Helga Flatlands roman: Skarpe portretter, skranglete fortelling
Helga Flatlands åttende roman, «Så gjør vi så», får ros for skarpe personportretter, men kritiseres for en skranglete fortelling. Anmelderen peker på at forfatterens detaljerte analyser av karakterenes sjelsliv tynger ned fremdriften og svekker fokus i historien.
2 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Helga Flatlands åttende roman, «Så gjør vi så», viser forfatterens skarpe blikk for menneskelige svakheter og presise personportretter.
Sammendrag
Helga Flatlands åttende roman, «Så gjør vi så», viser forfatterens presise og dyktige stil, men anmelderen peker på at beskrivelsene vinner over framdriften. Romanen åpner med et varsel om en katastrofe og introduserer Anton, en skilt tobarnsfar med sinnemestringsproblemer, formet av en vanskelig oppvekst. Hans ekskone Anette og korpsmedlem Birgitte, en selvutslettende dugnadsarbeider, er også sentrale figurer.
Fortellerens kjølig-analytiske blikk på persongalleriet er en stor styrke, med infamt presise skildringer av karakterenes mekanismer. Imidlertid tynger disse detaljerte analysene og det store persongalleriet ned fortellingens fremdrift, noe som gjør det vanskelig å holde fokus. Historien sklir fra Antons skjebne til korpsfamiliens drama, med glimrende beskrevne enkeltportretter som mangler et samlende gruppebilde.
Handlingen presenteres punktvis frem til alt kolliderer på en korpstur til Danmark. Romanen har en naturalistisk og pessimistisk tone, der karakterene er formet av sin barndom og ikke kan bryte ut. Den avsluttende ulykken, varslet i første kapittel, rammer inn handlingen, men tapper den for kraft i sin skjebnetunge naturalisme.
Kontekst
Bakgrunn
Helga Flatland vant Tarje Vesas debutantpris med sin første roman og Bokhandlerprisen i 2017 for «En moderne familie», og «Så gjør vi så» er hennes åttende roman.
Perspektiver
Anmelderen mener Helga Flatland er en presis, dyktig og dreven forfatter med et skarpt blikk for menneskelige svakheter.
Anmelderen fremhever at fortellerens kjølig-analytiske beskrivelser av persongalleriet er en stor styrke, men at de samtidig tynger ned fremdriften.
Anmelderen påpeker at romanen gir enkeltportretter og skjebner mer enn en drivende historie, med en naturalistisk og pessimistisk tone.
Anmelderen konkluderer med at den varslede ulykken rammer inn handlingen, men tapper den for kraft i sin skjebnetunge naturalisme.
Helga Flatland
Anton
Anette
Birgitte
Korpset
Skien
Danmark
