Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken.

Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig.

Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.