Artikkelen omhandler en bok som tar for seg menneskets påvirkning på naturen, spesielt med fokus på utryddelsen av kjempesjøkuen. Forfatteren kombinerer vitenskapshistorie og skjønnlitteratur for å skildre menneskets grådighet og manglende evne til å leve i harmoni med naturen.

Gjennom fortellingen om en ekspedisjon i 1741, der mannskapet oppdager og utrydder Stellers sjøku, utforskes menneskets destruktive kraft. Boken stiller spørsmål ved menneskets trang til ødeleggelse og gir leseren et tankevekkende perspektiv på artsutryddelse.

Til tross for det dystre temaet, gir boken et lite håp gjennom forskning på bevaring av truede arter. Boken beskrives som medrivende og vemodig, og den anbefales lest av mange.