Norsk universitet lager minihjerner for sykdomsbehandling

Norske forskere gjør fremskritt i Huntingtons-forskning

3 måneder siden

Norske forskere gjør fremskritt i Huntingtons-forskning

Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort et viktig fremskritt i forskningen på Huntingtons sykdom. De har utviklet detaljerte illustrasjoner av proteinansamlinger som oppstår i hjernecellene hos pasienter med denne arvelige sykdommen. Disse illustrasjonene gir ny innsikt i hvordan sykdommen utvikler seg og kan være et viktig skritt mot å finne en kur. Huntingtons sykdom er en alvorlig lidelse som gradvis bryter ned hjernen, og det finnes i dag ingen kur. Landsforeningen for Huntingtons sykdom er svært positive til de nye funnene og håper de kan bidra til å utvikle en behandling. Forskningen er et resultat av et internasjonalt samarbeid og har mottatt økonomisk støtte fra en amerikansk stiftelse.

Syvers innsamling setter rekord og gir håp i barnedemens-forskning

1 måned siden

Syvers innsamling setter rekord og gir håp i barnedemens-forskning

Syver Blindheim fra Team Pølsa har samlet inn over 11 millioner kroner via Spleis til forskning på barnedemens, en sykdom han selv har. Innsamlingen har satt ny rekord på Spleis. Pengene skal gå til professor Magnar Bjørås og hans team ved NTNU, som jobber med å utvikle en kur. I laboratoriet dyrker de mini-hjerner fra pasientprøver for å teste medisiner og forsøke å sette inn et friskt gen. Bjørås takker Syver for innsatsen og understreker at forskningen også kan hjelpe andre med sjeldne sykdommer. Syver hadde ikke forventet en så stor respons, men er optimistisk med tanke på å nå målet om 15 millioner kroner.

Ny visualisering av proteinopphopninger gir håp for Huntingtons-behandling

3 måneder siden

Ny visualisering av proteinopphopninger gir håp for Huntingtons-behandling

Forskere ved Universitetet i Bergen har i samarbeid med et internasjonalt team gjort en viktig oppdagelse i kampen mot Huntingtons sykdom. De har for første gang visualisert de detaljerte strukturene til proteinopphopningene som er karakteristiske for sykdommen. Ved hjelp av avanserte datasimuleringer og eksperimentelle metoder har de klart å fremstille et detaljert bilde av disse klumpene. Dette gir håp om å utvikle nye diagnostiske verktøy og behandlinger. Funnene er publisert i tidsskriftet Nature Communications og har allerede skapt interesse hos stiftelser som jobber med Huntingtons sykdom. En representant fra Landsforeningen for Huntingtons sykdom uttrykker stor optimisme og ønsker å invitere forskerne til et møte for å lære mer.

Over 8 millioner samlet inn til forskning på barnedemens etter «Team Pølsa»

1 måned siden

Over 8 millioner samlet inn til forskning på barnedemens etter «Team Pølsa»

Etter Syver Blindheims deltakelse i NRK-serien «Team Pølsa» har en spleis til forskning på barnedemens samlet inn over 8,2 millioner kroner. Syver har diagnosen JNCL, en sjelden og alvorlig sykdom som fører til demens og motoriske vansker. Innsamlingen skal støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssjukehus, ledet av Magnar Bjørås. Bjørås forklarer at midlene vil muliggjøre ansettelse av flere forskere og innkjøp av nødvendig utstyr, noe som vil intensivere arbeidet med å finne en behandling. Han påpeker også at forskningen kan ha positive ringvirkninger for andre genetiske sykdommer. Familien Blindheim uttrykker stor takknemlighet og håp for fremtiden.

Fiskestress-teknologi testes for diagnose av hjernesvulst

3 måneder siden

Fiskestress-teknologi testes for diagnose av hjernesvulst

Sjømatforskere har utviklet en teknologi for å måle stress hos rognkjeks ved hjelp av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens. Denne teknologien testes nå for å diagnostisere hjernesvulster, spesielt glioblastom, en aggressiv form for hjernekreft. Samarbeidet mellom UiT og Nofima har internasjonale forgreininger. Selv om teknologien potensielt kan gi raskere og mer nøyaktig diagnostisering, understreker en ekspert at det er for tidlig å konkludere om den er bedre enn eksisterende metoder. Forskningen fokuserer på diagnostisering, ikke behandling, men tidlig diagnose kan være avgjørende for å gi riktig behandling. Kreftforeningen er positive, men påpeker behovet for mer forskning.

Tester fjernstyring av tog uten lokfører i Namsos

2 dager siden

Tester fjernstyring av tog uten lokfører i Namsos

Forskere og studenter tester fjernstyring av tog i Norge. Dette kan bli en del av framtidas jernbaneløsning.

Parkinson-medisin testes mot depresjon: Viser lovende resultater

1 måned siden

Parkinson-medisin testes mot depresjon: Viser lovende resultater

Svenske forskere undersøker om legemidler mot Parkinson, som øker dopaminnivået, kan ha effekt på depresjon. En pilotstudie viste lovende resultater, og har ført til en større studie med over 80 deltakere, hvor effekten av pramipeksol sammenlignes med placebo. Forskerne understreker at dagens behandlingsmetoder ikke alltid er tilstrekkelig effektive, og at det er viktig å finne nye, mer individualiserte behandlingsformer for depresjon. MR-undersøkelser og prøver av spinalvæske benyttes for å måle dopaminnivå og aktivitet i hjernen.

Moser-gruppen oppdager at mennesker har mentale «følehorn»

2 måneder siden

Moser-gruppen oppdager at mennesker har mentale «følehorn»

May-Britt og Edvard Moser, kjent for sin nobelprisvinnende hjerneforskning, har publisert nye oppsiktsvekkende funn i tidsskriftet Nature. Forskningen viser at mennesker har «mentale følehorn» som sendes ut fra gitterceller i hjernen. Disse følehornene hjelper oss med å kartlegge omgivelsene og forstå vår posisjon i rommet. Gjennom studier av rotter har forskerne observert hvordan disse mentale sveipene brukes til å navigere. Moser-gruppen har publisert et uvanlig høyt antall artikler i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science, noe de tilskriver både hardt arbeid og et sterkt forskningsmiljø.

Klæbo-medisin testes for å gi tryggere fødsler og færre keisersnitt

25 dager siden

Klæbo-medisin testes for å gi tryggere fødsler og færre keisersnitt

Et nytt forskningsprosjekt ved OUS og UiO, kalt SAINT, skal undersøke om bikarbonat og Buscopan kan bidra til tryggere fødsler etter igangsetting. Overlegene Trond Melbye Michelsen og Ingvil Krarup Sørbye står bak studien, som ser på om medisinen, kjent fra idrettsutøvere som Johannes Høsflot Klæbo og Jakob Ingebrigtsen, kan redusere behovet for operative inngrep som keisersnitt. Bikarbonat reduserer melkesyre og gir mer effektive rier, mens Buscopan virker avslappende på muskelvevet i livmorhalsen. Forskerne håper medisinen vil føre til raskere åpning av livmoren og en tryggere fødselsopplevelse. Prosjektet er den største kliniske undersøkelsen av fødende kvinner noensinne og støttes av offentlige midler.

Forskning: Legemiddel forynget mus – håper på effekt for mennesker

26 dager siden

Forskning: Legemiddel forynget mus – håper på effekt for mennesker

En italiensk stamcelleforsker har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med å forynge mus ved hjelp av et legemiddel som blokkerer proteinet Cdc42. Musene viste tegn på økt vitalitet, bedre utholdenhet, økt muskelmasse og mindre betennelse. Forskeren håper nå å utvikle et lignende legemiddel for mennesker, selv om hun understreker at det er stor forskjell på mus og mennesker, og at en "ungdomseliksir" neppe er rett rundt hjørnet. En dansk professor påpeker at livsstil og miljø har større betydning for aldring enn genetikk, og anbefaler trening og sunn livsstil.

Studie: Kognitiv nedgang kan starte i midten av 40-årene

1 måned siden

Studie: Kognitiv nedgang kan starte i midten av 40-årene

Amerikanske forskere har funnet indikasjoner på at kognitive funksjoner kan begynne å svekkes rundt 44-årsalderen. En studie viser at insulineffekten i hjernen reduseres med alderen, noe som fører til dårligere energiomsetning i nervecellene. Forskere foreslår at ketoner kan brukes som et alternativt drivstoff for hjernen, spesielt i alderen 40–59 år, for å motvirke denne nedgangen. NTNU-forsker Maryam Ziaei understreker at en sunn livsstil og metabolsk terapi kan bidra til å holde hjernen sunn lenger, selv om individuelle variasjoner kan forekomme. Enkelte forskere mener at timingen er viktig og at man bør starte tidlig i 40-årene med ketoner.

Ny test oppdager zombieceller for tidlig kreftdiagnose

4 måneder siden

Ny test oppdager zombieceller for tidlig kreftdiagnose

Forskere har utviklet en ny test som kan oppdage såkalte zombieceller, celler som ikke deler seg, men som kan bidra til utviklingen av kreft. Testen bruker en injiserbar sensor som reagerer med proteiner fra zombieceller, og identifiserer forbindelser i urin som signaliserer deres tilstedeværelse. Dette kan muliggjøre tidlig diagnose av kreft, før symptomer oppstår. Studien fokuserer foreløpig på lungekreft, men forskerne håper å utvide metoden til andre krefttyper. Molekylærbiolog Sigrid Bratlie mener testen er lovende, men understreker viktigheten av treffsikkerhet for å unngå overdiagnostisering. Resultatene fra studien publiseres senere i desember.

«Oslopasienten» trolig kurert for hiv etter benmargstransplantasjon

1 måned siden

«Oslopasienten» trolig kurert for hiv etter benmargstransplantasjon

En norsk mann, kjent som «Oslopasienten», ser ut til å være kurert for hiv etter å ha gjennomgått en benmargstransplantasjon for en annen sykdom. Han er den første i Skandinavia som ser ut til å være kurert for hiv etter en slik behandling. Transplantasjonen ble utført med stamceller fra broren, som tilfeldigvis hadde en mutasjon i CCR5-genet, noe som gjør immuncellene resistente mot hiv. Etter transplantasjonen har forskere ikke funnet spor av hiv-DNA i pasientens blod eller tarmprøver, og laboratorieundersøkelser kunne ikke fremkalle virusproduksjon. Funnet regnes som et stort gjennombrudd i hiv-forskningen, men forskere understreker at det er nødvendig med mer forskning for å bekrefte funnene og forstå mekanismene bak kuren.

AI-test oppdager brystkreft på tidlig stadium

4 måneder siden

AI-test oppdager brystkreft på tidlig stadium

Forskere ved University of Edinburgh har utviklet en ny test for tidlig oppdagelse av brystkreft. Testen bruker laserteknologi og kunstig intelligens for å analysere blodplasma. Den identifiserer subtile endringer i blodet som oppstår i de tidligste stadiene av brystkreft, kjent som stadium 1a. Disse endringene er ikke synlige med tradisjonelle metoder. I en pilotstudie identifiserte testen brystkreft med 98 % nøyaktighet og skilte mellom ulike typer med over 90 % nøyaktighet. Forskerne mener testen kan forbedre tidlig diagnose og potensielt brukes for screening av flere kreftformer.

Iselin Guttormsen om mannlig p-pille: Skeptisk til bivirkninger og ansvar

9 dager siden

Iselin Guttormsen om mannlig p-pille: Skeptisk til bivirkninger og ansvar

Forskere har utviklet en ny hormonfri p-pille for menn, som omtales som et revolusjonerende prevensjonsmiddel. Sexolog Iselin Guttormsen uttrykker skepsis til om menn vil takle bivirkningene og ansvaret ved å bruke p-piller. Hun mener en hormonspiral for menn kunne vært en bedre løsning, da den ikke krever daglig inntak. Guttormsen peker på bivirkninger som humørsvingninger, vektendringer og emosjonelle reaksjoner, og er usikker på om menn vil håndtere dette godt. Professor Bjørn Steen Skålhegg forklarer at markedet for mannlig prevensjon er begrenset og hovedsakelig rettet mot etablerte par. Han påpeker også at det har vært vanskelig å finansiere videre forskning på grunn av eksisterende kvinnelige prevensjonsmidler. Den nye pillen er hormonfri for å unngå alvorlige bivirkninger, men det vil trolig ta tid før slike produkter blir tilgjengelige på markedet.

Norsk universitet lager minihjerner for sykdomsbehandling

Kort oppsummert

Liknende artikler

Norske forskere gjør fremskritt i Huntingtons-forskning

Syvers innsamling setter rekord og gir håp i barnedemens-forskning

Ny visualisering av proteinopphopninger gir håp for Huntingtons-behandling

Over 8 millioner samlet inn til forskning på barnedemens etter «Team Pølsa»

Fiskestress-teknologi testes for diagnose av hjernesvulst

Tester fjernstyring av tog uten lokfører i Namsos

Parkinson-medisin testes mot depresjon: Viser lovende resultater

Moser-gruppen oppdager at mennesker har mentale «følehorn»

Klæbo-medisin testes for å gi tryggere fødsler og færre keisersnitt

Forskning: Legemiddel forynget mus – håper på effekt for mennesker

Studie: Kognitiv nedgang kan starte i midten av 40-årene

Ny test oppdager zombieceller for tidlig kreftdiagnose

«Oslopasienten» trolig kurert for hiv etter benmargstransplantasjon

AI-test oppdager brystkreft på tidlig stadium

Iselin Guttormsen om mannlig p-pille: Skeptisk til bivirkninger og ansvar

Liknende artikler

Liknende artikler

Norske forskere gjør fremskritt i Huntingtons-forskning

Syvers innsamling setter rekord og gir håp i barnedemens-forskning

Ny visualisering av proteinopphopninger gir håp for Huntingtons-behandling

Over 8 millioner samlet inn til forskning på barnedemens etter «Team Pølsa»

Fiskestress-teknologi testes for diagnose av hjernesvulst

Tester fjernstyring av tog uten lokfører i Namsos

Parkinson-medisin testes mot depresjon: Viser lovende resultater

Moser-gruppen oppdager at mennesker har mentale «følehorn»

Klæbo-medisin testes for å gi tryggere fødsler og færre keisersnitt

Forskning: Legemiddel forynget mus – håper på effekt for mennesker

Studie: Kognitiv nedgang kan starte i midten av 40-årene

Ny test oppdager zombieceller for tidlig kreftdiagnose

«Oslopasienten» trolig kurert for hiv etter benmargstransplantasjon

AI-test oppdager brystkreft på tidlig stadium

Iselin Guttormsen om mannlig p-pille: Skeptisk til bivirkninger og ansvar