Lars Ellings roman «Nei, dette husker vi» får terningkast 5

Billedkunstner Lars Elling har utgitt sin andre roman, «Nei, dette husker vi», som har fått terningkast 5 i denne anmeldelsen. Boken fortsetter å følge Filip, hans kamerater og familie, men handlingen er flyttet tilbake til 1973 da Filip nettopp har begynt på skolen. Romanen er strukturert med episodiske kapitler som hopper frem og tilbake i tid, fra 1973 til 2022, men fokuserer mest på 1970- og 80-tallet med mange gjenkjennelige tidsmarkører. Den skildrer Filips vei fra guttunge til unggutt, og er et gruppeportrett av ham og vennegjengen, preget av kompliserte maktstrukturer og æreskodekser.

Boken utforsker den tynne linjen mellom lek og alvor, og viser hvordan barn ble overlatt mer til seg selv, noe som i ett tilfelle får fatale konsekvenser. Fedreskikkelser er gjenkjennelige, og Filips tegneglede er en gjennomgående tråd. Den famlende erotiske oppvåkningen i puberteten er også skildret.

Selv om naturbildene er mer direkte og brutale enn i hans forrige roman, «Fyrstene av Finntjern», er boken for det meste en munter og anekdotisk leseropplevelse. Anmelderen påpeker imidlertid at boken henger litt dårlig sammen som roman på grunn av de stadige tidssprangene og at historiene blir for tynne mot slutten. Til tross for disse svakhetene, beskrives «Nei, dette husker vi» som en klassisk oppvekstskildring fra etterkrigs-Norge, full av lysende punktnedslag fra vår nære fortid.