Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie.

Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma.

Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.