Iida Turpeinens bok «Sjøkuer og andre utryddelser» utforsker menneskets rolle i artsutryddelse, med Stellers sjøku som et sentralt eksempel. Historien begynner med Bering-ekspedisjonen i 1741, der mannskapet strandet og oppdaget sjøkuen, som ble en viktig matkilde for dem.

Boken skildrer hvordan sjøkuen raskt ble utryddet av pelsjegere bare 27 år etter oppdagelsen. Gjennom å følge sjøku-skjelettets reise, berører Turpeinen temaer som tap av biologisk mangfold, etiske dilemmaer knyttet til forskning på gjenskaping av utdødde arter, og menneskets generelle påvirkning på naturen.

Boken er en fiksjonsroman med et sterkt miljøpolitisk budskap.