En norsk mann, kjent som «Oslopasienten», ser ut til å være kurert for hiv etter å ha gjennomgått en benmargstransplantasjon for en annen sykdom. Han er den første i Skandinavia som ser ut til å være kurert for hiv etter en slik behandling.
Transplantasjonen ble utført med stamceller fra broren, som tilfeldigvis hadde en mutasjon i CCR5-genet, noe som gjør immuncellene resistente mot hiv. Etter transplantasjonen har forskere ikke funnet spor av hiv-DNA i pasientens blod eller tarmprøver, og laboratorieundersøkelser kunne ikke fremkalle virusproduksjon.
Funnet regnes som et stort gjennombrudd i hiv-forskningen, men forskere understreker at det er nødvendig med mer forskning for å bekrefte funnene og forstå mekanismene bak kuren.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En mann fra Østlandet er ifølge forskere ved Rikshospitalet trolig kurert for hiv etter en benmargstransplantasjon for fire år siden. Transplantasjonen ble utført med stamceller fra broren, som har en hiv-resistent mutasjon. Pasienten hadde levd med hiv i 10-15 år da han utviklet en benmargssykdom og fikk deretter transplantasjonen. Etter å ha vært virusfri i 2,5 år uten behandling, anser legene ham som mest sannsynlig kurert. Dette er det første tilfellet i Skandinavia der en pasient ser ut til å være kurert for hiv etter en slik transplantasjon.
1 måned siden
En tilfeldig PSA-test reddet Kjetil Nerland fra prostatakreft, og nå starter en pilotstudie på Akershus universitetssykehus for å innføre et nasjonalt screeningprogram. Helseministeren ønsker å redusere dødeligheten av prostatakreft. Programmet skal gi alle menn tilbud om PSA-test, men møter kritikk for potensiell overbehandling. Målet er tidlig oppdagelse og å unngå unødvendig behandling. Kreftforeningen støtter initiativet og håper det vil redde liv.
4 måneder siden
Carl Christoffer (57) fra Larvik ble diagnostisert med alvorlig lungekreft med spredning i 2020, og fikk beskjed om at han kanskje bare hadde et halvt år igjen å leve. Etter å ha blitt feildiagnostisert flere ganger, fikk han til slutt riktig diagnose og startet behandling. En ny medisin som passet hans genmutasjon, førte til en rask og betydelig bedring. Han kunne slutte med cellegift og immunterapi, og er nå tilbake i jobb og lever et aktivt liv. Kreftforeningen fremhever viktigheten av forskning, og at overlevelsen av lungekreft har økt betraktelig de siste 20 årene. Carl Christoffer har opplevd at kreftdiagnosen har ført til mer åpen kommunikasjon i familien og større fokus på relasjoner.
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
1 måned siden
Henrik Berntsen (56) fikk diagnosen uhelbredelig lymfekreft i 2021, og har siden tatt i bruk biohacking for å forlenge livet. Han kombinerer isbading, et strengt ketogent kosthold, faste og et stort antall kosttilskudd. Berntsen gjennomgår også avanserte gentester for å kartlegge kreftcellene og tilpasse behandlingen. Disse testene har vist en reduksjon i antall kreftceller, noe som har gitt positive tilbakemeldinger fra hans lege. Livsstilsendringene har hatt stor innvirkning på hans sosiale liv og har kostet over en halv million kroner. Til tross for dette føler han seg bedre enn på lenge, men er åpen om usikkerheten rundt effekten av biohacking.
1 måned siden
Syver Blindheim fra Team Pølsa har samlet inn over 11 millioner kroner via Spleis til forskning på barnedemens, en sykdom han selv har. Innsamlingen har satt ny rekord på Spleis. Pengene skal gå til professor Magnar Bjørås og hans team ved NTNU, som jobber med å utvikle en kur. I laboratoriet dyrker de mini-hjerner fra pasientprøver for å teste medisiner og forsøke å sette inn et friskt gen. Bjørås takker Syver for innsatsen og understreker at forskningen også kan hjelpe andre med sjeldne sykdommer. Syver hadde ikke forventet en så stor respons, men er optimistisk med tanke på å nå målet om 15 millioner kroner.
2 måneder siden
Etter å ha fått kreft i ryggen og gjennomgått en operasjon som skadet nerver, opplevde sykkelentusiasten Ole Christian Nymoen lammelser i begge bena. Han er nå testpilot for en Tectus-ortose, en avansert støtteskinne som bruker hydraulikk og datastyring for å muliggjøre bevegelse. Ortosen gir ham bremsefunksjon i venstre bein, noe som gjør at han kan gå nesten normalt på jevnt underlag og trene på å gå i trapper. Nymoen deltar på et opphold ved Beitostølen Helsesportsenter for å lære seg å bruke ortosen optimalt og trene seg opp igjen. Han har satt seg ambisiøse mål, inkludert deltakelse i Ridderrennet 2026 og å kunne sykle på en tohjulssykkel igjen.
3 måneder siden
Hopplegenden Roger Ruud (66) overrasket med sitt nærvær på trenertribunen under Nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen. Til tross for en uhelbredelig kreftdiagnose i 2021, virket Ruud å være i god form. Han fortalte til Dagbladet om positive behandlinger og et opphold på Røros som har bidratt til bedre helse. Ruud ble behandlet som en æresgjest, med bakgrunn i sin seier i samme renn i 1982. Han beskrev oppholdet i hoppbakken som god medisin. Ruud planlegger å følge Hoppuka videre til Innsbruck med et følge på åtte personer.
3 måneder siden
Askil Husdal Øye (27) begynte å miste håret som 18-åring, noe som førte til mange kommentarer fra både kjente og ukjente. Han holdt lenge på sitt lange hår, men klippet det til slutt kort. Tall fra Norsk Helseinformatikk viser at fem prosent av menn mister håret før 20 år, ofte grunnet genetikk. Salget av Finasterid, et legemiddel som kan bremse hårtap, har økt. Legen Kaveh Rashidi påpeker at effekten av Finasterid er begrenset, at det kan gi bivirkninger og at man må bruke det kontinuerlig. Askil har ikke brukt medisiner mot hårtap, men har forståelse for de som gjør det. Han mener aksept er viktigere enn medisinsk behandling, og at hårtap er en naturlig del av livet.
1 måned siden
Forskere tester en ny vaksine mot omgangssyke, også kjent som norovirus, som årlig rammer millioner av mennesker. Vaksinen er i tablettform og inneholder en modifisert utgave av et protein fra viruset. Tidlige tester viser positive resultater med milde bivirkninger og indikasjoner på varig immunrespons hos eldre voksne. En barnehagelærling ser frem til vaksinen i håp om redusert sykdom og fravær. Folkehelseinstituttet understreker at selv om viruset er kortvarig for de fleste, kan en vaksine redusere risikoen for utbrudd i helseinstitusjoner. Utviklingen er komplisert fordi viruset har mange varianter og endrer seg raskt.
26 dager siden
En italiensk stamcelleforsker har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med å forynge mus ved hjelp av et legemiddel som blokkerer proteinet Cdc42. Musene viste tegn på økt vitalitet, bedre utholdenhet, økt muskelmasse og mindre betennelse. Forskeren håper nå å utvikle et lignende legemiddel for mennesker, selv om hun understreker at det er stor forskjell på mus og mennesker, og at en "ungdomseliksir" neppe er rett rundt hjørnet. En dansk professor påpeker at livsstil og miljø har større betydning for aldring enn genetikk, og anbefaler trening og sunn livsstil.
20 dager siden
Alvorlig syke pasienter i Norge får nå mulighet til å søke om å få dekket livsviktige medisiner, selv om Beslutningsforum tidligere har sagt nei til nasjonal godkjenning. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre understreker at dette gjelder kun i «klinisk eksepsjonelle» tilfeller, hvor pasientens situasjon vurderes individuelt. Pasientorganisasjonen LHL hyller endringen og mener det kan være avgjørende for mange alvorlig syke.
1 måned siden
Etter Syver Blindheims deltakelse i NRK-serien «Team Pølsa» har en spleis til forskning på barnedemens samlet inn over 8,2 millioner kroner. Syver har diagnosen JNCL, en sjelden og alvorlig sykdom som fører til demens og motoriske vansker. Innsamlingen skal støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssjukehus, ledet av Magnar Bjørås. Bjørås forklarer at midlene vil muliggjøre ansettelse av flere forskere og innkjøp av nødvendig utstyr, noe som vil intensivere arbeidet med å finne en behandling. Han påpeker også at forskningen kan ha positive ringvirkninger for andre genetiske sykdommer. Familien Blindheim uttrykker stor takknemlighet og håp for fremtiden.
10 dager siden
Forskere har utviklet en ny hormonfri p-pille for menn, som omtales som et revolusjonerende prevensjonsmiddel. Sexolog Iselin Guttormsen uttrykker skepsis til om menn vil takle bivirkningene og ansvaret ved å bruke p-piller. Hun mener en hormonspiral for menn kunne vært en bedre løsning, da den ikke krever daglig inntak. Guttormsen peker på bivirkninger som humørsvingninger, vektendringer og emosjonelle reaksjoner, og er usikker på om menn vil håndtere dette godt. Professor Bjørn Steen Skålhegg forklarer at markedet for mannlig prevensjon er begrenset og hovedsakelig rettet mot etablerte par. Han påpeker også at det har vært vanskelig å finansiere videre forskning på grunn av eksisterende kvinnelige prevensjonsmidler. Den nye pillen er hormonfri for å unngå alvorlige bivirkninger, men det vil trolig ta tid før slike produkter blir tilgjengelige på markedet.
3 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort et viktig fremskritt i forskningen på Huntingtons sykdom. De har utviklet detaljerte illustrasjoner av proteinansamlinger som oppstår i hjernecellene hos pasienter med denne arvelige sykdommen. Disse illustrasjonene gir ny innsikt i hvordan sykdommen utvikler seg og kan være et viktig skritt mot å finne en kur. Huntingtons sykdom er en alvorlig lidelse som gradvis bryter ned hjernen, og det finnes i dag ingen kur. Landsforeningen for Huntingtons sykdom er svært positive til de nye funnene og håper de kan bidra til å utvikle en behandling. Forskningen er et resultat av et internasjonalt samarbeid og har mottatt økonomisk støtte fra en amerikansk stiftelse.