Forskere har utviklet en ny immunterapimetode som kan revolusjonere kreftbehandling. Behandlingen fungerer som en skreddersydd vaksine som trener opp immunforsvaret til å angripe kreftceller ved hjelp av et antistoff.
Metoden har vist lovende resultater i tester på mus med vanskelige kreftformer som bukspyttkjertel-, lunge- og magekreft. Forskere håper at metoden kan tilpasses individuelt for å behandle ulike kreftformer mer effektivt og med færre bivirkninger.
Samtidig er en ny kreftbehandling, Atezolizumab, godkjent i Norge, som også hjelper immunforsvaret med å bekjempe kreftceller. Kreftforeningen er forsiktig optimistisk, men understreker at det er for tidlig å konkludere før behandlingen er testet på mennesker.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Forskere har utviklet en ny test som kan oppdage såkalte zombieceller, celler som ikke deler seg, men som kan bidra til utviklingen av kreft. Testen bruker en injiserbar sensor som reagerer med proteiner fra zombieceller, og identifiserer forbindelser i urin som signaliserer deres tilstedeværelse. Dette kan muliggjøre tidlig diagnose av kreft, før symptomer oppstår. Studien fokuserer foreløpig på lungekreft, men forskerne håper å utvide metoden til andre krefttyper. Molekylærbiolog Sigrid Bratlie mener testen er lovende, men understreker viktigheten av treffsikkerhet for å unngå overdiagnostisering. Resultatene fra studien publiseres senere i desember.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forventninger og bekymringer for helse i 2025. Det er optimisme rundt utvikling av kreftbehandling, spesielt immunterapi og mRNA-vaksiner. Samtidig er det bekymring for økende krefttilfeller, mangel på helsepersonell og lang godkjenningsprosess for nye medisiner. Slankemedisiner som Wegovy og Mounjaro viser lovende resultater, men det understrekes at de ikke er en magisk løsning og at det er behov for bedre oppfølging. Det er også bekymring for fugleinfluensa, spesielt smitte mellom ulike arter, men foreløpig er det ikke meldt om tilfeller i Europa.
2 måneder siden
En ny kreftstrategi i Norge har som mål å tilby gentesting til alle kreftpasienter. Gentester kan skreddersy behandlingen basert på pasientens genetiske profil, noe som kan gi bedre resultater og tilgang til nye behandlingsmuligheter. Kreftforeningen understreker viktigheten av å øke volumet av gentester i Norge, og ser for seg at det i fremtiden vil bli like vanlig som røntgen. Private klinikker tilbyr allerede gentester, men til en høy pris.
4 måneder siden
Forskere ved University of Edinburgh har utviklet en ny test for tidlig oppdagelse av brystkreft. Testen bruker laserteknologi og kunstig intelligens for å analysere blodplasma. Den identifiserer subtile endringer i blodet som oppstår i de tidligste stadiene av brystkreft, kjent som stadium 1a. Disse endringene er ikke synlige med tradisjonelle metoder. I en pilotstudie identifiserte testen brystkreft med 98 % nøyaktighet og skilte mellom ulike typer med over 90 % nøyaktighet. Forskerne mener testen kan forbedre tidlig diagnose og potensielt brukes for screening av flere kreftformer.
4 måneder siden
Carl Christoffer (57) fra Larvik ble diagnostisert med alvorlig lungekreft med spredning i 2020, og fikk beskjed om at han kanskje bare hadde et halvt år igjen å leve. Etter å ha blitt feildiagnostisert flere ganger, fikk han til slutt riktig diagnose og startet behandling. En ny medisin som passet hans genmutasjon, førte til en rask og betydelig bedring. Han kunne slutte med cellegift og immunterapi, og er nå tilbake i jobb og lever et aktivt liv. Kreftforeningen fremhever viktigheten av forskning, og at overlevelsen av lungekreft har økt betraktelig de siste 20 årene. Carl Christoffer har opplevd at kreftdiagnosen har ført til mer åpen kommunikasjon i familien og større fokus på relasjoner.
1 måned siden
Forskere tester en ny vaksine mot omgangssyke, også kjent som norovirus, som årlig rammer millioner av mennesker. Vaksinen er i tablettform og inneholder en modifisert utgave av et protein fra viruset. Tidlige tester viser positive resultater med milde bivirkninger og indikasjoner på varig immunrespons hos eldre voksne. En barnehagelærling ser frem til vaksinen i håp om redusert sykdom og fravær. Folkehelseinstituttet understreker at selv om viruset er kortvarig for de fleste, kan en vaksine redusere risikoen for utbrudd i helseinstitusjoner. Utviklingen er komplisert fordi viruset har mange varianter og endrer seg raskt.
2 måneder siden
Norge lanserer en ny tiårsstrategi for kreftbekjempelse, med mål om å redusere antall krefttilfeller og forbedre livskvaliteten for de som rammes. Helseministeren fremhever at strategien vil øke innsatsen på flere områder. Kreftforeningen har store forventninger til strategien, spesielt når det gjelder forebygging og tidlig oppdagelse. Strategien skal balansere innovasjon med kostnadseffektivitet, og har som mål å vurdere flere kreftoperasjoner og teknologisk utstyr via systemet Nye metoder. Selv om Norge har mange krefttilfeller, er dødeligheten lav og synkende, noe den nye strategien skal bidra til å forbedre ytterligere.
1 måned siden
En studie publisert i Science Translational Medicine viser lovende resultater for en ny pillebasert vaksine mot norovirus, også kjent som «vinteroppkast»-viruset. Vaksinen genererer en sterk immunrespons som varer i opptil 210 dager. Vaksineekspert Gunnveig Grødeland påpeker at vaksinen er basert på samme teknologi som AstraZeneca sin koronavaksine, og at pilleformen kan gi bedre beskyttelse ved å levere vaksinen direkte til tarmen. Grødeland understreker at studien har få deltakere, og at det er usikkert om vaksinen vil fungere like godt i risikogrupper. Flere vaksiner mot norovirus er under utprøving.
3 måneder siden
Sjømatforskere har utviklet en teknologi for å måle stress hos rognkjeks ved hjelp av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens. Denne teknologien testes nå for å diagnostisere hjernesvulster, spesielt glioblastom, en aggressiv form for hjernekreft. Samarbeidet mellom UiT og Nofima har internasjonale forgreininger. Selv om teknologien potensielt kan gi raskere og mer nøyaktig diagnostisering, understreker en ekspert at det er for tidlig å konkludere om den er bedre enn eksisterende metoder. Forskningen fokuserer på diagnostisering, ikke behandling, men tidlig diagnose kan være avgjørende for å gi riktig behandling. Kreftforeningen er positive, men påpeker behovet for mer forskning.
2 måneder siden
Regjeringen har presentert en ambisiøs kreftstrategi med mål om å utrydde flere kreftformer, som livmorhalskreft, analkreft og peniskreft, innen ti år. Strategien innebærer økt satsing på screening og vaksinasjon. Kreftforeningen støtter målet, men påpeker at Norge henger etter andre land når det gjelder deltakelse i Livmorhalsprogrammet og HPV-vaksine. Pårørende og tidligere kreftpasienter er positive til initiativet, men kritiserer samtidig regjeringens valg av HPV-vaksine, og mener den ikke er den beste på markedet. Fagfolk støtter kritikken og mener vaksinevalget er i konflikt med ambisjonen om å være et foregangsland innen kreftbehandling.
4 måneder siden
Ny forskning viser at tre utbredte medisiner, hydroklortiazid, vorikonazol og tacrolimus, øker risikoen for å utvikle kreft. En internasjonal ekspertgruppe, inkludert professor Angela Lupattelli fra Universitetet i Oslo, har funnet tilstrekkelige bevis for at disse medisinene kan fremkalle spesifikke krefttyper. Hydroklortiazid, en vanlig blodtrykksmedisin, øker risikoen for hudkreft i kombinasjon med sollys. Tacrolimus, brukt for å hindre avstøtning hos organtransplanterte, undertrykker immunforsvaret og øker risikoen for virusinfeksjoner som kan føre til kreft. Funnene setter helsemyndighetene i et dilemma, da det for noen medisiner ikke finnes gode alternativer. Forskere oppfordrer nå til revurdering av retningslinjer og økt pasientoppfølging.
2 måneder siden
Regjeringen har presentert en ny tiårsplan med mål om å redusere antall krefttilfeller og øke overlevelsen blant de som rammes. Helseministeren fremhever at kreftbehandlingen i Norge er god, men at forbedringer er nødvendig. Planen prioriterer å øke kapasiteten og kompetansen i helseforetakene, forbedre overgangen mellom behandlingssteder, og utvikle digitale verktøy for pasienter. Kreftforeningen i Nord-Norge ser frem til planen, særlig med tanke på etablering av et nytt kreftsenter i Tromsø, og understreker betydningen av kliniske studier og tilgang til kreftsenter i alle regioner for å sikre norske kreftpasienter de beste behandlingsmulighetene.
3 måneder siden
En ny internasjonal studie viser at kunstig intelligens (KI) er bedre enn mennesker til å oppdage eggstokkreft på ultralydbilder. Studien, ledet av Karolinska Institutet, brukte over 17.000 bilder og viste at KI reduserte antall henvisninger med 63 prosent og feilaktig friskmelding med 14 prosent. Dette kan føre til raskere og mer presise diagnoser, spesielt for kvinner som bor i områder uten spesialister. Kreftforeningen mener studien viser at KI har et stort potensial i kreftdiagnostikk, men understreker at teknologien må testes grundig før den tas i bruk i klinisk praksis. Studien er et viktig skritt mot å gjøre tidlig diagnose mer tilgjengelig.
26 dager siden
En italiensk stamcelleforsker har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med å forynge mus ved hjelp av et legemiddel som blokkerer proteinet Cdc42. Musene viste tegn på økt vitalitet, bedre utholdenhet, økt muskelmasse og mindre betennelse. Forskeren håper nå å utvikle et lignende legemiddel for mennesker, selv om hun understreker at det er stor forskjell på mus og mennesker, og at en "ungdomseliksir" neppe er rett rundt hjørnet. En dansk professor påpeker at livsstil og miljø har større betydning for aldring enn genetikk, og anbefaler trening og sunn livsstil.
22 dager siden
Thomas Lillebror Finne, som er rammet av bukspyttkjertelkreft, ønsker mer fokus på denne kreftformen, som har høy dødelighet. Han etterlyser en konkret handlingsplan fra regjeringen, da han mener eksisterende behandling kun lindrer smerte. Overlege Arne Westgaard påpeker mangelen på forskningsgjennombrudd siden 2013. KrFs leder Dag-Inge Ulstein har bedt helseministeren om en begrunnelse for hvorfor bukspyttkjertelkreft ikke er prioritert i kreftstrategien. Helseministeren svarer at pasienter får best mulig behandling og viser til kreftstrategiens mål om gentesting. Finne er likevel ikke beroliget og håper kreftformen en dag vil være utryddet.