Færre kirkemedlemmer: Mer penger til andre livssynssamfunn

Debatten om offentlig finansiering av religion og livssyn har blusset opp etter en rapport fra regjeringens ekspertutvalg, hvor Sarah Gaulin kritiserer dagens ordning som uforutsigbar og utsatt for misbruk. Human-Etisk Forbund (HEF) anerkjenner at systemet ikke er perfekt, men påpeker at offentlig finansiering gir myndighetene innsyn og bidrar til et mangfoldig samfunn. Dagens modell innebærer at alle skattebetalere finansierer Den norske kirke (Dnk), mens andre tros- og livssynssamfunn mottar kompensasjon per medlem, et prinsipp forankret i grunnloven og menneskerettighetene. Politikere styrer årlig bevilgningene til Dnk, som igjen bestemmer kompensasjonsnivået for andre.

Når Dnk får færre medlemmer, øker kostnaden per medlem, og dette beløpet danner grunnlaget for tilskudd til andre samfunn, noe som forklarer at færre kirkemedlemmer kan bety mer penger til andre. Tidligere har det vært tilfeller av juks, som Den katolske kirke ble dømt for, og Dnk har hatt feilregistreringer fra Folkeregisteret. HEF understreker at tilskudd kun utbetales for medlemmer med gyldig fødselsnummer, og at dobbelregistrering (utenom Dnk) hindrer utbetaling.

HEF, som har 175. 000 bekreftede medlemmer over 15 år, ble gratis i 2021 og jobber aktivt med å registrere de 10 prosent av befolkningen som tror de er medlemmer. HEF finansieres også av seremoniavgifter, ikke kun staten, og mener offentlig finansiering har hundreårige røtter som kommer fellesskapet til gode, selv om det samlede nivået kan justeres ned.