Forskere ved University of Edinburgh har utviklet en ny test for tidlig oppdagelse av brystkreft. Testen bruker laserteknologi og kunstig intelligens for å analysere blodplasma.
Den identifiserer subtile endringer i blodet som oppstår i de tidligste stadiene av brystkreft, kjent som stadium 1a. Disse endringene er ikke synlige med tradisjonelle metoder.
I en pilotstudie identifiserte testen brystkreft med 98 % nøyaktighet og skilte mellom ulike typer med over 90 % nøyaktighet. Forskerne mener testen kan forbedre tidlig diagnose og potensielt brukes for screening av flere kreftformer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Forskere har utviklet en ny test som kan oppdage såkalte zombieceller, celler som ikke deler seg, men som kan bidra til utviklingen av kreft. Testen bruker en injiserbar sensor som reagerer med proteiner fra zombieceller, og identifiserer forbindelser i urin som signaliserer deres tilstedeværelse. Dette kan muliggjøre tidlig diagnose av kreft, før symptomer oppstår. Studien fokuserer foreløpig på lungekreft, men forskerne håper å utvide metoden til andre krefttyper. Molekylærbiolog Sigrid Bratlie mener testen er lovende, men understreker viktigheten av treffsikkerhet for å unngå overdiagnostisering. Resultatene fra studien publiseres senere i desember.
3 måneder siden
Sjømatforskere har utviklet en teknologi for å måle stress hos rognkjeks ved hjelp av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens. Denne teknologien testes nå for å diagnostisere hjernesvulster, spesielt glioblastom, en aggressiv form for hjernekreft. Samarbeidet mellom UiT og Nofima har internasjonale forgreininger. Selv om teknologien potensielt kan gi raskere og mer nøyaktig diagnostisering, understreker en ekspert at det er for tidlig å konkludere om den er bedre enn eksisterende metoder. Forskningen fokuserer på diagnostisering, ikke behandling, men tidlig diagnose kan være avgjørende for å gi riktig behandling. Kreftforeningen er positive, men påpeker behovet for mer forskning.
3 måneder siden
En ny internasjonal studie viser at kunstig intelligens (KI) er bedre enn mennesker til å oppdage eggstokkreft på ultralydbilder. Studien, ledet av Karolinska Institutet, brukte over 17.000 bilder og viste at KI reduserte antall henvisninger med 63 prosent og feilaktig friskmelding med 14 prosent. Dette kan føre til raskere og mer presise diagnoser, spesielt for kvinner som bor i områder uten spesialister. Kreftforeningen mener studien viser at KI har et stort potensial i kreftdiagnostikk, men understreker at teknologien må testes grundig før den tas i bruk i klinisk praksis. Studien er et viktig skritt mot å gjøre tidlig diagnose mer tilgjengelig.
2 måneder siden
Forskere har utviklet en ny immunterapimetode som kan revolusjonere kreftbehandling. Behandlingen fungerer som en skreddersydd vaksine som trener opp immunforsvaret til å angripe kreftceller ved hjelp av et antistoff. Metoden har vist lovende resultater i tester på mus med vanskelige kreftformer som bukspyttkjertel-, lunge- og magekreft. Forskere håper at metoden kan tilpasses individuelt for å behandle ulike kreftformer mer effektivt og med færre bivirkninger. Samtidig er en ny kreftbehandling, Atezolizumab, godkjent i Norge, som også hjelper immunforsvaret med å bekjempe kreftceller. Kreftforeningen er forsiktig optimistisk, men understreker at det er for tidlig å konkludere før behandlingen er testet på mennesker.
2 måneder siden
En ny australsk studie har utviklet en blodprøve, kalt PromarkerEndo, som potensielt kan påvise endometriose. Endometriose er en vanlig kvinnesykdom som rammer omtrent en av ti kvinner. I dag kreves kikkhullskirurgi for å diagnostisere sykdommen, men denne blodprøven kan potensielt erstatte operasjonen. Endometrioseforbundet er positive til utviklingen, men understreker at blodprøven ikke vil kunne si noe om typen endometriose. De er også bekymret for at pasienter ikke blir undersøkt skikkelig dersom blodprøven ikke er treffsikker nok, og at det er viktig med videre oppfølging og eventuell operasjon for å bekrefte diagnosen.
2 måneder siden
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre presenterer en ny kreftstrategi med mål om å redusere dødeligheten av prostatakreft, den vanligste kreftformen blant menn. Et sentralt element er et nasjonalt screeningprogram som skal oppdage kreften tidligere, gjennom en enkel blodprøve. Forskere understreker viktigheten av tilstrekkelige ressurser for oppfølging og diagnostisering for å unngå overbehandling, da testen kan gi falske positive resultater. Kreftforeningen støtter tiltaket, men påpeker også faren for overbehandling. Vestre understreker at dette haster og oppfordrer menn i risikosonen til å delta i programmet.
2 måneder siden
En ny kreftstrategi i Norge har som mål å tilby gentesting til alle kreftpasienter. Gentester kan skreddersy behandlingen basert på pasientens genetiske profil, noe som kan gi bedre resultater og tilgang til nye behandlingsmuligheter. Kreftforeningen understreker viktigheten av å øke volumet av gentester i Norge, og ser for seg at det i fremtiden vil bli like vanlig som røntgen. Private klinikker tilbyr allerede gentester, men til en høy pris.
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
2 måneder siden
Helsedirektoratet vurderer å innføre et screeningprogram for lungekreft, som er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Alle personer mellom 50 og 79 år vil bli invitert til en risikovurdering, og de med høy risiko vil bli tilbudt lavdose CT-screening. Målet er å oppdage lungekreft tidlig, da sykdommen sjelden gir symptomer i tidlig fase. Ekspertgruppen anslår at dette kan redusere lungekreftdødsfallene med 20–25 prosent. I tillegg vil røykere få tilbud om røykeavvenning. Helsedirektoratet skal utarbeide en endelig anbefaling innen slutten av 2025.
1 måned siden
En tilfeldig PSA-test reddet Kjetil Nerland fra prostatakreft, og nå starter en pilotstudie på Akershus universitetssykehus for å innføre et nasjonalt screeningprogram. Helseministeren ønsker å redusere dødeligheten av prostatakreft. Programmet skal gi alle menn tilbud om PSA-test, men møter kritikk for potensiell overbehandling. Målet er tidlig oppdagelse og å unngå unødvendig behandling. Kreftforeningen støtter initiativet og håper det vil redde liv.
3 måneder siden
En nyhetssak om at HPV-hjemmetest nå er tilgjengelig for alle kvinner i Norge. Over 270.000 kvinner har sjelden eller aldri tatt livmorhalsprøve, og Kreftforeningen håper at hjemmetesten vil senke terskelen for testing. Testen er enkel å utføre hjemme og like nøyaktig som hos legen. Foreløpige tall viser at seks av ti hjemmetester kommer fra kvinner som aldri har testet seg før. Livmorhalskreft kan utryddes ved regelmessig testing, og HPV-vaksine er nå en del av barnevaksinasjonsprogrammet.
3 måneder siden
Foodora tilbyr nå HPV-hurtigtester levert på døren, utviklet av GetTested. Testen lover raskt svar på om man har HPV-viruset, men overlege Kathrine A. Lie og andre i fagmiljøet er sterkt kritiske. De mener testen gir en falsk trygghet, da den kun analyserer for to av 14 HPV-varianter som testes for i det offentlige helsevesenet. Kreftregisteret anbefaler ikke testen og understreker viktigheten av offentlig regulering og oppfølging. GetTested forsvarer testen med CE-merking, men understreker at den ikke erstatter det offentlige screeningprogrammet. Foodora sier de har forsikret seg om at testen er godkjent for salg i Europa.
1 måned siden
Forskere ved Københavns Universitet har utviklet en metode basert på kunstig intelligens for å tolke dyrelyder. Med 90% sikkerhet kan de fastslå om en lyd fra gris, ku, sau eller hest uttrykker positive eller negative følelser. Målet er å forbedre dyrevelferden ved å utvikle verktøy som kan varsle bønder om stress eller ubehag hos dyrene. Funnene møter skepsis fra bønder, som mener de allerede forstår dyrenes behov gjennom observasjon og erfaring. En bonde foreslår at det heller burde forskes på å oversette menneskespråk til dyrelyder for å kommunisere med dyrene.
4 måneder siden
Amalia (33) valgte å fjerne begge brystene etter å ha fått påvist den arvelige genfeilen BRCA1, som gir økt risiko for bryst- og eggstokkreft. Hun visste at kvinner på morssiden hadde hatt eggstokkreft, og valgte derfor å teste seg. Overlege Lovise Mæhle ved OUS påpeker at mange med genfeilen ikke er klar over det, da den kan arves fra både mor og far, og at mange ikke har kjente tilfeller av kreft i familien. Mæhle mener at flere burde få mulighet til å teste seg, men dagens lovverk begrenser dette. Fjerning av brystvev og eggstokker er den sikreste måten å unngå kreft for kvinner med genfeilen, men det er opp til hver enkelt å bestemme når det er riktig tidspunkt for operasjon.
20 dager siden
Norske leger ved Oslo universitetssykehus har, i samarbeid med Leger Uten Grenser, utviklet en hurtigtest for å redde liv fra metanolforgiftning. Metanolforgiftning er et globalt problem som rammer de fattigste hardest, ofte på grunn av ulovlig produsert sprit. Den nye testen gir raske resultater på bare fem minutter uten behov for avansert utstyr, noe som gjør den ideell for bruk i ressurssvake områder. Leger Uten Grenser understreker behovet for økt internasjonal oppmerksomhet og politisk støtte for å bekjempe metanolforgiftning, og bistandsministeren hyller oppfinnelsen som en viktig helseinnovasjon.