Totalt 23 artikler.
En svensk-syrisk 18-åring erkjente tirsdag terrorplanlegging i Stockholms tingsrett, hvor han planla et angrep mot en kulturfestival. Han brukte ChatGPT for å finne målet og rekognoserte stedet. Politiet pågrep ham før angrepet, og han er også tiltalt for drapsforsøk i Tyskland.
Ti år etter terrorangrepene i Paris er terrortrusselen fortsatt levende i Europa og Norge. Norske etterretningstjenester har fått nye verktøy, men E-tjenesten fikk nylig påpakning for ulovlig datalagring. Samtidig hevder de å ha avverget en alvorlig terrortrussel.
Norsk ambassade bekreftet Arfan Bhattis pågripelse i Pakistan 28. september 2022, men Oslo-politiet hevdet offentlig å ikke vite hvor han var i flere måneder. Bhattis forsvarer John Christian Elden kritiserer myndighetene for å ha bløffet offentligheten og unnlatt å bistå en norsk borger.
I terrorsaken mot Arfan Bhatti presenterte statsadvokatene Aud Kinsarvik Gravås og Sturla Henriksbø en detaljert prosedyre med omfattende bevismateriale. Påtalemyndigheten mener bevisene, inkludert krypterte meldinger, knytter Bhatti til planlegging av 25. juni-angrepet og nye terroraksjoner. Forsvarerne avviser dette og ber om frifinnelse.
På rettens siste dag argumenterer Arfan Bhattis forsvarere for at han må frifinnes for alle anklager, inkludert medvirkning til grov terror. Statsadvokatene krever derimot 30 års forvaring med 20 års minstetid, og mener han utgjør en høy gjentakelsesfare. Forsvaret stiller spørsmål ved om 25. juni-angrepet var terror rettet mot pride.
Påtalemyndigheten ber om 30 års forvaring for Arfan Bhatti, som de mener var hovedmannen bak masseskytingen i Oslo i 2022. Aktoratet hevder Bhatti medvirket til grov terror og utgjør en fare for nye alvorlige lovbrudd.
Påtalemyndigheten ber om 30 års forvaring med 20 års minstetid for Arfan Bhatti i Oslo tingrett. Han er tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo i juni 2022. Aktoratet mener Bhatti var hovedmannen og utgjør en fare for nye alvorlige lovbrudd.
Aktoratet ber om 30 års forvaring for Arfan Bhatti, som er tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo i 2022. De mener han var hovedmannen og hater norske verdier, mens Bhatti selv nekter skyld.
Påtalemyndigheten krever 30 års forvaring med 20 års minstetid for Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo 2022 og forsøk på terrorplanlegging. Aktoratet fremhever høy gjentakelsesfare og behov for samfunnsbeskyttelse.
Påtalemyndigheten mener Arfan Bhatti (48) var hjernen bak terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Under sluttprosedyren i Oslo tingrett fremhever aktoratet Bhattis sterke terrormotivasjon og hans ønske om å ramme det skeive miljøet.
Statsadvokat Sturla Henriksbø hevder Arfan Bhatti fikk Zaniar Matapour til å utføre terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, som drepte to og skadet ni. Påtalemyndigheten mener Bhatti utnyttet Matapours sårbarhet og fungerte som bakmann for IS. Bhatti risikerer 30 års forvaring.
Statsadvokat Sturla Henriksbø holder sluttprosedyre i rettssaken mot Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Påtalemyndigheten hevder Bhatti hatet norske verdier og var hjernen bak angrepet som drepte to personer.
Påtalemyndigheten starter onsdag sine prosedyrer i rettssaken mot Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til grov terror etter masseskytingen i Oslo 25. juni 2022. De vil oppsummere bevisene som knytter Bhatti til angrepet, mens forsvarerne mener saken er tynn. Spørsmålet om straffutmåling og forvaring er sentralt.
I terrorrettssaken er Arfan Bhatti diagnostisert med alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse, populært kalt psykopati. Ekspertene mener tilstanden er ubehandlingsbar og øker faren for gjentakelse av alvorlig kriminalitet. Bhatti har samtidig levd på NAV og brukt offentlig betalte advokater, til tross for å uttrykke hat mot norske verdier.
Sakkyndige i Oslo tingrett konkluderte med at Arfan Bhatti fikk full score på en psykopati-undersøkelse. Dette er sentralt for vurderingen av gjentakelsesfare, da statsadvokaten vurderer forvaring for den terrortiltalte.
To rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderer med at terrortiltalte Arfan Bhatti har alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse, også kjent som psykopati. De anser ham strafferettslig tilregnelig, noe som kan få betydning for påtalemyndighetens påstand om forvaring i saken om terrorangrepet i Oslo.
Antall beslaglagte mobiltelefoner i norske fengsler øker betydelig, fra 125 i 2023 til 181 i 2024, med 140 beslag hittil i år. Innsatte bruker kreative gjemmesteder som grøttallerkener og kaviartuber, og Kriminalomsorgsdirektoratet vurderer lovforbud for å bekjempe planlegging av ny kriminalitet.
Imran Saber, kjent som «Onkel Skrue», vitnet i terrorrettssaken mot Arfan Bhatti i Oslo tingrett. Han fortalte at han introduserte Bhatti og terrordømte Zaniar Matapour for hverandre, og beskrev Matapours radikalisering og hat mot politiet.
Imran «Onkel Skrue» Saber (47) vitnet tirsdag i Oslo tingrett i terrorsaken mot Arfan Bhatti (48). Saber introduserte Bhatti for Zaniar Matapour, gjerningsmannen bak masseskytingen 25. juni 2022. Han kritiserte også mediene for negativ fremstilling.
Retten har nektet å fremme 115 nye erstatningskrav mot Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Bistandsadvokat Christian Lundin protesterer kraftig mot avgjørelsen, som han mener bryter rettssikkerhetsgarantier. Forsvarer Bernt Heiberg støtter rettens beslutning, som foreslår sivil behandling av kravene.