Artikkelen tar for seg det høye sykefraværet blant småbarnsforeldre, som ofte skyldes psykiske helseutfordringer. Det påpekes at gravide og foreldre opplever omfattende diskriminering i arbeidslivet, noe som forverrer situasjonen. Denne diskrimineringen viser seg i form av manglende tilrettelegging, tap av lønnsøkninger og forfremmelser, samt omorganiseringer.
Studier viser at dette har vedvart over tid uten at det har ført til nevneverdig politisk handling. Mange arbeidsgivere ønsker mer kunnskap og verktøy for å bedre ivareta sine ansatte i denne livsfasen.
Enkle tiltak som inkludering av fedre, god planlegging rundt permisjon, og rettferdig behandling ved lønn og forfremmelse kan ha stor effekt. Landsforeningen 1001 dager har søkt om midler til et prosjekt for å løfte foreldres stemme i arbeidslivspolitikken.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen omhandler bedriftslederes bekymring for økende sykefravær. Flere ledere understreker viktigheten av tett oppfølging av ansatte og et godt arbeidsmiljø for å redusere fraværet. Det er delte meninger om sykelønnsordningen bør endres; noen mener det er nødvendig, mens andre ønsker mer forskning. Psykiske lidelser er en økende årsak til sykefravær, og flere bedrifter satser på «nærledelse» og kompetanseheving for ledere for å fange opp signaler tidlig. Debatten om sykefravær er aktualisert, men det er uenighet om løsningene.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
1 måned siden
Artikkelen retter fokus mot diskriminering av kvinner i yrkesskadeerstatningssystemet, særlig de som jobber i risikoutsatte omsorgsyrker. Kvinner får oftere avslag fordi skader anses som en forventet del av jobben, til tross for mangelfullt HMS-arbeid i disse sektorene. Artikkelen fremhever at dagens system favoriserer pasientrettigheter over ansattes sikkerhet og argumenterer for nødvendige regelendringer for å sikre rettferdig behandling av kvinnelige arbeidstakere. Den kritiserer også manglende politisk prioritering av saken.
2 måneder siden
Likestillingsombud Bjørn Erik Thon tar til orde for strengere straffer for diskriminering av gravide i arbeidslivet, etter flere saker der gravide kvinner er blitt diskriminert ved ansettelser og i arbeidsforhold. Selv om arbeidsgivere er felt i Diskrimineringsnemnda, mener Thon at gebyrene er for lave og at mangel på kunnskap er en viktig årsak. NHO mener derimot at det eksisterende regelverket er tilstrekkelig, så lenge det håndheves godt, og viser til veiledningstilbud for arbeidsgivere. Regjeringen understreker at diskriminering skal slås hardt ned på og viser til den nylig fremlagte likestillingsstrategien.
1 måned siden
Artikkelen utforsker dilemmaet mange mødre opplever ved endt foreldrepermisjon og barnehagestart. Forfatteren argumenterer for at dagens foreldrepengeordning er for kort, spesielt med tanke på mors restitusjon og barnets behov for tilknytning. Hun fremhever at mange mødre velger ulønnet permisjon, til tross for økonomiske konsekvenser, og at likedeling av permisjon ikke nødvendigvis er rettferdig. Artikkelen trekker også frem psykologiske perspektiver som advarer mot tidlig barnehagestart, og argumenterer for en lengre foreldrepengeperiode som en investering i både barns og mødres helse og velvære. Hun oppfordrer til en debatt om hva som er best for barnet, fremfor kun å fokusere på lik fordeling mellom foreldrene.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg fødselsdepresjon hos fedre, et underkommunisert tema. Martin Bjercke deler sin personlige erfaring med depresjon etter fødselen av sin sønn, og viktigheten av å søke hjelp. Forsker Agnes Bohne fremhever at forekomsten av fødselsdepresjon er nesten like høy hos fedre som hos mødre, men at færre menn søker hjelp. Dette skyldes blant annet manglende oppfølging fra helsevesenet og at menn ofte har andre symptomer enn kvinner. Gilbert Borgen forteller om sin egen fødselsdepresjon og har startet nettsiden blipappa.no for å støtte andre fedre. Artikkelen understreker behovet for åpenhet og anerkjennelse av psykiske vansker hos menn i forbindelse med foreldrerollen.
1 måned siden
Artikkelen belyser utfordringene småbarnsforeldre står overfor i hverdagen, spesielt knyttet til mangel på tid og ferie. Forfatteren argumenterer for innføringen av «Juniordager», som vil gi småbarnsforeldre tre uker ekstra ferie for å bedre balansen mellom jobb og familieliv. Hun påpeker at skolen har 13 uker ferie, mens de fleste foreldre kun har 5, noe som skaper en vanskelig situasjon. Gjennom en humoristisk anekdote om en forveksling under en visning, illustrerer hun hvordan seniorer med seniordager har mer tid til å støtte sine barn, og understreker behovet for lignende ordninger for småbarnsforeldre.
3 måneder siden
Artikkelforfatterne fra bedriftshelsetjenesten argumenterer mot påstanden om at sykefraværet i Norge ikke er økende. De viser til Nav-statistikk som indikerer en økning på 16 prosent siden 2010, noe som medfører store kostnader og personlig lidelse. Målet med IA-avtalen om å redusere sykefraværet er ikke nådd. Forfatterne mener politiske uenigheter, spesielt rundt sykelønnsordningen, hindrer en konstruktiv tilnærming. De understreker behovet for å fokusere på forebygging av sykdom og fremme av helse for å sikre en bærekraftig arbeidsstyrke i møte med en aldrende befolkning.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at arbeid er bra for oss, både for vår fysiske og psykiske helse, og at det gir en følelse av mening. Den kritiserer det økende fokuset på hvor vanskelig det er å være i jobb, og hvordan dette kan skape en holdning om at jobb er en belastning. Forfatteren understreker at mange som står utenfor arbeidslivet, inkludert de med psykiske lidelser, ønsker å jobbe og være en del av fellesskapet. Det er viktig å legge til rette for et arbeidsliv som inkluderer alle, hvor man ser styrkene til hver enkelt ansatt, og hvor det er enklest mulig å delta. Artikkelen oppfordrer helsepersonell og politikere til å snakke om at jobb er bra for oss, og at det i de fleste tilfeller er bedre å være i jobb enn hjemme.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer forslag fra Høyre, Frp og delvis Ap om å innføre en nedre aldersgrense for uføretrygd. Det hevdes at mange unge uføre ønsker å jobbe, men hindres av helseproblemer eller diskriminering. Over 100.000 funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet, og uføretrygd er ikke en økonomisk attraktiv løsning. Prosessen for å få uføretrygd er lang og krevende. Artikkelen argumenterer for at det er et politisk ansvar å sikre et verdig liv for alle, uavhengig av arbeidsevne, og at det må gjøres mer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer den nåværende sykefraværsdebatten for å svikte unge med psykiske lidelser ved å blande diagnoser med følelser. Den understreker at depresjon er en alvorlig tilstand som krever diagnose, ikke bare en følelse. Videre fremheves viktigheten av tverrfaglig behandling som inkluderer jobbstøtte, og at integrerte tilbud for behandling og jobbrehabilitering er mangelfulle. Artikkelen påpeker også de store samfunnskostnadene ved psykiske lidelser og etterlyser en mer nyansert debatt, samt avskaffelse av begrepet 'lettere' psykiske lidelser.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sykemeldingen grunnet psykisk uhelse, særlig blant unge, og presenterer et nytt forskningsprosjekt som tilbyr digital, jobbfokusert terapi. Prosjektet har som mål å hjelpe pasienter raskere tilbake i jobb og samtidig avlaste en presset helsetjeneste. Sykefråværet i Norge er høyt, og helsetjenestene er presset. Et eksempel er Henrik Skjørstad, som var sykemeldt i over ett år, men kom tilbake gjennom arbeidsprøving og ny utdanning. Han mener arbeidsfokusert terapi kan være nyttig for å finne ut hva som fungerer for den enkelte, men understreker viktigheten av individuell tilpasning.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidsgivere opplever at de unge har lavere arbeidsmoral og for høye forventninger, samtidig som de ønsker fleksibilitet, hjemmekontor og myke ledere. Generasjon Z er formet av en tøffere hverdag med store endringer og sliter med psykisk helse. De har mindre lojalitet til arbeidsplassen og søker mening i jobben. Det er et gap mellom de unges forventninger og arbeidslivets realiteter, spesielt i helse- og omsorgssektoren, hvor det er mangel på arbeidskraft. Artikkelen konkluderer med at arbeidsgivere må møte noen av de forventningene generasjon Z har for å sikre fremtidig arbeidskraft.