Helga Flatlands roman: Skarpe portretter, skranglete fortelling

Helga Flatlands åttende roman, «Så gjør vi så», viser forfatterens presise og dyktige stil, men anmelderen peker på at beskrivelsene vinner over framdriften. Romanen åpner med et varsel om en katastrofe og introduserer Anton, en skilt tobarnsfar med sinnemestringsproblemer, formet av en vanskelig oppvekst. Hans ekskone Anette og korpsmedlem Birgitte, en selvutslettende dugnadsarbeider, er også sentrale figurer.

Fortellerens kjølig-analytiske blikk på persongalleriet er en stor styrke, med infamt presise skildringer av karakterenes mekanismer. Imidlertid tynger disse detaljerte analysene og det store persongalleriet ned fortellingens fremdrift, noe som gjør det vanskelig å holde fokus. Historien sklir fra Antons skjebne til korpsfamiliens drama, med glimrende beskrevne enkeltportretter som mangler et samlende gruppebilde.

Handlingen presenteres punktvis frem til alt kolliderer på en korpstur til Danmark. Romanen har en naturalistisk og pessimistisk tone, der karakterene er formet av sin barndom og ikke kan bryte ut. Den avsluttende ulykken, varslet i første kapittel, rammer inn handlingen, men tapper den for kraft i sin skjebnetunge naturalisme.