Totalt 12 artikler.
I terrorsaken mot Arfan Bhatti presenterte statsadvokatene Aud Kinsarvik Gravås og Sturla Henriksbø en detaljert prosedyre med omfattende bevismateriale. Påtalemyndigheten mener bevisene, inkludert krypterte meldinger, knytter Bhatti til planlegging av 25. juni-angrepet og nye terroraksjoner. Forsvarerne avviser dette og ber om frifinnelse.
Påtalemyndigheten krever 30 års forvaring for Arfan Bhatti, som de mener er hjernen bak Oslo-angrepet i 2022. Bhattis forsvarer, John Christian Elden, hevder saken er basert på spekulasjoner og mangler konkrete bevis, og avviser terrorplanlegging.
På rettens siste dag argumenterer Arfan Bhattis forsvarere for at han må frifinnes for alle anklager, inkludert medvirkning til grov terror. Statsadvokatene krever derimot 30 års forvaring med 20 års minstetid, og mener han utgjør en høy gjentakelsesfare. Forsvaret stiller spørsmål ved om 25. juni-angrepet var terror rettet mot pride.
Påtalemyndigheten ber om 30 års forvaring for Arfan Bhatti, som de mener var hovedmannen bak masseskytingen i Oslo i 2022. Aktoratet hevder Bhatti medvirket til grov terror og utgjør en fare for nye alvorlige lovbrudd.
Påtalemyndigheten ber om 30 års forvaring med 20 års minstetid for Arfan Bhatti i Oslo tingrett. Han er tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo i juni 2022. Aktoratet mener Bhatti var hovedmannen og utgjør en fare for nye alvorlige lovbrudd.
Aktoratet ber om 30 års forvaring for Arfan Bhatti, som er tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo i 2022. De mener han var hovedmannen og hater norske verdier, mens Bhatti selv nekter skyld.
Påtalemyndigheten krever 30 års forvaring med 20 års minstetid for Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til masseskytingen i Oslo 2022 og forsøk på terrorplanlegging. Aktoratet fremhever høy gjentakelsesfare og behov for samfunnsbeskyttelse.
Påtalemyndigheten mener Arfan Bhatti (48) var hjernen bak terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Under sluttprosedyren i Oslo tingrett fremhever aktoratet Bhattis sterke terrormotivasjon og hans ønske om å ramme det skeive miljøet.
Påtalemyndigheten starter onsdag sine prosedyrer i rettssaken mot Arfan Bhatti, tiltalt for medvirkning til grov terror etter masseskytingen i Oslo 25. juni 2022. De vil oppsummere bevisene som knytter Bhatti til angrepet, mens forsvarerne mener saken er tynn. Spørsmålet om straffutmåling og forvaring er sentralt.
I terrorrettssaken er Arfan Bhatti diagnostisert med alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse, populært kalt psykopati. Ekspertene mener tilstanden er ubehandlingsbar og øker faren for gjentakelse av alvorlig kriminalitet. Bhatti har samtidig levd på NAV og brukt offentlig betalte advokater, til tross for å uttrykke hat mot norske verdier.
Sakkyndige i Oslo tingrett konkluderte med at Arfan Bhatti fikk full score på en psykopati-undersøkelse. Dette er sentralt for vurderingen av gjentakelsesfare, da statsadvokaten vurderer forvaring for den terrortiltalte.
