Totalt 25 artikler.
EU har vedtatt toll og minstepris på ferrolegeringer, men ekskluderer Norge fra tiltakene. Dette kan true to tusen norske arbeidsplasser og skape et todelt indre marked, noe norske myndigheter og næringsliv motsetter seg.
En undersøkelse fra Sparebank 1 Sør-Norge viser at usikre politiske rammevilkår er hovedårsaken til at norske bedrifter reduserer investeringene. Opposisjonen advarer regjeringen om at politikken skader næringslivet, mens regjeringen fremhever en positiv økonomisk utvikling. Dette skaper debatt om fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser.
Borgerlige partier stiller krav til skatteforlik, mens Oljefondets sikkerhet og etikkregler debatteres. Samtidig preger budsjettforhandlinger, elbilmoms og EUs tollpolitikk nyhetsbildet for norsk økonomi.
Fremskrittspartiet åpner for et skatteforlik med Arbeiderpartiet, men stiller krav om at det samlede skatte- og avgiftsnivået for næringslivet må ned. Dette kommer etter at finansminister Jens Stoltenberg foreslo en skattekommisjon. Frp krever også at regjeringen ikke øker skatter eller avgifter under reformarbeidet.
Stortinget vedtok å sette Oljefondets Etikkråd på pause med 85 mot 17 stemmer, etter forslag fra Arbeiderpartiet. Finansminister Jens Stoltenberg begrunner dette med å sikre fondets avkastning, mens kritikere mener det svekker fondets etiske grunnlag.
Stortinget vurderer å sette Etikkrådet i bero mens oljefondets etiske rammeverk gjennomgås. Dette møter sterk kritikk fra Rødt og SV, som kaller det et svik og en bøyning for amerikansk press.
Arbeiderpartiet foreslår å sette Oljefondets Etikkråd i bero fra å tilråde observasjon og utelukkelse av selskaper. Dette skal vare til Stortinget har besluttet et nytt etisk rammeverk for fondet. Frp støtter forslaget, mens SV frykter en svekkelse av etiske retningslinjer.
Et bredt flertall i Stortinget, bestående av Ap, Frp, Høyre og Sp, er på vei til å endre oljefondets etiske retningslinjer. Målet er å gjøre det vanskeligere å utelukke selskaper, spesielt store teknologiselskaper, for å sikre fondets globale indeksstatus og avkastning. Finansminister Jens Stoltenberg har advart mot konsekvensene av dagens regler.
Finansminister Jens Stoltenberg møtte opposisjonen for å diskutere en skattekommisjon, som han mener er avgjørende for et bredt skatteforlik. Opposisjonen ønsker et «hurtigspor» med direkte forhandlinger i Stortinget, men Stoltenberg nedtoner tidsforskjellen for implementering.
Politisk konsulenter som Ketil Solvik-Olsen og Ingvild Kjerkol ser økte muligheter for å påvirke Stortinget grunnet dets sammensetning. Kritikere frykter at dette gir penger mer innflytelse enn stemmeseddelen, mens konsulentene selv mener de bidrar med nødvendig ekspertise i et komplekst samfunn.
FpU-leder Simen Velle avslører at Sylvi Listhaug er hans date til slottsballet. Artikkelen gir et humoristisk innblikk i politikernes sosiale interaksjoner, inkludert andre politikeres forsøk på å finne en date til arrangementet.
Frp advarer mot politisering av Oljefondet etter forslag fra SV, Rødt, Venstre og MDG om israelinvesteringer. Finansminister Jens Stoltenberg åpner for en gjennomgang av fondets etiske retningslinjer.
Stortinget har startet en omfattende gjennomgang av Oljefondets etiske rammeverk og styring, ettersom fondet på 20 000 milliarder kroner står overfor økende politisk press. Finansminister Jens Stoltenberg foreslo tiltaket for å unngå politisering, da dagens modell knaker i sammenføyningene.
Finansminister Jens Stoltenberg møter økt press etter å ha vært på bokturné i utlandet under budsjettbråket. Han uteble fra Stortingets spørretime, noe opposisjonen kritiserer som manglende respekt og prioritering.
Finansminister Jens Stoltenberg kritiseres av Senterpartiet og Fremskrittspartiet for å prioritere bokturné under budsjettdebatten. Stortingsrepresentanter etterlyser hans tilstedeværelse i Stortinget, spesielt under spørretimen. Statssekretær Sissel Kruse Larsen bekrefter at Stoltenberg er tilbake onsdag, men ikke i spørretimen.
Regjeringens budsjettforslag for 2025 møter kraftig motbør fra både egne rekker og opposisjonen. Ap-ordførere raser over kutt i distriktsordninger, mens Senterpartiet krever et nytt forslag før forhandlinger. Næringslivet og FrP kritiserer manglende skattelettelser og økte avgifter.
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026, som inkluderer billigere strøm for husholdninger og tette skattehull. Samtidig møter budsjettet kritikk for økte utgifter til folketrygden og manglende satsing på enkelte områder.
Regjeringen foreslår å kutte foreldrefradraget fra 25.000 til 15.000 kroner for første barn, og fra 15.000 til 10.000 for barn nummer to. KrF kaller dette et «frontalangrep på familiene» og frykter lavere fødselstall og svekket familieøkonomi, spesielt for sårbare grupper.
Regjeringen presenterer sitt statsbudsjett for 2026 med 579,4 milliarder kroner i oljepengebruk, ment å trygge økonomien og styrke fellesskapet. Opposisjonen, inkludert Rødt, KrF, FrP og Høyre, kritiserer forslaget for kutt i familieordninger, manglende satsing på politi og helse, samt utilstrekkelig kamp mot forskjeller.
Frp-nestleder Hans Andreas Limi uttaler at partiet ikke krever fjerning av formuesskatten i et kommende skatteforlik. De aksepterer å beholde den, men stiller krav om betydelige endringer som økt bunnfradrag og et generelt lavere skatte- og avgiftsnivå.