Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie.
Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma.
Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Fredrik Solvangs spørsmål til barne- og familieminister Lene Vågslid om hvordan hun vil kombinere statsrådsjobben med morsrollen. Spørsmålet anses som gammeldags og opprettholder forventningen om at kvinner setter karrieren til side ved familieforøkelse. Det påpekes at en mannlig statsråd trolig ikke ville fått samme spørsmål, noe som illustrerer manglende likestilling i arbeidslivet. Spørsmålet underbygger også en feilaktig antagelse om at det er vanskelig å kombinere en krevende jobb med morsrollen.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
1 måned siden
Artikkelen utforsker dilemmaet mange mødre opplever ved endt foreldrepermisjon og barnehagestart. Forfatteren argumenterer for at dagens foreldrepengeordning er for kort, spesielt med tanke på mors restitusjon og barnets behov for tilknytning. Hun fremhever at mange mødre velger ulønnet permisjon, til tross for økonomiske konsekvenser, og at likedeling av permisjon ikke nødvendigvis er rettferdig. Artikkelen trekker også frem psykologiske perspektiver som advarer mot tidlig barnehagestart, og argumenterer for en lengre foreldrepengeperiode som en investering i både barns og mødres helse og velvære. Hun oppfordrer til en debatt om hva som er best for barnet, fremfor kun å fokusere på lik fordeling mellom foreldrene.
10 dager siden
Artikkelen diskuterer mangelen på mangfold i norsk humorbransje, spesielt innen standup, og kommenterer et tidligere leserinnlegg som kritiserte mangelen på minoritetsrepresentasjon. Den stiller spørsmål ved hvordan kvinner og minoriteter settes opp mot hverandre i debatten. Selv om flere kvinner tar plass i bransjen, opplever de fortsatt hets og underrepresentasjon. Forfatteren understreker viktigheten av et nyansert språk i inkluderingsarbeidet, og påpeker at bransjen fortsatt er mannsdominert og trenger mer mangfold. Endring er mulig hvis man står sammen og er bevisst på utfordringene.
1 måned siden
Artikkelen retter fokus mot diskriminering av kvinner i yrkesskadeerstatningssystemet, særlig de som jobber i risikoutsatte omsorgsyrker. Kvinner får oftere avslag fordi skader anses som en forventet del av jobben, til tross for mangelfullt HMS-arbeid i disse sektorene. Artikkelen fremhever at dagens system favoriserer pasientrettigheter over ansattes sikkerhet og argumenterer for nødvendige regelendringer for å sikre rettferdig behandling av kvinnelige arbeidstakere. Den kritiserer også manglende politisk prioritering av saken.
2 måneder siden
I NRK-programmet Debatten ble barne- og familieminister Lene Vågslid spurt om hvordan hun ville kombinere statsrådsjobben med å være småbarnsmor. Spørsmålet har utløst kritikk, med argumenter om at det er irrelevant og kjønnsdiskriminerende i 2025. Alma Tokle kalte spørsmålet flaut og gammeldags. Debatten-redaksjonen forsvarer spørsmålet ved å si at Vågslids kjønn var irrelevant, og at det ga henne en anledning til å snakke om tidsklemma. Fredrik Solvang mener det er mer originalt å stille spørsmålet til en kvinne. Andre, som Berit Aalborg, påpeker at kvinner oftere enn menn må svare på slike spørsmål.
2 måneder siden
Artikkelen belyser de vanskelige boligutsiktene for studenter, preget av høye boligpriser og begrensede sparemuligheter. Dagens inntektsgrense for studiestøtte og en utdatert BSU-ordning gjør det vanskelig for studenter å spare nok egenkapital. Samtidig bidrar økonomiske ulikheter til at noen får hjelp hjemmefra, mens andre sliter. Forfatteren etterlyser tiltak fra regjeringen for å bedre studentenes situasjon på boligmarkedet, uten å øke gjeldsbyrden.
28 dager siden
Artikkelen utforsker et paradoks i moderne norsk fødselsomsorg: Ønsket om hjemmefødsler, til tross for tilgjengeligheten av moderne sykehustjenester. Historisk har kvinner kjempet for trygge sykehusfødsler, men nå argumenterer noen for hjemmefødsler med henvisning til naturlighet og kvinnelig urkraft. Samtidig advarer helsemyndigheter mot uassisterte hjemmefødsler, mens politikere strides om offentlig finansiering av jordmorassisterte hjemmefødsler. Kjendislege Kaveh Rashidi har tatt til orde for å forby uassistert hjemmefødsel. Debatten reiser spørsmål om kvinners autonomi, risikovurdering og ressursbruk i et helsevesen som sliter med rekruttering av kvalifisert helsepersonell.
4 måneder siden
Barne- og familieminister Kjersti Toppe forteller om sin erfaring som seksbarnsmor og hjemmeværende. Hun kritiserer samfunnets manglende verdsetting av omsorgsarbeid i hjemmet og skråblikket hun møtte. Toppe mener foreldre må ha frihet til å velge omsorgsløsning for barna. KrF kritiserer Toppe for kutt i kontantstøtten, som de mener skaper ulikhet. Toppe forsvarer kontantstøtten som en viktig støtte for lavtlønte. Hun understreker at familier trenger fleksibilitet i småbarnsperioden, og at en 'slækk' i jobb kan være bra for psyken. Hun er uenig i at man skal klandres om man ikke har barn i barnehage.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer fenomenet «mammapolitiet», der mødre kritiserer hverandre for ulike valg knyttet til barn. Spesielt influencere som Sophie Elise Isachsen opplever mye kritikk, ofte for små ting som barnevakt eller ferie. Kritikken kommer ofte fra andre mødre, som kanskje har urealistiske forventninger til seg selv og andre. Dette presset om perfeksjon, forsterket av sosiale medier, kan føre til at mødre føler seg utilstrekkelige og dermed kritiserer andre. Artikkelen oppfordrer til mer fellesskap og støtte blant mødre, og til å akseptere at det finnes mange måter å være en god mor på.
7 dager siden
Artikkelen diskuterer frivillig barnløshet og forholdet til egne barn med utgangspunkt i Hanne Lelands kronikker som hevder at barnløshet er tabu. Forfatteren avviser at barnløshet er tabu i mediene, men mener at det ikke finnes noe forhold som er like sterkt og meningsfullt som det til egne barn. Hun påpeker at barnløshet kan føre til utfordringer med mening i livet, særlig med økende alder, og at samfunnet i dag gir økonomiske fordeler til barnefrie, noe som skaper skjevheter. Forfatteren uttrykker også bekymring for lavt fødselstall i Norge og kritiserer løsningen med arbeidsinnvandring som lite effektiv. Hun avslutter med å si at hun synes synd på barnløse kvinner som ikke får oppleve familietilhørighet og stolthet ved å følge egne barn gjennom livet.
12 dager siden
Artikkelen omhandler Myndin Nerdrums brudd med sin familie og hennes kritikk av kunstnermiljøer som hyller lidelse og mannsdominans. Forfatteren argumenterer for at kvinner som bryter med forventninger, fortsatt mistenkeliggjøres, og trekker paralleller til historisk bruk av 'hysteri'-diagnosen. Hun kritiserer romantiseringen av 'kunstnerpatriarker' og fremhever viktigheten av å lytte til de stemmene som tradisjonelt har blitt undertrykt. Myndin Nerdrums valg om å prioritere hverdagsglede og medmenneskelighet fremfor kunstnerisk lidelse blir sett på som et oppgjør med skadelige idealer.
20 dager siden
Artikkelen belyser at mange nordmenn sliter med forbruksgjeld, ofte skjult og tabubelagt. Forfatteren argumenterer for at mediene bør rette mer oppmerksomhet mot dette problemet, og tilby konkrete råd og løsninger for gjeldshåndtering. Fokus bør flyttes fra problemfokus og worst case-scenarioer, til relaterte situasjoner og løsninger. Økt åpenhet rundt økonomi kan redusere stress og bekymringer, og hjelpe folk med å ta kontroll over sin økonomiske situasjon.
1 måned siden
Jordmorbedriften «Min Fødsel» reagerer på det de opplever som manglende kunnskap om trygge, assisterte hjemmefødsler, og kritiserer sammenblandingen med uassisterte fødsler i den offentlige debatten. De understreker viktigheten av å skille mellom disse to formene for hjemmefødsel, et synspunkt Helsedirektoratet støtter. En undersøkelse viser at mange tror uassisterte hjemmefødsler er trygt, noe som bekymrer jordmødrene. Hjemmefødsel er for tiden ikke en del av det offentlige tilbudet i Norge, men private aktører tilbyr tjenesten, og Helsedirektoratet anbefaler at sykehusene vurderer å tilby det dersom de har ressurser. En analyse antyder at det kan være kostnadsbesparende å integrere hjemmefødsler i det offentlige tilbudet.
27 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.