Totalt 19 artikler.
Nato-eksperter advarer i en hemmelig rapport om Russlands Burevestnik-missil etter en nylig test i oktober. Missilet, som har kjernefysisk fremdrift, kan fly lange omveier og omgå luftvern.
Ti år etter terrorangrepene i Paris er terrortrusselen fortsatt levende i Europa og Norge. Norske etterretningstjenester har fått nye verktøy, men E-tjenesten fikk nylig påpakning for ulovlig datalagring. Samtidig hevder de å ha avverget en alvorlig terrortrussel.
E-tjenesten melder at deres nye verktøy for datainnhenting, Tilrettelagt Innhenting (TI), har avverget en alvorlig terrortrussel mot Norge. Dette kommer frem i et brev fra E-sjef Nils Andreas Stensønes til EOS-utvalget. Verktøyet er under oppbygging og har allerede vist sitt potensial, til tross for tidligere kritikk om ulovlig datalagring.
EOS-utvalget avslører at E-tjenesten ulovlig lagret innholdsdata fra e-poster i sitt metadatalager. Dette skjedde ved bruk av innhentingsmetoden tilrettelagt innhenting, som ble tillatt fra 1. oktober 2023. E-sjefen erkjenner feilen.
EOS-utvalget har sendt en særskilt melding til Stortinget der de hevder E-tjenesten ulovlig lagret grensekryssende elektronisk kommunikasjon. Dette omfatter både metadata og innholdsdata, som normalt krever rettskjennelse og har et sterkt vern. Sjefen for E-tjenesten tar kritikken på alvor.
Etterretningstjenesten har ulovlig lagret emnefelt i eposter ved bruk av innhentingsmetoden "tilrettelagt innhenting" (TI) siden 1. oktober 2023. EOS-utvalget har funnet lagringen i strid med loven, og E-sjefen tar kritikken på alvor.
EOS-utvalget kritiserer Etterretningstjenesten for ulovlig lagring av innholdsdata fra e-postens emnefelt. Utvalget mener det tok for lang tid å stoppe praksisen, som krever særskilt kjennelse fra Oslo tingrett. E-tjenesten tar kritikken på alvor og har slettet dataene.
Norsk høyteknologisk undervannsutstyr fra Kongsberg Maritime har havnet i Russland via et kypriotisk skallselskap, noe som har utløst PST-etterforskning. Eksperter understreker bedriftenes hovedansvar for eksportkontroll, men advarer om at det er ekstremt krevende å avdekke militære tilknytninger.
Russland testet nylig det atomdrevne kryssermissilet Burevestnik, kalt «Skyfall» av Nato, som angivelig har ubegrenset rekkevidde. Atomforskere stiller spørsmål ved missilets praktiske nytte og advarer om dets sårbarhet for førsteslagsangrep, samt potensiell radioaktiv fare.
Russland testet 21. oktober et atomdrevet missil, Burevestnik, fra Novaja Semlja, som fløy 14 000 kilometer. Norske myndigheter, ved forsvarsminister Tore O. Sandvik, kaller testen et farlig mønster i Russlands kjernefysiske retorikk.
Russland hevder å ha testet sitt atomdrevne kryssermissil Burevestnik i 15 timer fra Novaja Semlja, en test bekreftet av norsk etterretning. Missilet, som kjøles med luft og avgir radioaktivitet, vekker bekymring for utslipp og ustabilitet, spesielt etter en tidligere ulykke i 2019.
Etterretningstjenesten bekrefter at Russland nylig testet sitt kjernefysiske kryssermissil Burevestnik (SKYFALL) på Novaja Semlja. Missilet, som har vært under utvikling siden 2016, fløy denne gangen «vesentlig lenger enn tidligere» og er designet for å omgå missilforsvar.
Kongsberg Gruppen har i over ti år solgt avansert undervannsteknologi til et kypriotisk selskap som videresolgte det til Russland. Utstyret er brukt i Barentshavet for å beskytte Russlands atomvåpen og overvåke NATO-aktivitet. PST stoppet et salg i 2024, og Mostrello ble sanksjonert av USA.
Rumenske og polske myndigheter har pågrepet åtte personer, mistenkt for å planlegge sabotasjeangrep på vegne av Russland. Tre av disse er mistenkt for å planlegge å sende eksplosiver mot Ukraina, mens to ukrainere forsøkte å starte brann i Bucuresti. Etterretningstjenester knytter de pågrepne til et større russisk nettverk som søker å destabilisere EU-land.
Tysk etterretning advarer mot å undervurdere Russlands vilje til direkte militær konfrontasjon med Nato, og sier «iskald fred» kan bli «het konfrontasjon». BND-sjef Martin Jäger understreker at Vesten allerede er under angrep og at en militær konflikt kan komme før 2029.
Polsk etterretning har avslørt at russiske GRU forbereder terrorhandlinger i Europa, etter funn av sprengstoff forkledd som maisbokser på en litauisk kirkegård. En ukrainer er pågrepet for å ha plassert eksplosivene, som tilsvarer 1,4 kilo TNT, og fraktet dronedeler.
Norges militære representant i Nato, Rolf Folland, hevder at allierte land er under angrep fra russiske hybridoperasjoner, inkludert luftromskrenkelser og droner over Danmark. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen bekrefter dette som en hybridkrig, og Norge varsler milliardinvesteringer i droner.
TV 2s journalister kontaktet en russisk verve-robot på Telegram for å undersøke russisk spionasje i Norge. Roboten svarte med et jobbtilbud i Ukraina, men ga ingen detaljer om Norge. Etterretningstjenesten advarer om økt russisk rekruttering av agenter for sabotasje og informasjonsinnhenting.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, advarer om Russlands tydelig økte risikovilje i hybridkrigføring siden 2022. Dette inkluderer etterretningsoperasjoner og sabotasjeaksjoner, med mål om å svekke europeisk støtte til Ukraina. Han oppfordrer til å avvente fakta før konklusjoner trekkes om droneobservasjoner.