Artikkelen reflekterer over samfunnets valg om å prioritere økonomisk vekst over miljø og natur. Vi vet at forbruket er for høyt og skadelig, men fortsetter likevel fordi vi tror vekst er nødvendig for demokratiet.

Grønn vekst og teknologi presenteres som løsninger, men forfatteren stiller spørsmål ved om disse er tilstrekkelige.

Mangelen på tro på en alternativ verden uten grådighet fører til en økende dissonans, som vi unngår å snakke om.