En doktorgradsavhandling undersøker hvordan norske muslimer opplever inkludering og ekskludering, og skiller mellom opplevelser knyttet til fordommer og religiøsitet. Studien viser at manglende tilrettelegging for religiøs praksis og opplevde forskjeller i verdisyn kan føre til ekskludering.
Samtidig kan enkle tiltak, som tilrettelegging for bønn på arbeidsplassen, øke følelsen av tilhørighet.
Diskusjonen dreier seg om hvor langt Norge skal gå i å tilpasse seg religiøse behov, sett i lys av målet om et livssynsåpent samfunn, og hvordan dette balanseres mot andre samfunnsverdier.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
3 måneder siden
Åste Dokkas bok undersøker kristendommens rolle i Norge, med fokus på folkekirkens utfordringer knyttet til synkende oppslutning og tro. Hun analyserer eksistensielle spørsmål som ensomhet, død, frihet og mening, og argumenterer for at kristendommen gir svar på disse. Boken er en blanding av filosofisk refleksjon og forkynnelse, der Dokka utforsker sin egen tvil og praksis som prest. Hun diskuterer de 'litt-kristnes' tro og deres plass i et moderne samfunn. Teksten kan oppfattes som en indre dialog der forfatteren forsøker å overbevise seg selv, og bruker et 'vi' som ikke inkluderer alle lesere.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Åste Dokkas bok 'Litt kristen', der hun utforsker hvordan kristendommen kan gjøres mer tilgjengelig for de som ikke er aktive i kirken. Dokka deler befolkningen inn i tre grupper basert på deres forhold til kristendommen, og argumenterer for at kirken kan tilby tilhørighet og trøst. Hun mener at en kristen praksis kan veie opp for bekjennelsen, og at flere kan lokkes til kirken uten krav om å tro. Artikkelen diskuterer også forholdet mellom religion og psykologi, og kritiserer Dokkas generaliseringer, spesielt bruken av kreft som eksempel på alvorlig sykdom. Det savnes en dypere diskusjon om troens vanskeligheter og det ondes problem. Til tross for dette fremheves Dokkas inkluderende holdning og ønske om å dele det fineste hun vet med andre.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
4 dager siden
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland foreslår en verditest for innvandrere som søker statsborgerskap. Han mener testen kan bidra til å motvirke antisemittisme.
3 måneder siden
Åste Dokka, teolog og kommentator, argumenterer for at det er akseptabelt å være «litt kristen» og at Den norske kirke bør anerkjenne de mange medlemmene som ikke er fullt engasjerte. Hun kritiserer kirken for å ikke ha gjort nok for å inkludere denne gruppen, og mener at de står i en skvis mellom ateister og ivrige kirkegjengere. Dokka ser en økende interesse for konservative verdier og kristendom blant unge menn, men tror dette handler mer om politikk og posering enn dyp tro. Hun har skrevet en bok for å anerkjenne de som er «litt kristne» og ønsker at de skal kunne si det med stolthet. En undersøkelse viser at mange medlemmer er åpne for tro, men ikke nødvendigvis aktive i kirken.
7 dager siden
Folketinget i Danmark diskuterte 4. april om det er mulig å være dansk i hjertet og samtidig troende muslim. Artikkelen argumenterer for at islam ikke skal spille noen rolle i Danmark, som beskrives som et land formet av kristendommen og vestlig kultur. Den peker på utfordringer knyttet til innvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika, og viser til statistikker som indikerer at muslimer i Danmark er overrepresentert i kriminalitet og lav sysselsetting. En meningsmåling fra september 2024 viser at mange danske muslimer ønsker å følge koranens anvisninger fullt ut, og at flere har holdninger som ikke stemmer overens med vestlige verdier. Artikkelen konkluderer med at man ikke kan være troende muslim og dansk i hjertet uten å forkaste store deler av islam, men anerkjenner at mange muslimer gjør nettopp dette. Debatten i Folketinget kritiseres for å være unødvendig, gitt de utfordringene som muslimsk innvandring medfører i Europa.
4 måneder siden
En ny studie viser at jobbsøkere med utenlandskklingende navn diskrimineres i ansettelsesprosesser. Forskningen viser at søkere med norske navn prioriteres, mens de med navn fra Midtøsten, Sør-Asia og Afrika havner nederst. Jobbsøkere har rett til å be om innsyn i hvem som ble ansatt, men ikke hvem som ble innkalt til intervju. Diskrimineringsnemnda mottar mange klager, men få saker konkluderes med brudd på regelverket. Eksperter råder jobbsøkere til å dokumentere, ta kontakt med arbeidsgiver og vurdere å klage. Regjeringen har lansert en handlingsplan mot rasisme og diskriminering med tiltak for arbeidslivet, og oppfordrer arbeidsgivere til å rekruttere mangfoldig.
1 måned siden
Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie. Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma. Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
2 måneder siden
Katarina Jørstad Thoresen (24) opplever økt aksept for samisk identitet i Norge, men er samtidig bekymret for hets og et hardt ordskifte innad i det samiske samfunnet. Hun kritiserer debatten rundt «ekte» og «falske» samer, og uttrykker frustrasjon over manglende respekt i den politiske debatten på Sametinget. Thoresen syns synd på Sandra Borch etter debatten om hennes samiske tilknytning. Sametingspresident Silje Karine Muotka understreker at alle samer er likeverdige, og at det er viktig å skape et inkluderende debattklima. Både Thoresen og Muotka ser frem til samefolkets dag, men erkjenner at det fortsatt er utfordringer knyttet til åpenhet og inkludering.
22 dager siden
En ny rapport viser at tilliten er lav blant innvandrerbefolkningen i Oslo, noe som fører til splittelse og parallellsamfunn. Økonomiske vansker er utbredt, spesielt blant syrere. Innvandrerkvinner, særlig fra Pakistan og Irak, sliter med helseproblemer, ensomhet og manglende sosial kontakt. Rapporten understreker behovet for målrettede tiltak for å bedre helsehjelpen og øke sysselsettingen blant innvandrere, og oppfordrer arbeidsgivere til å unngå diskriminering. Kvinner fra Somalia og Eritrea er et lyspunkt, da de er mest tilfredse med livet til tross for vanskeligheter.
16 timer siden
Kristelig Folkeparti har foreslått et forbud mot andre flagg enn norske, samiske og kvenske ved offentlige skoler. Dette har utløst en forventet debatt om bruk av symboler som regnbueflagget i skolen.
17 dager siden
Artikkelen belyser uenighet mellom borgerlige partier om Norges ansvar for å ta imot FN-flyktninger. Frp ønsker ingen kvoteflyktninger, Venstre vil ha minst 5.000, mens KrF er splittet. Samtidig presser høye asylankomster og integreringsutfordringer innvandringsdebatten. Regjeringen har kuttet i antallet kvoteflyktninger, noe som skaper ytterligere spenning mellom partiene. Uenigheten kompliseres av KrFs landsmøte, hvor spørsmålet om antall kvoteflyktninger skal vedtas.