Artikkelen kritiserer regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet, og hevder den mangler troverdighet på grunn av premissleverandører som svartmaler befolkningen.
Det påpekes at organisasjoner som mottar offentlig støtte bidrar til krisemaksimering og et overdrevent negativt syn på befolkningen.
Artikkelen stiller spørsmål ved hvorfor politikere tar så mye hensyn til smale, radikale interessegrupper, og etterlyser politikere som viser at de faktisk liker befolkningen de representerer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier. Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer. Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer NRK-programmet «Debatten» for å ha fremstått som en ukritisk hyllest av regjeringen ved presentasjonen av nye statsråder. Fredrik Solvang anklages for å ha unnlatt å stille kritiske spørsmål, og heller fokusert på en irrelevant SMS-utveksling med barne- og familieministeren, noe som beskrives som en avledningsmanøver. NRK beskyldes for å ha tatt en aktiv rolle i å skape en positiv historie om regjeringen, noe som anses som problematisk i et demokratisk samfunn.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) for å støtte Frps forslag om at syriske flyktninger i Norge skal returnere til Syria etter regimeskiftet. Det argumenteres for at dette er en kortsiktig og populistisk tilnærming, da situasjonen i Syria fortsatt er usikker og potensielt farlig. Mange syrere i Norge har fått statsborgerskap og er integrert i samfunnet. Artikkelen påpeker at regjeringen bør være mer seriøs og forberede seg på en mulig ny flyktningstrøm, i stedet for å fokusere på retur.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer forslaget om skattefradrag for innvandrere som sender penger til hjemlandet. Det hevdes at forslaget er rasistisk da det utelukker nordmenn fra samme fradrag. Det stilles spørsmål ved innvandreres lojalitet til Norge, og om integreringen har mislyktes. Det uttrykkes bekymring for at pengene kan havne i feil hender, og at ordningen kan skape avhengighet. Artikkelen argumenterer for at forslaget er verre enn bistand, og at det kan føre til at innvandrere som mottar sosialhjelp, kommer i en vanskelig situasjon. Det påpekes også at de fattigste ikke vil dra nytte av ordningen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan feilinformasjon om EUs bygningsdirektiver skaper frykt for tvungen oppussing. Det hevdes at finansminister Trygve Slagsvold Vedum bidrar til denne frykten ved å spre feilaktige påstander om at EU vil bestemme hvordan nordmenn skal isolere husene sine. Artikkelen understreker at EU ikke planlegger å tvinge folk til å pusse opp, og at Norge allerede har vedtatt lignende klimamål. Videre kritiseres Senterpartiet for å undergrave tilliten til myndighetene ved å spre feilinformasjon om strømpriser og utenlandskabler, og for å motsi sin egen tidligere politikk.
23 dager siden
Artikkelen kritiserer NRK-programmet «Nytt på nytt» for å fremme feilinformasjon om Tromsø kommunes bruk av kunstig intelligens (KI) i en sak om nedleggelse av barnehager og skoler. Det hevdes at programmet feilaktig fremstiller kunnskapsgrunnlaget som KI-fabrikkert og digitaliseringsminister Karianne Tungs ros av kommunen som ukritisk. Artikkelen argumenterer for at kritikken er politisk motivert, da lignende feiltrinn ikke ville blitt kritisert om KI ble brukt til å forsvare politisk korrekte handlinger. Den konkluderer med at man må være forberedt på hersketeknikker når man utfordrer politisk korrekthet.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer reaksjoner på statistikk fra justisminister Emilie Enger Mehl om somaliske innvandrere. Den hevder at ubehagelige fakta om lav yrkesdeltakelse og høy kriminalitet i gruppen blir møtt med anklager om fremmedfrykt, og at dette hindrer en ærlig integreringsdebatt. Spesielt kritiseres SVs Marian Hussein for å være mer opptatt av å bli krenket enn å ta tak i konkrete problemer som negativ sosial kontroll og omsorgssvikt. Forfatteren argumenterer for at ærlighet er nødvendig for reell integrering, selv om det kan være ubehagelig.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer den harde retorikken i den norske kraftdebatten, der politikere og lobbyister anklager meningsmotstandere for å være «Putin-vennlige», nasjonalister eller å spre «fake news». Det hevdes at tilhengere av dagens kraftsystem bruker slike merkelapper for å diskreditere kritikere, samtidig som de selv oppfordrer til en mer saklig og faktabasert debatt. Eksempler inkluderer anklager om «trumpisme» og sammenligninger med Putins retorikk. Forfatteren mener at denne polariserende retorikken undergraver muligheten for en konstruktiv samtale om Norges energipolitikk.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Senterpartiet for å skape en regjeringskrise rundt EØS-direktiver om energi, og hevder at partiet bevisst feilinformerer om direktivenes innhold. Det påstås at Senterpartiet forsøker å unngå ansvar for sin egen kraftpolitikk og at deres handlinger er taktisk motivert. Artikkelen argumenterer for at Arbeiderpartiet kan styrke sin posisjon ved å styre alene, og oppfordrer statsminister Støre til å stå imot Senterpartiets populisme. Det antydes at Senterpartiet er i ferd med å bli irrelevant i norsk politikk.
1 dag siden
Regjeringen foreslår endringer i barnehageloven som angår styring og finansiering av private barnehager. Forslaget sendes til Stortinget for rask behandling, noe artikkelforfatteren kritiserer sterkt.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer SV for urealistiske bemanningsambisjoner i offentlig sektor, uten hensyn til demografiske endringer med flere eldre og færre i arbeidsfør alder. SV ønsker flere ansatte i helse, skole, industri og forsvar, men prioriterer ikke. Dette kan føre til bemanningsmangel. LO har advart SV mot uforsvarlig SFO-utvidelse uten nok ansatte. SVs skattepolitikk kritiseres, og intern splittelse svekker ledelsen.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Arbeiderpartiet for å prioritere symbolpolitikk fremfor å løse reelle problemer, noe som skaper avstand til velgerne. Abortloven og innføringen av «exit-skatten» nevnes som eksempler på dette. Regjeringens utenrikspolitikk, spesielt anerkjennelsen av Palestina, fremheves også som et eksempel på symbolpolitikk. Forfatteren argumenterer for at dette bidrar til regjeringens upopularitet og at et regjeringsskifte er nødvendig.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Trump-regimet for å tilsidesette en føderal dommers avgjørelse og gjennomføre deportasjoner av angivelige gjengmedlemmer. Regimet begrunner handlingen med en lov fra krigstid, og hevder at gjengproblemer kan defineres som «krig». Dette beskrives som et angrep på rettsstaten og en test av demokratiets bærebjelker. Artikkelen utfordrer også norske politikere, spesielt Høyre, til å ta avstand fra Trumps autoritære tendenser.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.