Artikkelforfatteren argumenterer for at det bør innføres inngangspenger for å delta i gudstjenester og andre religiøse arrangementer. Dette begrunnes med at mange nordmenn ikke er religiøse, men likevel betaler for religiøse samfunn gjennom skatteseddelen.

Det påpekes at Den norske kirke har mange medlemmer som ikke er personlig kristne, og at medlemslister kan være unøyaktige. Forfatteren mener at statlig støtte til tros- og livssynssamfunn bør avvikles, og at disse samfunnene selv bør finansiere sin virksomhet.

Samtidig anerkjennes behovet for å vedlikeholde kirker som kulturminner, noe staten allerede har avsatt midler til. Det konkluderes med at det er rimelig at de som utøver religion selv betaler for det.