Totalt 102 artikler.
EU-kommisjonen vedtok tirsdag å innføre beskyttelsestoll på ferrolegeringer fra Norge, som står for 43 prosent av eksporten til Europa. Regjeringen er uenig i tiltaket og mener det strider mot EØS-avtalen, noe som kan påvirke 2.500 ansatte og 20 milliarder i eksportinntekter.
Norge tapte tollstriden i Brussel og får toll på jernlegeringer, til tross for intens lobbyvirksomhet fra norske politikere. EØS-medlemskapet beskyttet ikke norske interesser, og avgjørelsen kan få store konsekvenser for norsk industri. Dette reiser spørsmål om Norges posisjon i EU og fremtiden for EØS-avtalen.
Næringsminister Cecilie Myrseth og utenriksminister Espen Barth Eide avviser mottiltak mot EUs nye toll på ferrolegeringer, som rammer norsk eksport. De understreker at Norge er en liten, åpen økonomi avhengig av europeiske markeder. Regjeringen vil heller intensivere dialogen med EU og EØS-partnere for å ivareta det indre markedet.
Tidligere SV-leder Audun Lysbakken er ansatt som ny direktør for Vest-Norges Brusselkontor (VNB). Han skal styrke Vest-Norges posisjon i EU og bidra til at regionen tidlig oppdager muligheter og utfordringer. VNB er et bindeledd mellom regionale aktører i Vest-Norge og EU-systemet.
Tidligere SV-leder Audun Lysbakken blir ny direktør for Vest-Norges Brusselkontor, ifølge en pressemelding. Hans oppgave blir å styrke Vest-Norges interesser og posisjon i Europa. Styreleder Christine B. Meyer fremhever Lysbakkens erfaring og kjennskap til Vestlandet.
Audun Lysbakken, tidligere SV-leder og uttalt EU-motstander, blir ny direktør for Vest-Norges Brusselkontor (VNB). Styreleder Christine B. Meyer bekrefter ansettelsen, som skal styrke regionens posisjon i EU. Lysbakken ønsker å være Vest-Norges øyne og ører i Brussel.
Tidligere SV-leder Audun Lysbakken blir direktør for Vest-Norges Brusselkontor i en femårig åremålsstilling. Han skal representere 18 vestnorske medlemmer og ivareta regionens interesser i Brussel.
Georgias nasjonalforsamlingsleder Shalva Papuashvili kunngjorde mandag at landet planlegger å legge ned sitt antikorrupsjonsbyrå. Byrået ble opprettet etter anbefaling fra EU, og beslutningen forventes å forverre Georgias allerede anstrengte forhold til unionen.
Debatten om eks-politikere i lobbyistlignende jobber blusser opp. Artikkelen peker på tre hovedårsaker: statens økende innflytelse, aktiv utvelgelse av næringslivsvinnere og komplekse lover. Dette skaper mistanke om interessekonflikter og svekker tilliten til politikere.
EU-kommisjonens avstemning om beskyttelsestiltak for ferrolegeringer er utsatt til tirsdag. Dette kan ramme norsk industri hardt og føre til tap av tilgang til EUs indre marked, noe som bekymrer norske myndigheter og næringsliv.
EU varsler beskyttelsestiltak som toll og kvoter mot norsk stålindustri, til tross for at Norge leverer 43 prosent av EUs stålimport. Dette kan ramme 2000 norske arbeidsplasser og skaper sterke reaksjoner fra norske politikere og næringsliv. Regjeringen er uenig i tiltakene, som kan bryte EØS-avtalen.
Borgerlige partier stiller krav til skatteforlik, mens Oljefondets sikkerhet og etikkregler debatteres. Samtidig preger budsjettforhandlinger, elbilmoms og EUs tollpolitikk nyhetsbildet for norsk økonomi.
Statsminister Jonas Gahr Støre bekrefter at Israel nektet ham adgang av politiske årsaker, muligens grunnet Norges holdning til Gaza-krigføringen og anerkjennelsen av Palestina. Dette er en av flere sentrale politiske saker som preger nyhetsbildet fredag.
Ti år etter terrorangrepene i Paris er terrortrusselen fortsatt levende i Europa og Norge. Norske etterretningstjenester har fått nye verktøy, men E-tjenesten fikk nylig påpakning for ulovlig datalagring. Samtidig hevder de å ha avverget en alvorlig terrortrussel.
Johan H. Andresen, tidligere leder av Etikkrådet, kritiserer sterkt stortingsflertallets beslutning om å sette rådets mandat i bero. Han mener argumentasjonen er svak og at dette svekker rådets uavhengighet og Oljefondets troverdighet internasjonalt. Andresen foreslår å la rådet fortsette arbeidet på andre områder.
Finansminister Jens Stoltenberg vurderer at Norge kan bidra som medgarantist for et EU-lån på 140 milliarder euro til Ukraina. Lånet skal sikres med frosne russiske midler, men Belgia frykter represalier, noe som åpner for Norges rolle.
Norges finansminister kommenterer for første gang forslaget om at Norge skal garantere et EU-lån på 140 milliarder euro til Ukraina. Lånet er basert på fryste russiske midler. Finansministeren avviser å garantere hele beløpet, men er åpen for å bidra.
Flere partier presenterer alternative statsbudsjett med ulike forslag til skatte- og avgiftsendringer. Samtidig advarer økonomer mot rentekutt og analyserer kronens styrking. Artikkelen dekker også debatter om oljenæringens avgifter, Nav-feil og politiets kompetanse.
Norske aviser dekker onsdag 12. november en rekke politiske saker, inkludert LOs kritikk av rødgrønne skattekutt og partienes alternative statsbudsjett. Debattene omfatter også drivstoffavgifter, klimakvoter, formuesskatt og bemanning i barnehager.
Norske økonomer og EU-ekspert Iver B. Neumann foreslår at Norge garanterer et gigantlån på 140 milliarder euro til Ukraina. Lånet, sikret av frosne russiske midler, skal forhindre ukrainsk statsbankerott og kan styrke Norges renommé i EU.