Artikkelforfatteren tilbakeviser påstander om at pengeoverføringer fra innvandrere i Norge til deres familier i utlandet er en belastning for det norske samfunnet. Han argumenterer for at eritreiske innvandrere bidrar betydelig gjennom arbeid og skatt, og at pengene som sendes hjem går til grunnleggende behov, ikke til politiske regimer.
Han fremhever at remitteringer er en anerkjent metode for fattigdomsbekjempelse og at det er en menneskerett å hjelpe sin familie.
Han mener det er feil å mistenkeliggjøre denne formen for bistand og at det er en vinn-vinn situasjon for både giver og mottaker.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En spaltist i Aftenposten foreslår at staten skal legge til rette for at innvandrere lettere kan sende penger til sine hjemland. Dette forslaget møter sterk kritikk. Det argumenteres med at Eritrea er et diktatur som krever skatt fra sine borgere i utlandet, og at det er en risiko for at pengene kan havne hos diktatoriske myndigheter. Det påpekes også at pengeoverføringer bidrar til barnefattigdom i Norge. Forslaget om skattefradrag for pengeoverføringer anses som problematisk, da det kan føre til misbruk og skatteunndragelse. Artikkelforfatteren mener at innvandrere ikke ser på Norge som sitt hjemland, og at statlig bistand til fattige land bør opphøre.
3 måneder siden
En ny spaltist i Aftenposten foreslår skattefradrag for innvandrere som sender penger til slektninger i hjemlandet. Forslaget argumenterer for at direkte pengeoverføringer er en mer effektiv form for bistand enn tradisjonelle kanaler, og at det kan bidra til å redusere global fattigdom. Selv om mange innvandrerfamilier i Norge har lav inntekt, sender de betydelige summer hjem. Skattefradraget kan også fungere som et insentiv for økt arbeidsinnsats og samtidig hjelpe barn i Norge. Artikkelen peker på at hjemsendte penger er en viktig inntektskilde for mange utviklingsland, og at tradisjonell bistand ofte er ineffektiv og preget av korrupsjon.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler debatten rundt hvorvidt sosialhjelp skal kunne sendes ut av landet. FrPs Kristoffer Sivertsen mener at de som sender sosialhjelp ut av landet, skal få avkortet stønaden sin. Han ser på dette som misbruk av midler som er ment for å hjelpe folk i Norge. Rodas Tadese Sibahtu har derimot foreslått skattefritak for de som sender penger hjem, og argumenterer for at dette er en effektiv form for bistand. Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum støtter dette forslaget. Det er en pågående diskusjon om hvorvidt pengeoverføringer til utlandet er misbruk av sosialhjelp eller en form for effektiv bistand.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer forslaget om skattefradrag for innvandrere som sender penger til hjemlandet. Det hevdes at forslaget er rasistisk da det utelukker nordmenn fra samme fradrag. Det stilles spørsmål ved innvandreres lojalitet til Norge, og om integreringen har mislyktes. Det uttrykkes bekymring for at pengene kan havne i feil hender, og at ordningen kan skape avhengighet. Artikkelen argumenterer for at forslaget er verre enn bistand, og at det kan føre til at innvandrere som mottar sosialhjelp, kommer i en vanskelig situasjon. Det påpekes også at de fattigste ikke vil dra nytte av ordningen.
3 måneder siden
Frps Kristoffer Sivertsen foreslår å kutte i sosialstønaden for innvandrere som sender penger til utlandet, da han mener dette er misbruk. Aps Øyvind Jacobsen kritiserer forslaget og kaller det 'ynkelig' og fremmedfiendtlig. Jacobsen mener at mottakere bør kunne disponere overskudd av stønaden, for eksempel til å sende penger til familien. Sivertsen svarer at det er naivt å tillate at sosialhjelp sendes ut av landet, og at pengene skal brukes til å få folk på bena. Han avviser at de vil kontrollere julegaver og feriereiser, men vil hindre store utsendinger av penger.
3 måneder siden
Fremskrittspartiet (FrP) slår alarm om det de mener er misbruk av sosialhjelp, der penger sendes ut av landet. Kristoffer Sivertsen, FrPs førstekandidat i Rogaland, foreslår å avkorte stønaden krone for krone for de som sender penger utenlands. Han mener sosialhjelp skal hjelpe folk i Norge, ikke finansiere utenlandske regimer. Sivertsen viser til SSB-tall som indikerer at en stor andel av sosialhjelpen går til innvandrere, og at det er en sammenheng mellom sosialhjelp og pengeoverføringer til utlandet. FrP ønsker å stoppe dette, og mener det går på bekostning av barn i Norge. Erlend Wiborg støtter forslaget og ser frem til en intern debatt om løsninger.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer Hans Petter Sjøli i VG for å være nedlatende og overfladisk. Sjøli stempler artikkelforfatteren som ytre høyre uten å referere til konkrete holdninger. Artikkelforfatteren argumenterer for lavere skatt, kutt i offentlig sektor og mindre ikke-vestlig innvandring. Sjølis fremstilling av Danby Chois kamp mot kanselleringskultur avvises som feilaktig. Videre kritiseres Sjøli for å stemple familien Nerdrum som ytre høyre. Artikkelforfatteren fremhever sin egen bakgrunn og ser Sjølis innlegg som et tegn på håp for deres medieprosjekt.
2 måneder siden
I en meningsartikkel forsvarer regjeringen sin innsats mot barnefattigdom, og kritiserer Venstre for å ikke anerkjenne resultatene. Regjeringen viser til at barnefattigdommen har gått ned for tredje året på rad, etter en periode med økning under Solberg-regjeringen. Dette tilskrives en rekke tiltak, som skattelettelser, økt barnetrygd og billigere barnehage og SFO. Venstre anklages for å ignorere den positive utviklingen og for å unnlate å nevne økningen i barnefattigdom under deres egen regjeringstid. Regjeringen understreker betydningen av universelle velferdsordninger og tiltak for å få flere i arbeid, og gjentar at kampen mot barnefattigdommen fortsetter.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for skattelettelser og imot påstanden om at det vil svekke landets forsvarsevne. Den hevder at Arbeiderpartiet sprer frykt ved å påstå at lavere skatter vil gå ut over forsvarsevnen, og viser til at partiet bruker store summer fra Oljefondet på andre prosjekter. Skattelettelser vil flytte formue fra staten til private, noe som kan øke den individuelle velstanden. Høyere skatter kan føre til velferdstap og ineffektiv ressursbruk. Artikkelen konkluderer med at et lønnsomt næringsliv vil over tid øke landets trygghet, og understreker at velstand skapes gjennom arbeid og verdiskapning, ikke politiske vedtak.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot tvangsflytting av palestinere til Norge, og viser til forslag fra Donald Trump og Israels utenriksminister. Det fremheves at Høyres løsning om asylmottak i tredjeland er en bedre idé. Artikkelen kritiserer Arbeiderpartiets Midtøsten-politikk, inkludert anerkjennelsen av Palestina, og foreslår at palestinere heller bør bosettes i nærområdene, som Iran og Syria, hvor deres kulturelle og religiøse behov lettere kan tilfredsstilles. Artikkelen uttrykker bekymring for at mange palestinere støtter Hamas, noe som vil vanskeliggjøre integreringen i Norge.
2 måneder siden
Artikkelen fremhever at innvandring er en viktig faktor i økningen av ulikhet i Norge, ifølge en SSB-rapport. Høyre argumenterer for en strengere innvandringspolitikk med fokus på integrering, inkludert språkkrav og selvforsørgelse. De kritiserer venstresiden for å unngå å diskutere innvandringens konsekvenser og mener at løsningen ligger i en strengere innvandrings- og integreringspolitikk, fremfor økte sosiale ytelser. Høyres forslag inkluderer strengere norskkrav for statsborgerskap, krav til selvforsørgelse ved familiegjenforening, og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med mål om å få flere innvandrere i arbeid og redusere ulikhet.
4 måneder siden
Artikkelforfatteren argumenterer for at det bør innføres inngangspenger for å delta i gudstjenester og andre religiøse arrangementer. Dette begrunnes med at mange nordmenn ikke er religiøse, men likevel betaler for religiøse samfunn gjennom skatteseddelen. Det påpekes at Den norske kirke har mange medlemmer som ikke er personlig kristne, og at medlemslister kan være unøyaktige. Forfatteren mener at statlig støtte til tros- og livssynssamfunn bør avvikles, og at disse samfunnene selv bør finansiere sin virksomhet. Samtidig anerkjennes behovet for å vedlikeholde kirker som kulturminner, noe staten allerede har avsatt midler til. Det konkluderes med at det er rimelig at de som utøver religion selv betaler for det.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg Adam Njås kritikk av Arbeiderpartiet i en kronikk på NRK Ytring, der han hevder partiet ikke representerer arbeiderklassen. Forfatteren av artikkelen mener Njå bommer i sin analyse og fremhever Arbeiderpartiets innsats for å styrke arbeidsfolks rettigheter, som pensjon fra første krone og forsvar av sykelønnsordningen. Artikkelen advarer mot en økonomisk radikalisert høyreside som kan svekke velferdsstaten og øke forskjellene i samfunnet. Den argumenterer for at Arbeiderpartiet fortsatt er arbeiderklassens viktigste allierte og oppfordrer til samarbeid fremfor splittelse i møte med samfunnsutfordringer.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.