Navneloven setter grenser: Dette får du ikke kalle barnet ditt

Norges navnelov, spesifikt paragraf 10, regulerer hvilke navn som er tillatt å ta, endre eller sløyfe. Ifølge avdelingsdirektør Roar Sellevoll i Folkeregisteret skal navn ikke godtas dersom de kan bli til «vesentlig ulempe» for vedkommende, eller andre sterke grunner tilsier det. Dette inkluderer navn som mangler navns karakter (f. eks.

siffer eller én bokstav), støtende navn som skjellsord eller sykdommer (f. eks. Morfina, Satan), kjente varemerker, og beskyttede etternavn brukt av færre enn 200 personer uten samtykke. Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen forklarer at utenlandske navn med negativ betydning i Norge, som finske Kukka eller greske Alkis, normalt frarådes, selv om de godkjennes i andre land.

Likevel kan navn som Corona og Jesus godkjennes dersom de allerede finnes i andre land. Reglene har blitt mer liberale over tid, og navn som er godkjent for begge kjønn i utlandet, blir ofte også godkjent i Norge. Voksne søker av og til om «drøye» navn, noen ganger for å teste grensene eller som et veddemål, men slike navn kan føre til problemer i hverdagen.