Totalt 14 artikler.
I terrorsaken mot Arfan Bhatti presenterte statsadvokatene Aud Kinsarvik Gravås og Sturla Henriksbø en detaljert prosedyre med omfattende bevismateriale. Påtalemyndigheten mener bevisene, inkludert krypterte meldinger, knytter Bhatti til planlegging av 25. juni-angrepet og nye terroraksjoner. Forsvarerne avviser dette og ber om frifinnelse.
Påtalemyndigheten krever 30 års forvaring for Arfan Bhatti, som de mener er hjernen bak Oslo-angrepet i 2022. Bhattis forsvarer, John Christian Elden, hevder saken er basert på spekulasjoner og mangler konkrete bevis, og avviser terrorplanlegging.
På rettens siste dag argumenterer Arfan Bhattis forsvarere for at han må frifinnes for alle anklager, inkludert medvirkning til grov terror. Statsadvokatene krever derimot 30 års forvaring med 20 års minstetid, og mener han utgjør en høy gjentakelsesfare. Forsvaret stiller spørsmål ved om 25. juni-angrepet var terror rettet mot pride.
Påtalemyndigheten ber om 30 års forvaring for Arfan Bhatti, som de mener var hovedmannen bak masseskytingen i Oslo i 2022. Aktoratet hevder Bhatti medvirket til grov terror og utgjør en fare for nye alvorlige lovbrudd.
Påtalemyndigheten ber om 30 års forvaring med 20 års minstetid for Arfan Bhatti i Oslo tingrett. Han er tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo i juni 2022. Aktoratet mener Bhatti var hovedmannen og utgjør en fare for nye alvorlige lovbrudd.
Aktoratet ber om 30 års forvaring for Arfan Bhatti, som er tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo i 2022. De mener han var hovedmannen og hater norske verdier, mens Bhatti selv nekter skyld.
Påtalemyndigheten krever 30 års forvaring med 20 års minstetid for Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo 2022 og forsøk på terrorplanlegging. Aktoratet fremhever høy gjentakelsesfare og behov for samfunnsbeskyttelse.
Påtalemyndigheten mener Arfan Bhatti (48) var hjernen bak terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Under sluttprosedyren i Oslo tingrett fremhever aktoratet Bhattis sterke terrormotivasjon og hans ønske om å ramme det skeive miljøet.
Statsadvokat Sturla Henriksbø hevder Arfan Bhatti fikk Zaniar Matapour til å utføre terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, som drepte to og skadet ni. Påtalemyndigheten mener Bhatti utnyttet Matapours sårbarhet og fungerte som bakmann for IS. Bhatti risikerer 30 års forvaring.
Statsadvokat Sturla Henriksbø holder sluttprosedyre i rettssaken mot Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Påtalemyndigheten hevder Bhatti hatet norske verdier og var hjernen bak angrepet som drepte to personer.
Påtalemyndigheten starter onsdag sine prosedyrer i rettssaken mot Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til grov terror etter masseskytingen i Oslo 25. juni 2022. De vil oppsummere bevisene som knytter Bhatti til angrepet, mens forsvarerne mener saken er tynn. Spørsmålet om straffutmåling og forvaring er sentralt.
Politiet har avhørt nye vitner i saken mot Marius Borg Høiby, selv om tiltalen allerede er klar. Avhørene knytter seg hovedsakelig til «Haukland-saken», hvor Høiby er tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot ekskjæresten Nora Haukland. Han nekter straffskyld for de mest alvorlige punktene.
Tross ferdigstilt tiltale, fortsetter politiet etterforskningen med nye vitneavhør i saken mot Marius Borg Høiby. Han er tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot ekskjæresten Nora Haukland, som han nekter straffskyld for.
Påtalemyndigheten vil bruke data fra en pulsklokke som bevis i voldtektssaken mot Marius Borg Høiby, som starter i Oslo tingrett i februar. Professor Bjørn Bjorvatn advarer mot å bruke slike data. Aktor Sturla Henriksbø er enig i at beviset er usikkert.