Norske forskere gjør fremskritt i Huntingtons-forskning

Ny visualisering av proteinopphopninger gir håp for Huntingtons-behandling

3 måneder siden

Ny visualisering av proteinopphopninger gir håp for Huntingtons-behandling

Forskere ved Universitetet i Bergen har i samarbeid med et internasjonalt team gjort en viktig oppdagelse i kampen mot Huntingtons sykdom. De har for første gang visualisert de detaljerte strukturene til proteinopphopningene som er karakteristiske for sykdommen. Ved hjelp av avanserte datasimuleringer og eksperimentelle metoder har de klart å fremstille et detaljert bilde av disse klumpene. Dette gir håp om å utvikle nye diagnostiske verktøy og behandlinger. Funnene er publisert i tidsskriftet Nature Communications og har allerede skapt interesse hos stiftelser som jobber med Huntingtons sykdom. En representant fra Landsforeningen for Huntingtons sykdom uttrykker stor optimisme og ønsker å invitere forskerne til et møte for å lære mer.

Norsk universitet lager minihjerner for sykdomsbehandling

3 måneder siden

Norsk universitet lager minihjerner for sykdomsbehandling

Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.

Syvers innsamling setter rekord og gir håp i barnedemens-forskning

1 måned siden

Syvers innsamling setter rekord og gir håp i barnedemens-forskning

Syver Blindheim fra Team Pølsa har samlet inn over 11 millioner kroner via Spleis til forskning på barnedemens, en sykdom han selv har. Innsamlingen har satt ny rekord på Spleis. Pengene skal gå til professor Magnar Bjørås og hans team ved NTNU, som jobber med å utvikle en kur. I laboratoriet dyrker de mini-hjerner fra pasientprøver for å teste medisiner og forsøke å sette inn et friskt gen. Bjørås takker Syver for innsatsen og understreker at forskningen også kan hjelpe andre med sjeldne sykdommer. Syver hadde ikke forventet en så stor respons, men er optimistisk med tanke på å nå målet om 15 millioner kroner.

Over 8 millioner samlet inn til forskning på barnedemens etter «Team Pølsa»

1 måned siden

Over 8 millioner samlet inn til forskning på barnedemens etter «Team Pølsa»

Etter Syver Blindheims deltakelse i NRK-serien «Team Pølsa» har en spleis til forskning på barnedemens samlet inn over 8,2 millioner kroner. Syver har diagnosen JNCL, en sjelden og alvorlig sykdom som fører til demens og motoriske vansker. Innsamlingen skal støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssjukehus, ledet av Magnar Bjørås. Bjørås forklarer at midlene vil muliggjøre ansettelse av flere forskere og innkjøp av nødvendig utstyr, noe som vil intensivere arbeidet med å finne en behandling. Han påpeker også at forskningen kan ha positive ringvirkninger for andre genetiske sykdommer. Familien Blindheim uttrykker stor takknemlighet og håp for fremtiden.

Fiskestress-teknologi testes for diagnose av hjernesvulst

3 måneder siden

Fiskestress-teknologi testes for diagnose av hjernesvulst

Sjømatforskere har utviklet en teknologi for å måle stress hos rognkjeks ved hjelp av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens. Denne teknologien testes nå for å diagnostisere hjernesvulster, spesielt glioblastom, en aggressiv form for hjernekreft. Samarbeidet mellom UiT og Nofima har internasjonale forgreininger. Selv om teknologien potensielt kan gi raskere og mer nøyaktig diagnostisering, understreker en ekspert at det er for tidlig å konkludere om den er bedre enn eksisterende metoder. Forskningen fokuserer på diagnostisering, ikke behandling, men tidlig diagnose kan være avgjørende for å gi riktig behandling. Kreftforeningen er positive, men påpeker behovet for mer forskning.

Venner samlet inn penger til hjernekreftforskning for Frode

4 måneder siden

Venner samlet inn penger til hjernekreftforskning for Frode

Frode Tandstad fikk diagnosen glioblastom, en aggressiv hjernekreftform med kort forventet levetid. Hans venner i Sykkylven startet «Aksjon Håp» for å samle inn penger til hjernekreftforskning. Inspirert av en TV-reportasje om en ung jente som døde av samme sykdom, mobiliserte lokalsamfunnet og samlet inn over en halv million kroner. Pengene ble overrakt til forskere ved Haukeland universitetssjukehus for å teste et nytt legemiddel. Kreftforeningen påpeker at private donasjoner er avgjørende for forskning på sjeldne kreftformer, da statlige bevilgninger er utilstrekkelige. Initiativtakerne håper deres aksjon kan inspirere andre til å bidra til forskning.

Over 18 millioner kroner samlet inn til forskning på barnedemens

28 dager siden

Over 18 millioner kroner samlet inn til forskning på barnedemens

Etter at Syver Blindheim (13), kjent fra «Team Pølsa», mistet synet grunnet barnedemens (JNCL), har nordmenn samlet inn over 18 millioner kroner til forskning. Familien Blindheim fra Ålesund har i flere år jobbet for å samle inn penger, og er overveldet over den enorme responsen og dugnadsviljen. Lokalsamfunnet bidrar med kreative innsamlingsaksjoner. Pengene gir familien et fornyet håp om en fremtid, spesielt for barn som rammes av sjeldne sykdommer. Faren, Øyvind Blindheim, etterlyser økte statlige midler til forskning på sjeldne sykdommer, slik at foreldre ikke må bære hele byrden alene.

Moser-gruppen oppdager at mennesker har mentale «følehorn»

2 måneder siden

Moser-gruppen oppdager at mennesker har mentale «følehorn»

May-Britt og Edvard Moser, kjent for sin nobelprisvinnende hjerneforskning, har publisert nye oppsiktsvekkende funn i tidsskriftet Nature. Forskningen viser at mennesker har «mentale følehorn» som sendes ut fra gitterceller i hjernen. Disse følehornene hjelper oss med å kartlegge omgivelsene og forstå vår posisjon i rommet. Gjennom studier av rotter har forskerne observert hvordan disse mentale sveipene brukes til å navigere. Moser-gruppen har publisert et uvanlig høyt antall artikler i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science, noe de tilskriver både hardt arbeid og et sterkt forskningsmiljø.

Team Pølsa-Syver samlet inn over én million til barnedemens-forskning

1 måned siden

Team Pølsa-Syver samlet inn over én million til barnedemens-forskning

Syver Blindheim (13), kjent fra TV-serien Team Pølsa, har sammen med familien samlet inn over en million kroner på én uke til forskning på barnedemens (JNCL). Familien er overveldet over engasjementet og pengene som har strømmet inn via en Spleis-aksjon. Syver håper at pengene kan bidra til å finne en kur for sykdommen, som han selv er rammet av. Professor Magnar Bjørås ved NTNU, som forsker på JNCL, er svært takknemlig for bidraget og mener oppmerksomheten rundt sjeldne sykdommer er uvurderlig. Familien Blindheim ønsker at politikere skal prioritere forskning på sjeldne og alvorlige barnesykdommer.

«Team Pølsa»-Syver (13) samler inn over to millioner til demensforskning

1 måned siden

«Team Pølsa»-Syver (13) samler inn over to millioner til demensforskning

Syver Blindheim, kjent fra NRK-serien «Team Pølsa», har startet en Spleis-aksjon for å samle inn penger til forskning på barnedemens (JNCL), en sykdom han selv har. På under to uker har han samlet inn over to millioner kroner, langt over det opprinnelige målet på én million. Pengene skal gå til forskning ledet av professor Magnar Bjørås ved Oslo universitetssykehus og NTNU, med mål om å finne en kur for sykdommen. Blindheim tror hans kjendisstatus fra TV-serien har bidratt til den store responsen. Hans far, Øyvind Blindheim, håper også at «Team Pølsa» vil øke bevisstheten rundt inkludering og tilrettelegging for alle.

«Oslopasienten» trolig kurert for hiv etter benmargstransplantasjon

1 måned siden

«Oslopasienten» trolig kurert for hiv etter benmargstransplantasjon

En norsk mann, kjent som «Oslopasienten», ser ut til å være kurert for hiv etter å ha gjennomgått en benmargstransplantasjon for en annen sykdom. Han er den første i Skandinavia som ser ut til å være kurert for hiv etter en slik behandling. Transplantasjonen ble utført med stamceller fra broren, som tilfeldigvis hadde en mutasjon i CCR5-genet, noe som gjør immuncellene resistente mot hiv. Etter transplantasjonen har forskere ikke funnet spor av hiv-DNA i pasientens blod eller tarmprøver, og laboratorieundersøkelser kunne ikke fremkalle virusproduksjon. Funnet regnes som et stort gjennombrudd i hiv-forskningen, men forskere understreker at det er nødvendig med mer forskning for å bekrefte funnene og forstå mekanismene bak kuren.

Klæbo-medisin testes for å gi tryggere fødsler og færre keisersnitt

25 dager siden

Klæbo-medisin testes for å gi tryggere fødsler og færre keisersnitt

Et nytt forskningsprosjekt ved OUS og UiO, kalt SAINT, skal undersøke om bikarbonat og Buscopan kan bidra til tryggere fødsler etter igangsetting. Overlegene Trond Melbye Michelsen og Ingvil Krarup Sørbye står bak studien, som ser på om medisinen, kjent fra idrettsutøvere som Johannes Høsflot Klæbo og Jakob Ingebrigtsen, kan redusere behovet for operative inngrep som keisersnitt. Bikarbonat reduserer melkesyre og gir mer effektive rier, mens Buscopan virker avslappende på muskelvevet i livmorhalsen. Forskerne håper medisinen vil føre til raskere åpning av livmoren og en tryggere fødselsopplevelse. Prosjektet er den største kliniske undersøkelsen av fødende kvinner noensinne og støttes av offentlige midler.

Parkinson-medisin testes mot depresjon: Viser lovende resultater

1 måned siden

Parkinson-medisin testes mot depresjon: Viser lovende resultater

Svenske forskere undersøker om legemidler mot Parkinson, som øker dopaminnivået, kan ha effekt på depresjon. En pilotstudie viste lovende resultater, og har ført til en større studie med over 80 deltakere, hvor effekten av pramipeksol sammenlignes med placebo. Forskerne understreker at dagens behandlingsmetoder ikke alltid er tilstrekkelig effektive, og at det er viktig å finne nye, mer individualiserte behandlingsformer for depresjon. MR-undersøkelser og prøver av spinalvæske benyttes for å måle dopaminnivå og aktivitet i hjernen.

Alzheimer-medisin Leqembi godkjent i Norge, men få vil ha nytte

15 dager siden

Alzheimer-medisin Leqembi godkjent i Norge, men få vil ha nytte

Alzheimermedisinen Leqembi er godkjent for salg i Norge og EU. Legemiddelet er det første som har vist at det kan bremse svekkelsen av hukommelse og tenkning, ved å rette seg mot en underliggende årsak til Alzheimer. Medisinen må gis tidlig i forløpet for å ha effekt. Foreløpige data viser at legemiddelet kan bremse kognitiv svekkelse med 27 prosent over 18 måneder. Behandlingen gis som injeksjon hver fjerde uke og koster mellom 500.000 og 1 million kroner årlig. Godkjenningen er et viktig steg, men det er usikkert om medisinen blir en del av den offentlige helsetjenesten i Norge.

Studie: Lite bearbeidet kjøtt øker demensrisiko

3 måneder siden

Studie: Lite bearbeidet kjøtt øker demensrisiko

En omfattende studie fra Harvard-universitetet viser at selv små mengder bearbeidet rødt kjøtt, som bacon, kan øke risikoen for demens. Forskere fulgte over 133 000 helsearbeidere i opptil 43 år og fant at de som spiste en kvart porsjon eller mer bearbeidet rødt kjøtt daglig hadde 13 prosent høyere risiko for å utvikle demens. Studien viste også at regelmessig inntak av rødt kjøtt kan føre til raskere aldring av hjernen. Det er imidlertid gode nyheter: Å erstatte bearbeidet rødt kjøtt med sunnere alternativer som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen for demens betydelig. Studien er bemerkelsesverdig på grunn av sitt store omfang.

Norske forskere gjør fremskritt i Huntingtons-forskning

Kort oppsummert

Liknende artikler

Ny visualisering av proteinopphopninger gir håp for Huntingtons-behandling

Norsk universitet lager minihjerner for sykdomsbehandling

Syvers innsamling setter rekord og gir håp i barnedemens-forskning

Over 8 millioner samlet inn til forskning på barnedemens etter «Team Pølsa»

Fiskestress-teknologi testes for diagnose av hjernesvulst

Venner samlet inn penger til hjernekreftforskning for Frode

Over 18 millioner kroner samlet inn til forskning på barnedemens

Moser-gruppen oppdager at mennesker har mentale «følehorn»

Team Pølsa-Syver samlet inn over én million til barnedemens-forskning

«Team Pølsa»-Syver (13) samler inn over to millioner til demensforskning

«Oslopasienten» trolig kurert for hiv etter benmargstransplantasjon

Klæbo-medisin testes for å gi tryggere fødsler og færre keisersnitt

Parkinson-medisin testes mot depresjon: Viser lovende resultater

Alzheimer-medisin Leqembi godkjent i Norge, men få vil ha nytte

Studie: Lite bearbeidet kjøtt øker demensrisiko

Liknende artikler

Liknende artikler

Ny visualisering av proteinopphopninger gir håp for Huntingtons-behandling

Norsk universitet lager minihjerner for sykdomsbehandling

Syvers innsamling setter rekord og gir håp i barnedemens-forskning

Over 8 millioner samlet inn til forskning på barnedemens etter «Team Pølsa»

Fiskestress-teknologi testes for diagnose av hjernesvulst

Venner samlet inn penger til hjernekreftforskning for Frode

Over 18 millioner kroner samlet inn til forskning på barnedemens

Moser-gruppen oppdager at mennesker har mentale «følehorn»

Team Pølsa-Syver samlet inn over én million til barnedemens-forskning

«Team Pølsa»-Syver (13) samler inn over to millioner til demensforskning

«Oslopasienten» trolig kurert for hiv etter benmargstransplantasjon

Klæbo-medisin testes for å gi tryggere fødsler og færre keisersnitt

Parkinson-medisin testes mot depresjon: Viser lovende resultater

Alzheimer-medisin Leqembi godkjent i Norge, men få vil ha nytte

Studie: Lite bearbeidet kjøtt øker demensrisiko