens genetiske profil, noe som kan gi bedre resultater og tilgang til nye behandlingsmuligheter. Kreftforeningen understreker viktigheten av å øke volumet av gentester i Norge, og ser for seg at det i fremtiden vil bli like vanlig som røntgen. Private klinikker tilbyr allerede gentester, men til en høy pris.
3 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har i samarbeid med et internasjonalt team gjort en viktig oppdagelse i kampen mot Huntingtons sykdom. De har for første gang visualisert de detaljerte strukturene til proteinopphopningene som er karakteristiske for sykdommen. Ved hjelp av avanserte datasimuleringer og eksperimentelle metoder har de klart å fremstille et detaljert bilde av disse klumpene. Dette gir håp om å utvikle nye diagnostiske verktøy og behandlinger. Funnene er publisert i tidsskriftet Nature Communications og har allerede skapt interesse hos stiftelser som jobber med Huntingtons sykdom. En representant fra Landsforeningen for Huntingtons sykdom uttrykker stor optimisme og ønsker å invitere forskerne til et møte for å lære mer.
2 dager siden
Forskere og studenter tester fjernstyring av tog i Norge. Dette kan bli en del av framtidas jernbaneløsning.
3 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort et viktig fremskritt i forskningen på Huntingtons sykdom. De har utviklet detaljerte illustrasjoner av proteinansamlinger som oppstår i hjernecellene hos pasienter med denne arvelige sykdommen. Disse illustrasjonene gir ny innsikt i hvordan sykdommen utvikler seg og kan være et viktig skritt mot å finne en kur. Huntingtons sykdom er en alvorlig lidelse som gradvis bryter ned hjernen, og det finnes i dag ingen kur. Landsforeningen for Huntingtons sykdom er svært positive til de nye funnene og håper de kan bidra til å utvikle en behandling. Forskningen er et resultat av et internasjonalt samarbeid og har mottatt økonomisk støtte fra en amerikansk stiftelse.
1 måned siden
Forskere ved Københavns Universitet har utviklet en metode basert på kunstig intelligens for å tolke dyrelyder. Med 90% sikkerhet kan de fastslå om en lyd fra gris, ku, sau eller hest uttrykker positive eller negative følelser. Målet er å forbedre dyrevelferden ved å utvikle verktøy som kan varsle bønder om stress eller ubehag hos dyrene. Funnene møter skepsis fra bønder, som mener de allerede forstår dyrenes behov gjennom observasjon og erfaring. En bonde foreslår at det heller burde forskes på å oversette menneskespråk til dyrelyder for å kommunisere med dyrene.
4 måneder siden
Frode Tandstad fikk diagnosen glioblastom, en aggressiv hjernekreftform med kort forventet levetid. Hans venner i Sykkylven startet «Aksjon Håp» for å samle inn penger til hjernekreftforskning. Inspirert av en TV-reportasje om en ung jente som døde av samme sykdom, mobiliserte lokalsamfunnet og samlet inn over en halv million kroner. Pengene ble overrakt til forskere ved Haukeland universitetssjukehus for å teste et nytt legemiddel. Kreftforeningen påpeker at private donasjoner er avgjørende for forskning på sjeldne kreftformer, da statlige bevilgninger er utilstrekkelige. Initiativtakerne håper deres aksjon kan inspirere andre til å bidra til forskning.
2 måneder siden
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre presenterer en ny kreftstrategi med mål om å redusere dødeligheten av prostatakreft, den vanligste kreftformen blant menn. Et sentralt element er et nasjonalt screeningprogram som skal oppdage kreften tidligere, gjennom en enkel blodprøve. Forskere understreker viktigheten av tilstrekkelige ressurser for oppfølging og diagnostisering for å unngå overbehandling, da testen kan gi falske positive resultater. Kreftforeningen støtter tiltaket, men påpeker også faren for overbehandling. Vestre understreker at dette haster og oppfordrer menn i risikosonen til å delta i programmet.