Artikkelen diskuterer mangelen på mangfold i norsk humorbransje, spesielt innen standup, og kommenterer et tidligere leserinnlegg som kritiserte mangelen på minoritetsrepresentasjon. Den stiller spørsmål ved hvordan kvinner og minoriteter settes opp mot hverandre i debatten.
Selv om flere kvinner tar plass i bransjen, opplever de fortsatt hets og underrepresentasjon. Forfatteren understreker viktigheten av et nyansert språk i inkluderingsarbeidet, og påpeker at bransjen fortsatt er mannsdominert og trenger mer mangfold.
Endring er mulig hvis man står sammen og er bevisst på utfordringene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
23 dager siden
Artikkelen belyser mangelen på mangfold i norsk standup, spesielt med hensyn til publikum. Forfatteren, som selv er en minoritetskomiker, observerer at folk med minoritetsbakgrunn sjelden utgjør en stor del av publikum på standup-show. Dette skaper en ond sirkel hvor minoritetskomikere ikke får muligheten til å utvikle materiale som resonerer med et bredere publikum, og potensielle tilskuere med minoritetsbakgrunn føler seg ikke representert. Artikkelen argumenterer for en bevisst satsing på å inkludere minoritetskomikere for å tiltrekke et mer mangfoldig publikum og berike standup-miljøet.
2 måneder siden
I en kronikk reflekterer forfatteren over sin egen reaksjon på kvinner som tar mye plass, spesielt sexologen Iselin Guttormsen. Han innser at hans irritasjon kan stamme fra ubevisste kjønnsstereotyper, da han sjelden reagerer på menn som tar like mye plass. Han stiller spørsmål ved hvorfor kvinnelige profiler ofte møter hardere kritikk enn menn, og oppfordrer både menn og kvinner til å reflektere over egne fordommer uten å skamme seg. Målet bør være å fokusere på om man finner noe underholdende, uavhengig av kjønn.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
1 måned siden
Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie. Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma. Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg skjevheten i kjønnsfordelingen i minneord publisert i aviser, der menn er overrepresentert. Forfatteren påpeker at minneord ofte handler om personer med høy status, noe som kan ekskludere kvinner og minoriteter. Hun argumenterer for at minneord er viktige for å anerkjenne enkeltmenneskers liv og bidrag til fellesskapet, og oppfordrer til større mangfold i hvem som minnes i avisene. Sosiale medier viser et større mangfold, men avisenes rolle som arkiv er unik. Hun inviterer leserne til å skrive minneord om alle.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt en «skifte kjønn-dag» i skolen er et positivt tiltak for inkludering. Forfatteren argumenterer for at slike arrangementer kan gjøre mer skade enn nytte, da det kan føre til latterliggjøring og stereotypisering av de som bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Det påpekes at samfunnet påvirker barn gjennom forventninger knyttet til kjønn, og at det er viktig å løfte blikket fra en overforenklet forståelse av kjønn. Forfatteren oppfordrer til samtaler og lytting for å forstå ulike perspektiver og redusere frykt og usikkerhet knyttet til kjønn.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den manglende norske suksessen i kvinnelangrenn under VM, hvor Sverige har dominert. Etter en skuffende lagsprint kritiserte en TV 2-ekspert laguttaket, noe som førte til reaksjoner fra utøverne. Kommentatoren argumenterer for at utøverne må tåle kritikken og at det er viktig med en åpen debatt. Det påpekes også at flere sentrale løpere nærmer seg slutten av sine karrierer, noe som kan føre til ytterligere utfordringer for norsk langrenn. Artikkelen konkluderer med at en ærlig diskusjon om situasjonen er nødvendig for å unngå å sakke akterut.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på et innlegg i VG der St. Sunniva kritiserer klesmerket Villoid for å prioritere influencere fremfor andre kvinner, og foreslår å snakke mindre om «powerwomen». Forfatteren av denne artikkelen er uenig og mener at kvinner bygger business annerledes, med fokus på fellesskap og å løfte hverandre. Priser og nominasjoner gir kvinner en mulighet til å fremme sitt arbeid, noe som bør applauderes. Forfatteren argumenterer for at kvinner skal feire hverandre, også med kommersielle mål, og at det er en falsk motsetning å sette dette opp mot kvinners kamp for rettigheter. Konklusjonen er at vi skal snakke mer om å være «powerwomen».
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikken unge kvinner møter for sine bokvalg, spesielt innen sjangre som fantasy og romantikk. Forfatterne argumenterer for at disse sjangrene ofte avfeies som useriøse, mens krim fremheves som mer akseptabel underholdning. De påpeker at populære bøker for kvinner utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og gir rom for kvinnelig nytelse og kompleksitet. Artikkelen oppfordrer norske forlag til å anerkjenne og satse på disse trendene, samt støtte norske forfattere innen fantasy. Booktok fremheves som en viktig arena for å fremme leselyst og utfordre etablerte litterære normer.
1 måned siden
Artikkelen retter fokus mot diskriminering av kvinner i yrkesskadeerstatningssystemet, særlig de som jobber i risikoutsatte omsorgsyrker. Kvinner får oftere avslag fordi skader anses som en forventet del av jobben, til tross for mangelfullt HMS-arbeid i disse sektorene. Artikkelen fremhever at dagens system favoriserer pasientrettigheter over ansattes sikkerhet og argumenterer for nødvendige regelendringer for å sikre rettferdig behandling av kvinnelige arbeidstakere. Den kritiserer også manglende politisk prioritering av saken.
3 måneder siden
Sigrid Bonde Tusvik kritiserte NRKs podkastundersøkelse for å være mannsdominert, og savner flere kvinnelige podkaster. Hans-Petter Nygård-Hansen støtter dette, og mener det er for få kvinner som leder podkaster om politikk og samfunn. Han påpeker at mange kvinnepodkaster omhandler helse og relasjoner. Malin Kulseth mener kvinner kan være mer utsatt for hets ved politisk engasjement, og at kvinner ofte lager podkast for kvinner. En undersøkelse viser at det ikke er store forskjeller i interesse for podkast mellom kjønnene, men noe forskjell i interesse for politikk. Nadina Bouhlou og Helena Brodtkorb mener innhold er viktigere enn kjønn på programleder.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den opphetede debatten om mangfoldsuken og regnbueflagging i Drammen, hvor Frp-politiker Jon Helgheim kritiseres for personangrep mot kommunens utdanningsdirektør. Debatten har ført til gjentatte endringer i mangfoldsuken for å dempe konflikter, men motstanderne sprer likevel feilinformasjon. Kommunedirektøren og ordføreren har reagert sterkt på Helgheims uttalelser. Artikkelen understreker viktigheten av at de som støtter mangfoldsuken, aktivt forsvarer den offentlig for å motvirke spredning av feilinformasjon og sikre et tolerant samfunn.
1 måned siden
Artikkelforfatteren kritiserer bruken av kvinnedagen til sponsede arrangementer som prioriterer markedsføring fremfor å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Hun påpeker at disse arrangementene ofte overser kvinner i viktige yrker og de med minoritetsbakgrunn, og savner et fokus på reelle problemer som kvinnehelse og økonomisk ulikhet. Forfatteren oppfordrer til å bruke kvinnedagen til å løfte frem de usynlige kvinnene og sette søkelys på de viktige sakene som fortsatt krever oppmerksomhet.